Hvor har alle fuglene blitt av?

0
166

Den elegante bøyle kledd med laks og sebra-striper har vært savnet i aksjon (Kreditt: Ranjit Lal)

Den sjette store utryddelseshendelsen er allerede over oss – og skyldes i stor grad våre aktiviteter. Vel, jeg sjekket notatene mine, og til min skrekk oppdaget jeg at flere «små utryddelser» allerede hadde skjedd i den lille skogen min, og her snakker jeg bare om fugler.

På listen står selvfølgelig gråspurver. For ikke lenge siden pleide fortsatt en «relikt»-populasjon å hoppe rundt i hagen fra tid til annen, men jeg har ikke sett dem på en stund nå – de ser ut til å ha blitt erstattet av bittesmå, knirkende krydderfinker, også kjent som skjellete- breasted munias. Hver oktober meldte en herrerødstjar seg ved hageporten og hilste alvorlig på meg, vippet på hodet og skalv med halen før han fløy ned til plenen for å sjekke ut hvilken delikatesse som ble tilbudt. Han har vært fraværende i mange år nå og kan ha gått videre, men fortalte tydeligvis ikke om sin private hemmelige hage. Hvite vipstjerter som pleide å slentre rundt på den store felles plenen som en konvensjon av velstående utleiere, gjør det ikke lenger, og den fornemme bøylen kledd i laks og sebrastriper mangler også i aksjon. Fraværende er også den lille gråhodede kanarifluesnapperen som pleide å sitte på kirkegårdsmuren og dykke ned etter insekter.

En gentleman rødstjert ville vippe med hodet og hilse på oss før vi flyr ned til plenen for å sjekke ut hvilken delikatesse som ble tilbudt; han mangler også (Kreditt: Ranjit Lal)

Mens familier av jungelbabler heldigvis fortsatt er der, har deres større fettere, de store grå bablerne forsvunnet og den vanlige bableren hvis rop er som en fotballdommerfløyte (som drev hundene mine)nøtter), har også gått. Også i år har jeg lagt merke til at krageduen – den blekbeige duen med et overpudret ansikt og svart krage ikke lenger spirerer opp mot himmelen og går ned, kaller og markerer territoriet sitt. Roseringede parakitter skriker fortsatt og klovner og raketter om stedet, og liver opp ting, men deres vakre søskenbarn, de plommehodede parakittene med sine spørrende “tooi-tooi”-fløyter har også forsvunnet.

LES OGSÅ |'Go bor på månen,» sier Mother Nature

Skredderfugler, og roper som valgmenn på 120 desibel, hopper fortsatt begeistret på bougainvilleaen utenfor soverommet mitt, men deres slanke søskenbarn, ashy prinias, så smarte i sine grå og rødbrun og som foretrekker å hoppe rundt i bunnen av hekkene, gjør det ikke lenger.

Best of Express Premium

Premium

Hvilke FPIer’ markedsutgang betyr

Premium

UPSC Key-23. juni 2022: Kjenn til relevansen av “Surya Nutan” for ‘Agr…

Premium

Rebel Sena-ledere, MLA-er i Eknath Shinde-leiren mot ED, IT-varme: Sarnai…

Premium

Forklart: Hvordan Khalistani-propaganda kostet en kanal lisensen i UKMore Premium Stories >>

For mange år siden hekket et par hvitørede løker, så nydelige med solskinnsbunnen, i hagehekken en gang, men aldri etter det. Jeg tror de foretrekker tørrere habitater enn godt vannede hager i Delhi. Fra omtrent en måned før monsunen, Jeg holder et øre for det ringende, frydefulle ropet til jakobingjøken, som tidligere ble kalt krattgjøken, som skal signalisere begynnelsen av regnet, men som egentlig ikke har gjort det de siste årene. (De har imidlertid blitt rapportert fra andre deler av Delhi.)

Rariteter, som den praktfulle ormeørnen, ville gjøre et stopp på Nicholson-kirkegården ved siden av hver oktober eller november på vei dit den tilbrakte den kommende vinteren: ikke lenger. De glade familiene til grå rapphøns (francolin) som slentret rundt eller sto på tå og ropte «pateela! pateela! pateela» (eller Kapil-Dev, Kapil-Dev, Kapil-Dev!’) enten blitt spist eller har migrert til Quidsia-hagene over veien. Nydelige ting som den lille minivetten er for lengst borte også.

Faktisk, da vi først slo oss ned her, brukte jeg timer på å sitte på kjøleren på balkongen min og se på fuglene på Nicholson Cemetery ved siden av og laget en liste av over 60 arter; Jeg lurer nå på om det i det hele tatt ville vært halvparten av det antallet.

På Ridge i nærheten, hvor jeg gikk i rundt 30 år (til makak-diktaturet tok fullstendig over), har det vært fugler som også er AWOL. Den skumle (den gang) serpentindammen pleide å tiltrekke seg det underverkene, paradisfluesnapperen, både i full avlsantrekk i mars og så igjen casuals etter avl (minus pelshaler) i juli. Den vanlige (egentlig ikke så vanlige) isfuglen med safirhode og rygg, og ild-oransje bryst pleide å fiske i dammen – et tegn på at vannet var rent: nå borte, selvfølgelig.

De plommehodede parakittene med sine spørrende “tooi-tooi”-fløyter har forsvunnet. (Kreditt: Ranjit Lal)

Disse fraværene gir deg en følelse av redsel i magegropen, som om de er varsel om verre som kommer. Så jeg antar at det er bedre å sette pris på fuglene som har stukket den ut og som ser ut til å ha gjort det bra for seg selv: barbetene(spesielt brunhodet) ser ut til å trives, og jeg vet at det er en familie av shikraer som jakter på kirkegården sammen med klaner av flekkugler.

LES OGSÅ |Finnes det aleneforeldre i dyreriket?

For noen dager siden satt en hornfuglunge på håndkleet på balkongen min og besøkte igjen i morges. Solfugler og løker (både rødhårede og rødblåste) florerer. En haug med monokle-bærende hvite øyne inspiserte bougainvilleaen grundig, ganske nylig, og i april ringte det ringende «kil-lil-kil-lil»-ropet til den hvitstrupede isfuglen gjennom kirkegården, noe som indikerte at kanskje et sted der, fuglene hekket. Koelene blir demente og vekker deg uten skam kl. 03.00, det samme gjør påfuglene som spankulerer rundt i disse dager, og slenger etter seg med juvelbesatte kapper. Et par hysteriske rødviper har hekket på terrassen: en sto vakt ved kanten av terrassen hver morgen, og bøyde hodet på denne og den måten for potensiell fare fra alle retninger.

Salim Ali alltid understreket viktigheten av å føre feltnotater, og jeg er glad for at jeg har gjort det. Ellers ville disse fuglene bare ha sluppet ut av mitt sillignende minne ubemerket og umerket. Det store truende spørsmålet for mange av dem gjenstår selvfølgelig, hvorfor har de forsvunnet?

Ekspressabonnement Sjekk ut spesialprisene våre for internasjonale lesere når tilbudet varer Abonner nå