Kan klemmer, massasje og å holde hender lindre stress?

0
2

Når du er stresset, engstelig eller redd, er fysisk berøring i form av en klem, en ryggstøtt eller bare å holde hender fortsatt det beste alternativet for å trekke deg ut av nedturene. Dette er hva forskere fra Tyskland og Nederland fant etter å ha gjennomgått data fra 137 studier, som inkluderte nesten 13 000 voksne, barn og spedbarn.

Hver studie hadde et talende eksempel på berøringsterapi. En fant at 20-minutters massasje i seks uker hos eldre mennesker med demens bidro til å kontrollere deres aggressive oppførsel og reduserte stressmarkørene i blodet. Massasje ble funnet å lindre angst hos brystkreftpasienter. For tidlig fødte barn følte seg også trygge etter hud-mot-hud-kontakt. Interessant nok ble det funnet å ta på hodet som mest fordelaktig for mental helse. Kort fortalt viste det at konsensuell berøring er grunnleggende for menneskers helse, kommunikasjon og bånd.

HVA ER VITENSKAPET AV BErøringsterapi?

Fysisk berøring har vært medfølelsens eldgamle språk, som ofte blir oversett innen helsevesenet. Likevel har det store terapeutiske fordeler på tvers av ulike aldersgrupper. Berøring aktiverer hjernens orbitofrontale cortex-område, som er knyttet til følelser av belønning og medfølelse. Det aktiverer kroppens vagusnerve, som er intimt involvert i vår medfølende respons. En enkel berøring kan utløse frigjøring av oksytocin, det vi kjenner som “kjærlighetshormonet.”

FOR ET SPEDBORD, HAR ALLE SLAGS BEHØRING BETYDNING

Annonse

I spedbarnsalderen danner taktile opplevelser grunnlaget for emosjonell utvikling. Hud-til-hud-kontakt mellom spedbarn og omsorgsperson fremmer tilknytning og binding. Berøring signaliserer sikkerhet og tillit; det beroliger. Studier har vist at spedbarn som får rikelig fysisk berøring viser reduserte kortisolnivåer, noe som tyder på senking av stress- og angstnivåer. I tillegg stimulerer skånsom berøring frigjøringen av oksytocin, det såkalte “kjærlighetshormonet,” fremme en følelse av trygghet og tillit i forholdet mellom spedbarn og omsorgsperson. Utrolig nok, noen barn med autisme, som antas å hate å bli berørt, elsker faktisk å bli massert av en forelder eller terapeut.

Når barn vokser opp, forblir fysisk berøring medvirkende til deres psykologiske utvikling. Klemmer, kos og lekne interaksjoner formidler følelser av aksept og hengivenhet, øker selvtillit og emosjonell motstandskraft.

TILLITSVERKTØY FOR UNGDOMMER

For ungdommer som navigerer i kompleksiteten til identitet og sosiale relasjoner, gir berøring en følelse av trygghet midt i den tumultariske ungdomstiden. Forskning tyder på at positiv fysisk berøring reduserer symptomer på angst og depresjon i denne aldersgruppen, og fungerer som en buffer mot pubertetens utfordringer. En studie utført av den franske psykologen Nicolas Gueguen har funnet ut at når lærere klapper elever på en vennlig, ikke-seksuell måte, er det tre ganger større sannsynlighet for at elevene snakker i klassen.

VOKSEN BINDING

I voksen alder utvikler betydningen av fysisk berøring seg til intime relasjoner som trives med fysisk intimitet, som fremmer emosjonell hengivenhet og mellommenneskelig tilfredshet. Utover romantiske forhold, fremmer platonisk berøring blant venner og familiemedlemmer følelser av tilknytning og solidaritet.

Annonse

I terapeutiske omgivelser gir praksiser som massasjeterapi store fordeler for individer som takler stress, traumer eller humørsykdommer. Det betyr empati, medfølelse, reduserer smerte hos gravide kvinner og lindrer prenatal depresjon.

I de senere livsstadiene antar fysisk berøring betydning i sammenheng med aldring og kroniske eller dødelige sykdommer. Eldre kan oppleve sosial isolasjon og sensorisk deprivasjon på grunn av deres skrøpelige og sviktende kroppsbygning, noe som gjør berøring desto mer avgjørende for deres velvære. Skånsom håndholding, massasje eller berøringsterapi fra omsorgspersoner har vist seg å redusere følelsen av ensomhet og øke livskvaliteten deres.

Denne helgen kan du prøve berøringsterapien for deg selv og andre. Det mange avfeide som en pseudovitenskap en gang, blir nå sett på som et komplement til konvensjonell terapi. Det fortsetter å være et effektivt atferdsverktøy for mental helsebehandling.

© The Indian Express Pvt Ltd