FIL – På dette bildet utgitt av Kinas Xinhua News Agency, møtes president Thomas Bach, til venstre for Den internasjonale olympiske komité (IOC), og Kinas president Xi Jinping på Diaoyutai State Guesthouse i Beijing, Tirsdag 25. januar 2022. (Yao Dawei/Xinhua via AP, fil)
Sist gang OL kom til Kina, hadde han tilsyn med hele bestrebelsen. Nå er lekene tilbake, og denne gangen styrer Xi Jinping hele nasjonen.
Den kinesiske presidenten som er vertskap for et vinter-OL beleiret av klager på menneskerettighetsbrudd, har endret tradisjonen til å gjenopprette sterkmannstyret i Kina og stramme kommunistpartiets kontroll over økonomien og samfunnet.
Xi var ansvarlig for sommer-OL 2008 i Beijing som fungerte som en “coming-out party” for Kina som en økonomisk og politisk kraft.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Som andregenerasjons medlem av partieliten, ble Xi generalsekretær for partiet i 2012. Han tok den seremonielle tittelen president neste år.
Xi tilbrakte sin første femårsperiode på toppen av partiet. seg selv Kinas sterkeste leder i hvert fall siden Deng Xiaoping på 1980-tallet.
Xi ble kalt “formann for alt” etter at han satte seg til ansvar for økonomi, propaganda og andre store funksjoner. Det snudde en konsensus for den regjerende indre sirkelen om å unngå maktkamper ved å dele beslutningstaking.
Kinas president Xi Jinping er sett på en skjerm ved en stand som promoterer vintersport i forkant av vinter-OL i Beijing 2022 under China International Fair for Trade in Services i Beijing, Kina 5. september , 2021.(AP, fil)
Partiet knuser pro-demokrati og annen aktivisme og strammer inn kontrollen over næringslivet og samfunnet. Det har utvidet overvåking av Kinas 1,4 milliarder mennesker og kontroll over virksomhet, kultur, utdanning og religion.
Et sosialt kredittsystem sporer hver person og bedrift og straffer overtredelser fra forurensning til forsøpling.
p>
Xis oppgang faller sammen med økt selvsikkerhet i utlandet etter tre tiår med Kina som holdt hodet nede for å fokusere på økonomisk utvikling.
Xi vil at Kina skal være “det største landet på jorden, mye beundret og derfor fulgt,” sa Steve Tsang, en kinesisk politikkspesialist ved School of Oriental and African Studies i London.
“Verden der Kina er topphund er en verden der autoritarisme er trygg,” sa Tsang. Demokratier “vil trenge å kjenne sin plass.”
Født i Beijing i 1953, nøt Xi en privilegert ungdom som den andre sønnen til Xi Zhongxun, en tidligere visepremier og geriljasjef i borgerkrigen som brakte Mao Zedongs kommunistiske opprørere til makten i 1949.
Som 15-åring ble Xi Jinping sendt til Shaanxi-provinsen på landsbygda i 1969 som en del av Maos kampanje for å få utdannede urbane unge mennesker til å lære av bønder. Xi ble tatt i forsøk på å snike seg tilbake til den kinesiske hovedstaden og returnerte til Shaanxi for å grave vanningsgrøfter.
“Kniver slipes på steinen. Mennesker raffineres gjennom motgang,” Xi fortalte et kinesisk magasin i 2001. “Når jeg senere støtt på problemer, ville jeg bare tenke på hvor vanskelig det hadde vært å få ting gjort den gang, og ingenting ville da virke vanskelig.”
Et bilde fra 1988 levert av Kinas nyhetsbyrå Xinhua viser kommunistpartiets leder Xi Jinping, til høyre , daværende sekretær for Ningde Prefecture Committee i Kinas kommunistiske parti, og deltok i gårdsarbeid under etterforskningen hans på landsbygda. (AP, File)
Beijing presser på for en større rolle i å administrere handel og globale anliggender for å matche statusen som den nest største økonomien.
Den har motarbeidet Japan, India og andre naboer ved å prøve å skremme Taiwan – øydemokratiet som det regjerende partiet sier tilhører Kina – og ved å presse på krav til omstridte deler av Sør- og Øst-Kinahavet og Himalaya.
< Partiet har avsluttet grensene for utenlandsk eierskap i bilindustrien og gjort andre markedsåpningsendringer. Men den har erklært statseide selskaper som dominerer olje, bank og andre næringer som “kjernen i økonomien.”
