Sanjiv Bajaj: “Trenger i likhet med GST Council en plattform for å sortere senter-statsspørsmål på land, energi, arbeidskraft”

Nyvalgt CII-president Sanjiv Bajaj sier at som et land er India forberedt på vekst og investeringer, og tegn på fornyet aktivitet er synlige på tvers av flere sektorer, som råvarer, konstruksjon, transport, eiendom. I et samspill med Pranav Mukul og Anil Sasi, flagger Bajaj – styreleder og administrerende direktør i Bajaj Finserv Ltd, holdingkonsernselskapet for alle finanstjenestevirksomhetene til Bajaj-gruppen – inflasjon som en bekymring og oppfordrer til smart regulering fra RBI. slik at innovasjonen i finanssektoren ikke hemmes. Redigerte utdrag:

Vi legger bak oss en fase som ble sett på som gunstig på grunn av flere faktorer, inkludert likviditetspresset fra globale sentralbanker, lav inflasjon osv., for nå å gå inn i et mer utfordrende forretningsmiljø. Hvordan ser industrien på overgangen?

Du må se på det for å forstå hva som var sykdommen og hva som var midlet. Sykdommen var pandemien og de relaterte sjokkene. Verden og nasjonen går inn i flere nedstengninger – forstyrrelsen i forsyningskjedene, tapet av sysselsetting, spesielt i den laveste uformelle enden. Sykdommen var et fullstendig kaos i økonomisk aktivitet. Løsningen var å gi ekstra likviditet og backstop til MSME, ikke fordi de ikke er konkurransedyktige, men fordi de ikke kan åpne butikkene sine. Midlet gikk ut på å kutte renten fordi det ikke var etterspørsel. Folk som hadde penger sparte det også til sykehusinnleggelse osv. I løpet av de siste to årene har vi som land kommet opp i fart med vaksinasjon. Situasjonen nå er at de tidlige problemene gradvis forsvinner. Som et land er vi klar for betydelig vekst og investeringer, og vi har begynt å se det i enkelte sektorer på den private siden, råvarer, konstruksjon, transport, eiendom. Men så skjedde krigen, og det var en annen sykdom. Så midlet ble skjøvet ut en stund til. Vi begynner nå å se en viss grad av normalisering. Dels fordi pandemien er i kontroll, dels fordi en ny sykdom har oppstått – inflasjon. Det er to sider ved inflasjon – det er en etterspørselsside og en tilbudsside. På tilbudssiden er det mindre som enhver pengepolitikk kan gjøre med. Men på etterspørselssiden kan det. Så med rentene som snur, vil det forhåpentligvis få inflasjonen ned. De to viktigste kostnadsdriverne er drivstoffpriser og matvarepriser. Drivstoffprisene, de siste årene, da prisene var lave, har regjeringen tatt opp avgiftene deres. Vårt forslag til dem nå er at fordi prisene nå er høye, på en samarbeidsmåte hvis senteret og statene kan jobbe for å kutte skattene, vil det hjelpe lommen til den vanlige mannen. Kuren nå er den langsomme abstinensen ettersom sykdommen også kommer ned. Selvfølgelig er krigen fortsatt en ukjent, men forhåpentligvis vil den nå en slags balanse hvis den ikke blir fullstendig sortert ut.

https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png

< sterk>Blir kapasitetsutvidelsen påvirket fremover på grunn av høyere pengekostnader? Og hva bør være bransjens strategi for å håndtere høyere renter uten å forstyrre vekstdynamikken?

Best of Express Premium

Premium

Inflasjon øker, FMCG-bedrifter øker ratene, reduserer pakkevolum og vekt

Premium

Forklart: Lucknow’s Laxman-tilkobling, og en stor moske innebygd…

Premium

‘Pigeon lukker øynene når katten avanserer’: 1991 Lok Sabha, når Um. ..Premium

Hvordan Girish Karnad’s ikoniske skuespill har redefinert indisk teaterFlere premiumhistorier >>

