Forklart: “Krigen mot narkotika” og hvordan verden justerer sin respons

0
97

Guwahati: Arbeidere plasserer beslaglagte narkotiske stoffer og psykotrope stoffer i en ovn, for deres forbrenning i nærvær av finansminister Nirmala Sitharaman, i anledning 'Drug Destruction Day' , i Guwahati, onsdag 8. juni 2022. (PTI-bilde)

Den kanadiske regjeringen har besluttet å tillate provinsen British Columbia (BC) å avkriminalisere besittelse av en liten mengde ulovlige stoffer i 3 år på eksperimentell basis. Pilotprosjektet starter 31. januar 2023. Med økende overdosedødsfall i provinsen håper man at ved å eliminere straffereaksjoner vil det være en reduksjon av frykt og skam for brukere som trenger medisinsk hjelp.

Canadas trekk er det siste av rekken av justeringer av politikk som enten vurderes eller utføres av forskjellige land for å omjustere responsen deres i den pågående globale krigen mot narkotika.

Hva er “krigen mot narkotika”?

I 1971 holdt USAs daværende president Richard Nixon en pressekonferanse og erklærte narkotikamisbruk som folkefiende nummer én. Han sa at “en ny offensiv” var påkrevd, som ville være “verdensomspennende”. Ti år tidligere hadde FN vedtatt Single Convention on Narcotic Drugs som forsøkte å forby produksjon og levering av ulike stoffer gjennom internasjonalt samarbeid.

Best of Express PremiumPremium

‘Det er en absolutt glede’: Metaverse feirer inkludering…

Premium

Gjennomsnittlig mattepoengsum for førsteårs ingeniørstudenter under 40 %: AICTE

Premium

Forklart: Håndtering av type 1-diabetesPremium

Ærbødighet fra tilhengere av én religion for vismenn og seere av en annen…Flere Premium-historier >> Best of Explained

Klikk her for mer

Dette markerte starten på en global kampanje for å utrydde bruken av ulovlige stoffer og produksjonen av det, kalt 'krigen mot narkotika'.

Kjernen i denne kampanjen lå ideen om at forbud mot narkotika ville redusere forbruket. . Ved å kriminalisere narkotika og sette i gang harde straffereaksjoner mot mennesker involvert i bruk, produksjon og spredning, ville verden effektivt bli kvitt narkotika.

Hvem vinner denne krigen?

I løpet av de siste tiårene har det vært en økende følelse om at krigen mot narkotika har mislyktes i å begrense tilgangen eller forbruket av narkotika.

I en rapport fra 2011 uttalte Global Commission on Drug Policy: «Den globale krig mot narkotika har mislyktes, med ødeleggende konsekvenser for enkeltpersoner og samfunn over hele verden.»

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Rapporten hevdet at i perioden som en slik kampanje har vært i spill, har ikke det globale markedet for illegale rusmidler blitt begrenset, men i realiteten vokst. I data samlet inn av FN økte det globale forbruket av opiater, kokain og marjiuana med henholdsvis 34,5 %, 27 % og 8 % mellom 1998-2008.

Følelsen ble gjentatt i en rapport fra 2018 av International Drug Policy Consortium (IDPC). Rapporten uttalte at mellom 2008 og 2018 hadde narkotikarelaterte dødsfall økt globalt med 145 %.

Det har også vært en jevn økning i massefengsling og uforholdsmessige straffer. I følge den samme IDPC-rapporten fra 2018 blir 1 av 5 fanger over hele verden arrestert for narkotikaforbrytelser, hvorav 83 % sitter i fengsel for bruk av narkotika eller besittelse til personlig bruk.

Hvordan er verden -justering av responsen?

I løpet av de siste årene har flere land vendt seg bort fra forbudte narkotikastrategier og introduserer alternativ politikk i stedet.

Det har vært en endring i holdning rundt om i verden til marihuana, og mange mener det er mindre skadelig enn tidligere forestilt.

