Senter sier nei til CJI-plan for nasjonalt infrastrukturpanel, jobber for pensjonerte HC-dommere

0
119

Sjefministre under arrangementet på lørdag. Praveen Khanna

To forslag fra Chief Justice of India N V Ramana fant ikke nåde hos senteret – og noen BJP-styrte stater – på konferansen for Chief Justices and Chief Ministre lørdag: en lovpålagt myndighet på nasjonalt nivå for infrastruktur utvikling for rettsvesenet; og en plan om å utnevne pensjonerte høyesterettsdommere på ad hoc-basis for å løse problemet med mangel på benken.

I stedet ble det enighet om å opprette organer på statlig nivå for å imøtekomme domstolenes infrastrukturelle behov. Senteret gikk også med på å vurdere bevilgningen av en engangs ekstra økonomisk bistand til infrastrukturutvikling til stater etter noen innledende forbehold.

Kilder sa CJI Ramana hadde foreslått at en CJI-ledet National Judicial Infrastructure Development Authority of India bli satt opp på nasjonalt nivå og en lignende mekanisme ledet av høyesteretts sjefdommere i statene. Noen opposisjonsstyrte stater som Kerala påpekte at en mekanisme uten å gå inn i statenes rettigheter var akseptabel.

https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png Mer fra Political Pulse

Klikk her for mer

Chhattisgarhs sjefsminister Bhupesh Baghel sa at han ikke hadde noen innvendinger mot forslaget, men hevdet at en slik myndighet ikke ville være nødvendig hvis senteret gir midler til infrastrukturutvikling av distriktsdomstolene.

Best av Express Premium

Premium

ExplainSpeaking: 11 diagrammer fra RBI som forklare indisk økonomisk fortid, pr…Premium

Horoskop i dag, 2. mai 2022: Vekten, Væren, Fiskene og andre tegn — sjekk…Premium

Departementene får opplæring i et nytt dashbord: 'PM Speech Tracker'

< img src="https://images.indianexpress.com/2022/05/trading.jpg?resize=450,250" />Premium

Rekordandel av innenlandske investorer i børsnoterte selskaperFlere premiumhistorier >>

Minister for unionsrett Kiren Rijiju skal imidlertid ha protestert og sagt at det ikke var behov for en slik spesiell mekanisme. Han skal ha hevdet at senteret bevilget midler og at ledelsen ville implementere utviklingen av infrastruktur. Noen BJP-styrte stater inntok en lignende holdning.

Forskjellene førte til lange diskusjoner hvoretter forslaget ble trukket tilbake. Men en mekanisme på statlig nivå vil bli satt opp, ledet av enten statsministeren eller hans representant og høyesterettssjefen, for å overvåke bruken av midler, implementering og oppfølgingstiltak.

På en felles pressekonferanse med CJI Ramana på slutten av dagens møte sa unionsrettsminister Kiren Rijiju: «Jeg er glad for at sjefsministrene og sjefsdommerne har blitt enige om at organet skal opprettes på statlig nivå med involvering av de ærede sjefsministrene og sjefsdommerne, eller deres nominerte … vi er klare til å hjelpe delstatsregjeringene med å skape rettslig infrastruktur på statlig nivå, spesielt for distriktsdomstolene, lavere rettsvesen….”

Best av Forklart

Klikk her for mer

CJI sa at møtet diskuterte opprettelsen av infrastrukturmyndigheten som han hadde foreslått i brevet sitt datert 10. oktober 2021.

Han la til at møtet hadde vedtatt to resolusjoner fredag, hvorav den ene var at “National Judicial Infrastructure Authority of India sammen med komplementære statlige organer opprettes som spesialforetak som vil fungere som sjefskoordinator så vel som drivkraft for utvidelse, opprettelse av rettsinstanser. infrastruktur i henhold til forslagene sendt av ærede sjefsjef i India til unionsregjeringen.” “Etter diskusjoner var det nær enstemmighet blant statsministerne i å vedta de nevnte to resolusjonene fra sjefsdommerkonferansen knyttet til slike organer som skal opprettes på statlig nivå… Imidlertid var det forslag om å inkludere sjefsminister eller nominert i organet ved statlig nivå. De fleste av statene har gått med på å ta i bruk denne modellen…», sa han.

Et annet spørsmål som dukket opp var utnevnelsen av pensjonerte høyesterettsdommere på ad hoc-basis for å ta opp mangelen på dommere. Senteret protesterte også mot dette forslaget, hvoretter saken ble utsatt.

Kilder sa at så mange som 388 stillinger som høyesterettsdommere står ledige. I Ahmedabad High Court er det 66 ledige stillinger; etterfulgt av 37 i Bombay High Court; 37 i Punjab og Haryana High Court; 33 i Calcutta High Court; 26 i Patna High Court, 25 i Delhi High Court og 24 i Rajasthan High Court.

Senteret skal ha sagt at det tidligere har fortalt Høyesterett at det ikke går inn for å utnevne ad hoc-dommere å fylle opp ledige stillinger. Det alternativet kan ses på hvis arbeidsbelastningen er høy selv etter å ha fylt opp alle ledige stillinger.

Kilder sa at utnevnelsen av høyesterettsdommere også kom opp til diskusjon med rettsvesenet og påpekte at utnevnelsen bør gjøres innen en spesifisert tidsramme på grunnlag av dommen fra 1993 i Supreme Court Advocates-on-Record Association og Another vs Union av India-saken og en dom fra 2008.

Når det gjelder avhengighet av saker, sa kilder at Vest-Bengals sjefsminister Mamata Banerjee påpekte at et stort antall politisk motiverte PIL-er blir anlagt mot regjeringen i Calcutta High Court på oppdrag fra et politisk parti, og tar bort den verdifulle tiden av Court.

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Baghel påpekte at det burde være bedre dialog (behtar samvad) mellom sjefsministre og sjefsdommer. Han sa at alle problemer bare kan løses gjennom dialog og samtale.

Sjefministre for Punjab og Haryana Bhagwant Mann og ML Khattar henviste til behovet for å etablere separate høyeste domstoler for de to statene — i selve Chandigarh.

Madhya Pradesh-sjefsminister Shivraj Singh Chouhan foreslo å opprette et organ på panchayat-nivå for å løse problemer for å ta opp spørsmålet om avhengighet. Kerala lovminister P Rajeeve påpekte at staten ikke har mottatt noen økonomisk støtte fra finanskommisjonen for digitalisering av High Court og underordnede domstoler. Han krevde at senteret bevilget midler til statene til slike formål.

(Med Ananthakrishnan G)