Rentescenarioet er faktisk fortsatt veldig godartet. Det er fortsatt veldig lavt, selv om vi er på en stigende trend. Når det gjelder bedrifter, ville du i løpet av de siste 2-3 årene, da vi var i et scenario med høy likviditet og lave renter – i en normal syklus uten ekstern usikkerhet – sett den nye investeringssyklusen komme inn fordi det er når penger er lett tilgjengelig og kapasitet kommer inn. Men i dette tilfellet, fordi etterspørselen er et spørsmålstegn, så du faktisk nedbelåning på tvers av bransjer. Det er slik du begynner å se en investeringssyklus nå. Det skjer 70-72 prosent kapasitetsutnyttelse; i de kommende kvartalene vil du se at flere sektorer begynner å investere så lenge det ytre miljøet er rimelig. Volatilitet er det som skaper tap i tillit. Noen av renteøkningene som er planlagt, jeg ser ikke at de kommer i veien for den enorme etterspørselsmuligheten. De siste kvartalene har vi også begynt å se at en rekke selskaper som har tatt en stor del av de økende innsatskostnadene nå begynner å velte disse kostnadene videre. Det er derfor vi også ser prisstigninger på sluttprodukter. Noen av disse renteøkningene vil også bidra til å lindre marginpresset.

Vi har også vært vitne til en dikotomi i hvordan den organiserte sektoren og den uformelle sektoren har motstått pandemisk sjokk. Også India-historien har stort sett vært en forbrukshistorie, mens mye av tiltakene som ble tatt inn for å håndtere pandemien var tiltak på tilbudssiden. Ser du at disse to faktorene spiller ut fremover?

I urbane India, veldig tydelig når den nye investeringssyklusen kommer inn, bør den bidra til å skape arbeidsplasser og med lønn. Dikotomien var der i de formelle og uformelle virksomhetene. I de formelle virksomhetene, hvis du ser på funksjonærer, var det nesten ingen som mistet jobben. Kanskje de ikke har fått store lønnsøkninger de siste to årene – det har også begynt å skje ettersom etterspørselen har begynt å komme tilbake de siste par kvartalene. I tillegg har vi blitt en svært betydelig forbruksøkonomi de siste 20 årene. Vi må huske på at vi også er en økonomi med rekordeksport i fjor, og det er derfor fokuset bør fortsette å bygge det. Slik at vi med årene blir en økonomi med flere spisser som ikke er begrenset til én kilde til etterspørsel. For den uformelle sektoren vil en ansatt-tilknyttet insentivordning bidra til å skape millioner av arbeidsplasser. Turisme kan for eksempel skape 40-50 millioner arbeidsplasser i løpet av de neste 5-7 årene. Du formaliserer også jobber. Jeg tror, ​​for urbane India, bør dette være fokus. Når det gjelder landlige India, vil bondens gårdsinntekt være bra jo høyere MSP-er med godt landbruk. Utfordringen ligger i ikke-gårdssegmentet og deres inntekter, og de vil fortsette å trenge statlig støtte en stund til. En del mennesker har forlatt urbane India de siste årene og reist hjem, men ettersom urbane India begynner å ta seg opp igjen, vil folk begynne å migrere tilbake.

Når vi beveger oss mot et høyere renteregime , ser du problemet med at NPA-er kommer tilbake igjen?

På grunn av nedstengningene og pandemien kunne de fleste ikke jobbe og betale EMI-er, det var derfor moratoriet skjedde, og i lavrenteregimet begynte långivere å sørge for dårlig gjeld. Som du kan se, har långivere av god kvalitet som sørget for det begynt å skrive tilbake nå. Etter hvert som ting blir normalisert, forsvinner årsaken til å utsette EMI-betalinger. Det er ingen grunn til å tro at selskaper som de siste årene har sørget tilstrekkelig for potensielle tap, ikke vil vise bedre tall. Vi ser det allerede for mange långivere av god kvalitet i fjerde kvartal. Det er et årsak og virkning-problem – ettersom årsaken blir løst, vil effekten naturlig forsvinne.

Hvor ille er denne kraftsituasjonen som utspiller seg for industrien? Er det også bekymring for at det er en oppbygging av fornybar energi, når det gjelder NPAer, med en rekke stater som sier opp kraftkjøpsavtaler inngått med grønne utviklere?