Beijing presser suksesser i den private sektor som Alibaba Group, verdens største e-handelsselskap, for å omdirigere milliarder av dollar til nasjonalistiske initiativer, inkludert å gjøre Kina til en “teknologimakt” og redusere avhengigheten av USA, Japan og andre leverandører ved å utvikle prosessorbrikker og andre produkter.
Dette, kombinert med amerikanske og europeiske fortauskanter av kinesisk tilgang til teknologi på grunn av sikkerhetsfrykt, gir næring til angsten for at global industri kan frakobles eller splittes i markeder med inkompatible bil-, telekom- og andre produkter. Det vil øke kostnadene og senke innovasjonen.
Les også |I forkant av vinter-OL går Kina for å oppheve dissens.
Xi, 68, ser ut til å bryte med tradisjonen igjen ved å forfølge en tredje periode som partileder på en kongress i oktober eller november. Han fikk grunnlovens grense på to perioder i presidentskapet opphevet i 2018.
At reverserte ordninger som ble innført på 1990-tallet for partifraksjoner for å dele beslutningstaking og overlate makten til yngre ledere en gang hvert tiår.
Selv før Xi tok makten klaget partifunksjonærer over at gruppeledelsen var for tungvint og tillot ledere på lavere nivå å ignorere eller hindre initiativer.
Tjenestemenn forsvarer Xi’s forsøk på å beholde makten ved å si at han må sørge for at reformer blir gjennomført.
Xi ledet et nedslag mot korrupsjon hvis mest fremtredende mål var medlemmer av andre fraksjoner eller støttet rivaliserende lederkandidater.
Kampanjen var populær blant publikum, men førte til klager på at tjenestemenn nektet å ta store avgjørelser i frykt for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Xi har etterlyst en “nasjonal foryngelse” basert på strammere partikontroll over utdanning, kultur og religion. Mange av endringene er fiendtlige til etniske minoriteter, homofile og lesbiske, prodemokratiske og andre aktivister og uavhengige kunstnere og forfattere.
Sosiale mediegrupper for homofile universitetsstudenter har blitt stengt. Menn som ble ansett som utilstrekkelig maskuline ble utestengt fra TV.
Les også |Hva Xi Jinping som president på livstid betyr for Kina og verden
Anslagsvis 1 million uigurer og medlemmer av andre hovedsakelig muslimske minoritetsgrupper har vært innesperret i leire i Xinjiang-regionen i nordvest.
Aktivister klager over at Beijing prøver å slette minoritetskulturer, men tjenestemenn sier at leirene er for jobbtrening og for å bekjempe radikalisme. De avviser rapporter om tvangsaborter og andre overgrep.
Xi hadde tilsyn med interneringen i 2015 av mer enn 200 advokater og juridiske medhjelpere som hjalp aktivister og medlemmer av offentligheten med å utfordre offisielle overgrep.
Etter at koronaviruset dukket opp i 2019, undertrykte Xis regjering informasjon og straffet leger. som prøvde å advare publikum. Det førte til anklager som Beijing tillot sykdommen å spre seg og gjorde andre land uforberedte.
Beijing utvidet sin aksjon til Hong Kong etter protester i 2019 som startet over en foreslått utleveringslov og utvidet til å omfatte krav om større demokrati.
Pro-demokrati Hong Kong-aktivist Avery Ng , i midten, holder en bok med et omslagsbilde av Kinas president Xi Jinping mens han blir eskortert av kriminalomsorgsoffiserer til en fengselsbil for en domstol i Hong Kong 28. mai 2021. (AP, fil)
En nasjonal sikkerhetslov ble pålagt Hong Kong i 2020, noe som førte til klager på at Beijing eroderte autonomien som ble lovet da den tidligere britiske kolonien returnerte til Kina i 1997 – og ødela dens status som handels- og finanssenter.
Pro-demokratiske skikkelser har blitt fengslet. De inkluderer Jimmy Lai, den 73 år gamle tidligere utgiveren av avisen Apple Daily, som la ned under press fra regjeringen, og arrangører av minnesmerker med levende lys av partiets dødelige 1989-nedbrudd mot en prodemokratisk bevegelse.
En stor potensiell snublestein for å nå Xis ambisjoner er den vanskelige økonomien. Veksten avtar etter at Beijing strammet inn kontrollen med bruk av gjeld i eiendomsbransjen, en av dens største økonomiske motorer.
Det øker trøkket fra politisk motiverte initiativer, inkludert teknologiutvikling og bestillinger til produsenter om å bruke kinesiske leverandører av komponenter og råvarer, selv om det koster mer.
“Xi selv svekker økonomien heller enn å styrke den,” sa Tsang. “Hvis du roter til økonomien, kommer han ikke til å gjøre Kina til den dominerende makten i verden.”
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