Uruguay og Canada legaliserte for eksempel rekreasjonsbruk av marihuana i henholdsvis 2013 og 2018.

Andre har forsøkt å avkriminalisere narkotikabruk ved å fjerne straffesanksjoner mot forskjellige ulovlige stoffer ved å foreskrive spesifikke mengder.

I 2001 endret Portugal statusen som ulovlig for besittelse av narkotika til personlig bruk fra kriminell til administrativ. I stedet for å bli arrestert, ble det bestemt at brukere skulle få en advarsel, en liten bot eller bli tatt med til en lege eller sosialarbeider for behandling og skadereduksjon, som rapportert av The Guardian.

I I 2016 erklærte Canadas British Columbia en folkehelsenødsituasjon på grunn av skyhøye overdosedødsfall. I følge BBC har over 9 000 mennesker dødd av overdoser i BC siden 2016. Nå ønsker provinsen å eksperimentere med å legalisere personlig bruk av all narkotika i 3 år.

Selv om de ulovlige stoffene ikke vil bli legalisert, vil ikke voksne som har en total mengde på 2,5 g kokain, metamfetamin, opioider og MDMA bli arrestert, siktet eller beslaglagt narkotika.

Å kalle rusmisbruk for en folkehelse sak og ikke et kriminelt et, sa Sheila Malcolmson, BCs minister for mental helse og avhengighet i forrige måned, “Ved å avkriminalisere mennesker som bruker narkotika, vil vi bryte ned stigmaet som stopper folk fra å få tilgang til livreddende støtte og service.»

Mens landet kjemper mot den russiske invasjonen, har Ukraina godkjent et utkast til lovforslag (7. juni) for å legalisere cannabisbruk til medisinske formål for å hjelpe innbyggerne med å bekjempe «en massiv økning i psykologisk skade og nød».

I juni 9, Thailand legaliserte dyrking av marihuana i et forsøk på å gjøre cannabis til en kontantavling. Med sin velutviklede medisinske turismeindustri og tropiske klima som er ideelt for dyrking av cannabis, prøver Thailand, ifølge en AP-rapport, å gjøre et sprut på markedet for medisinsk marihuana.

Hva med India?

I India er narkotikabruk eller besittelse en straffbar handling. Loven om narkotiske stoffer og psykotrope stoffer (NDPS) fra 1985 er hovedlovgivningen som omhandler narkotika og handel med disse.

Foreløpig vedtar NDPS-loven kun en reformativ tilnærming til rusavhengige. Det gir rusavhengige immunitet mot straffeforfølgelse og fengsel (hvis de blir funnet skyldige) hvis de melder seg frivillig til å gjennomgå behandling og rehabilitering. Det er imidlertid ingen bestemmelse om lettelse eller fritak for for eksempel førstegangsbrukere eller fritidsbrukere.

§ 27 i NDPS-loven foreskriver fengsel inntil ett år eller en bot på inntil Rs 20 000, eller begge deler, for inntak av narkotika eller psykotrope stoffer. Den skiller ikke mellom rusavhengige, førstegangsbrukere og fritidsbrukere. Dette var avsnittet som ble påberopt i den nylige arrestasjonen av skuespilleren Shah Rukh Khans sønn.

Kritikere av loven påpeker at selv om NDPS krever at politiet skal målrette narkotikahandel, er det slutt- brukere som er mer berørt.

I følge en rapport publisert av Vidhi Center for Legal Policy i 2020, utgjorde arrestasjoner for personlig forbruk 97,7 % av NDPS-sakene i Maharashtra i 2017, og 97,3 % i 2018.< /p>

I fjor anbefalte Union Ministry of Social Justice and Empowerment en mer human tilnærming, unngå fengsel, for narkotikabrukere og rusavhengige. Dette ble foreslått etter at Department of Revenue – NDPS Acts nodale administrative myndighet – hadde bedt flere departementer og avdelinger om å foreslå endringer i loven.