Den nåværende utfordringen på kraft er mer å gjøre med den plutselige hetebølgen. Hele forsyningskjeden for råvarer som kull blir en langsiktig kompleks forsyningskjede, og du kan plutselig endre kapasitet. For det andre, når vi går inn i monsuner, blir lagring et problem. Automatisk blir balansering av bestandene en utfordring for planter. Så tydelig at alle ble overrasket over intensiteten av hetebølgen. Jeg vil se dette som et akutt fenomen og ikke et som nødvendigvis er noe som kunne vært forventet. Men gitt at dette har skjedd, og klimaendringer er en realitet, hvordan skal vi planlegge for det ekstra lageret og lagringen er noe vi må tenke på. For det andre spørsmålet om overgang til renere energi – retningen er veldig klar, men overgangen må være veldig robust. Vi ser i Europa nå, på grunn av overavhengighet av Russland for energi, at det skader dem nå stort. Mange av dem har lagt ned sine konvensjonelle kraftverk. Denne planleggingen må gjøres veldig gjennomtenkt. Det må være en innsats mellom Center og statene, og vi håper at de kan samarbeide om dette og få på plass en sterk overgangsplan i løpet av det neste tiåret eller mer. Dette er et av forslagene vi ønsker å komme med til regjeringen — GST-rådet har vist at uavhengig av dine politiske hensyn, kan folk samarbeide og finne felles grunnlag som gir mening for landet.

Det betyr ikke at alle kan få alt hele tiden, men det ender opp med å balansere seg selv. Hvorfor ikke ha et tilsvarende råd for tre kritiske ting som næringen trenger — jord, energi og arbeidskraft. Hvis vi kan sortere disse tre tingene mellom senteret og statene med klare retningslinjer og retningslinjer, vil det gjøre det enklere å gjøre forretninger enormt mye.

Det krever helt klart en viss snakk mellom senteret og statene og vi ser i økende grad friksjonspunkter mellom de to. Hvor mye av et problem er det på grunnleggende områder der det er overlappende jurisdiksjon?

Hver gang en ny pave blir valgt, går de inn i et rom og sier at med mindre vi ser hvit røyk komme ut av skorsteinen, kan du ikke gå ut. Det har fungert veldig bra for GST, og det kan gjøres her også. Politiske hensyn er der, men når du setter erfarne politikere sammen, og hvis det er en klar intensjon, er det ingen grunn … de ender opp med å dra nytte av det.

For finanssektoren, er det en bekymring angående ubalanse mellom reguleringer for banknæringen og de for fintechs?

Når du ser på fintech, er det to kategorier: de som samhandler med forbrukere og de som samhandler med bedrifter. De som samhandler med forbrukeren, de fleste ender bare opp med å distribuere finansielle produkter. De selger ned disse produktene til banker og forsikringsselskaper som kan holde dem. Det er noen som bygger evner til å holde lånene selv – de trenger en NBFC-lisens slik at de automatisk er underlagt forskrifter. Det vi trenger er å oppmuntre til innovasjon, men å sikre at det er en grad av forsiktighet som overvåker tilsynet som skjer slik at sluttkunden er beskyttet. Så en viss mengde smart regulering kreves av sentralbanken. Men det må gjøres med omtanke slik at innovasjonen ikke hindres. Verden endrer seg dramatisk, og mange av disse smarte startupene viser oss måter å gjøre ting på som vi aldri visste kunne gjøres før. Gjennomtenkt overvåking fra sentralbanken vil ikke bare sikre at kundene er beskyttet, men vil også muliggjøre etablering av mer robuste virksomheter og oppstarter.

Enkelte nye områder ser momentum, kryptovalutaer eller elbiler, for eksempel, hvor mye av en begrensning er det at det er mangel på politisk klarhet om hvordan man skal gå videre?

Det er veldig reelt at regulering følger innovasjon. Det som er viktig er at om ikke regulatoren eller regjeringen bør forby noe nytt som en første reaksjon. Det bør være å overvåke, forstå og skape læringsmiljøer som RBI eller IRDAI har, der disse innovasjonene kan overvåkes. De fleste innovasjoner vil ha positive så vel som negative sider. Hvis du ser på krypto, er det svarte penger-bevegelser, terrorfinansiering, etc, som helt klart er uønsket. De kan også ende opp med å skape et visst nivå av volatilitet i det formelle pengesystemet. Det er veldig viktig å tenke gjennom hvordan de skal overvåkes. Vårt forslag som CII ville være å ikke gjøre et direkte forbud. Overvåk dette, sett opp de riktige mekanismene for å prøve dem ut i sandkassemiljø.