Tiltaket er tydeligvis Shiv Senas forsøk på å konsolidere Marathi-stemmebanken for BMC-avstemninger, som sannsynligvis vil bli holdt i løpet av de neste månedene.
Maharashtra-regjeringen har innført en ny regel der alle små butikker og etablissementer må vise Marathi-skilt med Devanagari-skrift. Vi forklarer betydningen av den nye ordenen og årsakene som tvang den Shiv Sena-ledede Maharashtra Vikas Aghadi-regjeringen til å innføre den nye regelen i forkant av forskjellige byvalg i Maharashtra.
Hva er den nye regelen på skilt til butikker og bedrifter?
Maharashtra-regjeringen har nå gjort det obligatorisk for små butikker og etablissementer å vise navneskilt i Marathi over hele staten. Maha Vikas Aghadi (Sena-NCP-Congress) godkjente en endring i Maharashtra Shops and Establishment (Regulation of Employment and Condition of Service) Act, 2017 i statsrådsmøtet onsdag som vil dekke butikker og virksomheter med mindre enn 10 arbeidere.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Endringen krever også at skrifttypen til Marathi-Devanagari-skriptet ikke kan være mindre enn skriften av andre skript. Ved overtredelse kan tiltak iverksettes i henhold til bestemmelsen i Butikkloven, 2017. Vedtaket vil dekke alle slags virksomheter som dagligvarebutikker, kontorer, hoteller, restauranter, barer og teatre.
I Mumbai er over 70 prosent av bedriftene små med BMC-registrering som viser at av totalt 6,18 lakh butikker og bedrifter, hadde 4,56 lakh mindre enn 10 arbeidere.
Hvorfor har den nye endringen blitt innført?
Offentlige tjenestemenn sa at da Maharashtra Shops and Establishment (Regulation of Employment and Condition of Service) Act, 2017 ble introdusert i desember 2017 ved å oppheve Maharashtra Shops and Establishments Act, 1948, tilbød regjeringen mange unntak som ingen registreringer for lisens som kreves for butikker og virksomheter med 0 til 9 arbeidere. For butikker med flere ansatte enn dette ble imidlertid ikke reglene endret og inkluderte bestemmelsen om å sette navneskilt på marathi. Mange små butikker brukte dette smutthullet og fritok seg selv fra å sette opp marathi-navnetavler.
Marathispråkminister Subhas Desai sa etter at loven fra 2017 trådte i kraft, at det ble funnet at virksomheter og butikker med mindre enn ti arbeidere unngikk reglene. Etter dette bestemte staten seg for å fikse smutthullet.
Hva er den politiske betydningen av den nye regelen?
Bevegelsen er tydeligvis Shiv Senas forsøk på å konsolidere Marathi-stemmebanken for BMC-målinger, som sannsynligvis vil bli holdt i løpet av de neste månedene. I de siste to årene har Sena, som er en alliansepartner i MVA-regjeringen, videreført sin agenda på marathi-språket. I juli i fjor vedtok Maharashtra-lovgiveren et lovforslag som endrer Maharashtras offisielle språklov 1964 for effektiv bruk av marathi-språket i administrativt arbeid i alle regjeringskontorer. I februar 2020 gjorde et annet lovforslag marathi til et obligatorisk fag fra klasse 1 til 10 i alle skolestyrer.
Hvorfor har handelsmenn’ organ stilte spørsmål ved den nye regelen?
Federation of Retail Trader’ Welfare Association (FRTWA), en paraplygruppe av butikker på statlig nivå, har stilt spørsmål ved endringen og fremhevet at regelen er i strid med en begjæring som er til behandling for Bombay High Court. Forbundspresident Viren Shah sa i 2001 at høyesterett hadde opphørt regelen om å sette opp Marathi-skilt i butikker etter en begjæring fra dem. Retten hadde også forbudt delstatsregjeringen og BMC fra å ilegge bøter til overtredere.
Best of Explained
Klikk her for mer
I 2008 ga BMC, etter agitasjonen fra Maharashtra Navnirman Sena (MNS), ordre til alle butikker og etablissementer om å vise Marathi-skilt. Imidlertid måtte selskapet trekke tilbake sin ordre etter kjennelsen fra høyesterett som klargjorde at oppholdet fortsatt gjelder. Shah sa at kroppen hans gikk gjennom statensendringen og kunne utfordre regelen etter å ha søkt juridisk mening.
I en uttalelse onsdag sa foreningen at butikkeiere er midt i en pandemi der de har lidd mye. “Hvis vi blir tvunget til å endre navnetavlen til marathi, vil det bli brukt millioner av rupier. Hver butikkeier må bruke Rs 10.000 til Rs 30.000 avhengig av størrelsen på brettet. En slik beslutning vil ikke gå bra blant handelsmiljøene,” leser uttalelsen.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
