NITI Aayog arbeidsgruppe foreslår kumøkk, kuurin for å øke organisk materiale i jord

0
66

En NITI Aayog-arbeidsgruppe har observert at organisk materiale tømmes i Indias jordsmonn og anbefalte bruk av kumøkk og kuurin som plantenæringstilskudd i oppdrett.

Arbeidsgruppen, ledet av NITI Aayog-medlem Ramesh Chand, har også anbefalt å utforske muligheten for å integrere kjemisk gjødsel med kumøkk-basert organisk gjødsel (ligner på etanolblanding i petroleumskonsept).

Anbefalt for deg

  • 1Modi angriper Rahul, sier at folk som “stiller indisk demokrati på prøve” fornærmer nasjonen
  • 2Andre del av budsjettøkten fra mandag; Regjeringen sier prioritering av å vedta finanslov
  • 3I Høyesterett motsetter Center seg anerkjennelse av likekjønnede ekteskap

Arbeidsgruppen har gitt disse anbefalingene i sin rapport – ‘Produksjon og markedsføring av organisk gjødsel og biogjødsel med spesielt fokus på å forbedre Gaushalas økonomiske levedyktighet” – som ble utgitt av Chand på fredag.

Rapporten sier: “Indias jordsmonn blir utarmet for organisk materiale. Dersom tilførselen av organisk gjødsel og slike andre kilder til jord ikke økes, vil landet stå overfor alvorlige bærekraftsutfordringer. Å fremme bruk av kumøkkgjødsel vil gå langt for å forbedre gaushalas økonomi, støtte naturlig jordbruk og forbedre bærekraften til landbruket. Derfor bør kumøkk og kuurin oppmuntres til å brukes som plantenæringstilskudd i oppdrett. Det må også settes på plass en nyskapende mekanisme for å pålegge gjødselsalg og produksjonsbyråer å selge uorganisk og organisk gjødsel i et visst forhold. Velferd og departementet for fiskeri, husdyrhold og meieri.

I følge arbeidsgruppens rapport, “Institusjoner i offentlig sektor og parastatale bør ha mandat til å markedsføre organisk gjødsel og biogjødsel produsert av gaushalas. De bør også oppmuntres til å sette opp kumøkkbaserte organiske gjødselanlegg.»

Rapporten anbefaler insentiver for gaushalaer, sier: «Gaushalaer bør finansieres liberalt for å foreta kapitalinvesteringer og driftsutgifter til konsesjonelle priser på renter. Alle tilskudd bør være knyttet til antall kyr (mer vekt bør legges på tørt, reddet eller forlatt storfe).»

Annonse

“Gaushalas bør få hjelp til å skape ytterligere inntektskilder ved å gjøre investeringer i solcelleanlegg på bygningene og soltrær i landet med gaushalas,” legger den til.

“Standardene som er foreskrevet for kumøkkbasert organisk gjødsel i Fertilizer Control Order of the GoI (Government of India) bør revurderes for bredere inkludering av kumøkk og kuurinbaserte produkter. Eksisterende testanlegg for organisk gjødsel, inkludert anbefalinger derav, bør utvides til alle eksisterende og nye formuleringer av produkter basert på kumøkk, heter det.

Arbeidsgruppen har også foreslått en ny portal som Darpan av NITI Aayog for online registrering av alle gaushalaer. “Disse registrerte gaushalaene vil være kvalifisert til å få støtte fra dyrevelferdsstyret,” står det.

Annonse

I følge arbeidsgruppen kan dyrevelferdsstyret i India åpne Pradhan Mantri Pashu Aushadhi Kendra i disse gaushalaene for å løse hull i dyrehelsesektoren. Også National Dairy Development Board kan støtte gaushalas i markedsføring av meieriprodukter og levering av fôr, fôr og etno-veterinærpraksis, heter det.

Rapporten siterer en studie og sier: “De totale kostnadene for å drive en gaushala på 1 000 kyr utgjør 1 18 182 Rs per dag, inkludert land, mens den uten land er rundt Rs 82 475. Undersøkelsen viser at inntektene fra salg av produkter fra gaushalas bare bidrar med 30 prosent, mens resten er bidratt av de samlede kvitteringene fra donasjoner, tilskudd og diverse kilder. Den totale inntekten per dag for en enhet på 1000 kyr er bare 50 074 Rs. Dette etterlater store inntektsgap og gjør gaushalaer økonomisk uoverkommelige.»

Les også

IAF innleder internt system for å identifisere vennlige styrker i kamp

Kongressen utnevner suspendert MP til partiets RS-pisk

< /figure>I Høyesterett motsetter Center seg anerkjennelse av likekjønnede ekteskap

2 namibiske geparder som først ble sluppet ut i naturen i Kuno

Rapporten sier videre: “Gaushalas selv mangler kapasitet til å markedsføre kompost og annen organisk gjødsel produsert av dem, og det er ikke noe organisert marked og kjøper for sine produkter. Offentlige gjødseldistribusjonsbyråer som IFFCO, KRIBHCO og slike statlige byråer bør ha mandat til å markedsføre standardisert organisk gjødsel og biogjødsel produsert av gaushalas.» Arbeidsgruppen foreslår også at gram panchayat bør være involvert i å gi støtte til gaushalas for opprettelse av fôrbank gjennom MNREGA-ordningen.

© The Indian Express (P) Ltd.