Forfatter Sujatha Gidla
Relaterte Nyheter
-
Ned i Jungleland: Arten er Improv
-
Dokkingstasjonen vil falle: På Leila Slimani er oppsiktsvekkende bok “Lullaby”‘
-
Av Boka: For en gangs skyld, en Blå Månen
“Dette er en veldig BJP publikum, full av Brahmins, sier Sujatha Gidla dismissively, mens hun går rundt Jayamahal Palace i Bangalore, som vert the Times of India Litteratur Fest i byen. Noen øyeblikk tidligere, hadde hun tatt en slegge til høflig, imøtekommende fellesskap av litterære festivaler ved å spørre filantrop Rohini Nilekani — på scenen – hvorfor hun hadde blitt valgt til moderat et panel på forfattere under angrep. I India på en turne for å promotere hennes memoarer, Maur Blant Elefanter (Harper Collins), Gidla er både observatør og observert. I dette intervjuet, Dalit forfatteren snakker om å kaste, det nye vokabularet av unge Dalits i dag, og hvorfor hun mener Jignesh Mevani har satt seg opp for et fall. Utdrag:
Hvordan har denne turen til India vært? Du har blitt til fire litteratur fests nå.
De har ikke betalt meg, men jeg har allerede føler at jeg har fått mye ut av det. Resepsjonen av boka i India er enorm, flere enn jeg hadde forventet. Jeg var i stand til å gjøre min politiske poeng på disse festivalene. Jeg møtte noen unge Dalits i Kerala. Noen folk spurte meg hva de kunne gjøre om kastesystemet. Jeg sier hvorfor kan du ikke stå vakt om Dalit pastorer blir angrepet? Eller, hvis det er en trussel mot Muslimer, hvorfor ikke du gå og stå sammen med dem? Nei, de ville heller endre folks sinn.
Tror du at folk i India er ukomfortabel med din forthrightness?
De er, veldig mye. Det var en fyr på min fars alder og vi diskuterte Ambedkarite politikk, og jeg argumenterte med ham. Han ble overrasket. Men det er politikk, jeg har rett til å bestride, ikke sant?
Er det sant at en Telugu oversettelse av dine memoarer har kjørt i trøbbel?
Se, min onkel [KG Satyamurthy, co-grunnlegger av People ‘ s War Group] ble utvist fra partiet fordi han hevet kaste spørsmål. Som Forlot gruppen i Hyderabad, de liker ham ikke. Det er en Brahmin-Kamma gjeng, som er forvalter av kultur, litteratur og politikk over det. Så, alt som går til Andhra går gjennom dem. Klart de ikke vil at dette skal være oversatt. Prisme, en utgiver i Andhra, nådd ut til Harper Collins med en forespørsel om å oversette det i Telugu, men de endelig trakk seg. Når jeg spurte dem hvorfor, de kom opp med noen dårlig unnskyldning, sier at ånden av boken min ville gå tapt i oversettelsen.
Kommunistene i Andhra følte at de hadde begravd min onkel helt. Og de liker ikke at denne boken, som handler om hans liv, er å få så mye ros. Den andre tingen er at her er dette Dalit som har skrevet en bok og fått internasjonal berømmelse. Det er også ren sjalusi.
‘Du ikke lenger bor i India, og hva vet du?’ Er dette en vanlig reaksjon på arbeidet ditt?
Folk spør, ” Hvordan kommer du kjørte av til Amerika, som er et kapitalistisk samfunn?” Men det er India et sosialistisk paradis? Nei. Hvorfor bør jeg foretrekker India til OSS? I det minste i OSS, det er mer frihet for kvinner. Og jeg har ikke kjørt bort.
Så, hva driver Sujatha Gidla? En følelse av urettferdighet om kastesystemet og liv?
Oh, veldig mye. Det er ikke noe som vi bare tenke på. Det påvirker oss fysisk. Jeg kunne ha forlatt partiet, men politikk opphold med meg. Jeg var også heldig å ha lest andre synspunkter på da jeg reiste til Amerika, og jeg kan se på ting kritisk. Jeg vet hva min politikk er, og jeg vet hvorfor jeg er i motsetning til de Kommunistiske partiene her.
Fortell meg om din barndom i Kakinada.
Jeg var tøffe, men også naive. Mine foreldre var veldig liberal i forhold til andre. De hadde ikke fortelle oss om å gjøre namaskaram til eldste eller sånt. Som virkelig har festet seg hos oss. Min far var veldig oppmuntrende. Han kjøpte meg en sykkel, da det var svært få barn som hadde sykluser i Kakinada. Han har alltid ønsket å kjøpe meg en moped. Min bror er veldig stolt av hvordan jeg red Vespa. Hans venner ville måpe på meg, og han ville si, ” Ja, søsteren min stil er veldig forskjellig.’
Du var veldig nært til far. Og du sier at det var vanskelig å skrive om dine foreldres forhold i denne boken.
Min far var en usedvanlig snill, følsom og romantisk mann. Faktisk, en obit i lokalavisene etter hans død sa at her er en mann som kan smile med hele hans vesen. [Når jeg skrev] han var ikke der for å fortelle sin side av historien. Det var et stort press på ham fra sin familie for å ikke være en pyse — og hvis du ikke slå opp din kone, du var en pyse i disse dager.
Da vi snakket med henne sist, du sa at du ikke vet engelsk flytende til en alder av 22. Og, men, han var en engelsk lærer.
Vi gikk til Telugu middels skoler, og han ble sint med min mor for ikke å sende oss til engelsk medium skoler. Men det gjorde vi ikke har penger til det. Det var ingen tradisjon for mine foreldre å lære oss. Men min far ville undervise i vår stue, og vi ville være med å spille rundt. Det falt i mine ører, og på den måten lærte jeg mye. Men jeg hadde ingen å snakke erfaring. Det jeg hadde å lære når jeg gikk til Chandigarh, for mitt siste år av post-eksamen.
Hvis du vokste opp i India nå, ville ting vært annerledes?
Folk pleide å være veldig redd for å si hva kasten du er. De ville ikke ønsker å avsløre det. Nå, de er rett og slett å si at ‘jeg er en untouchable”, “jeg er en Mala’. At mot ikke var der i min generasjon. Første gang jeg var i stand til å si stolt — nei, egentlig ikke med stolthet i det hele tatt, snarere uten å nøle at jeg er en untouchable var i 2005. Jeg var flyr når en Indisk kvinne spurte meg min kasten.
Den BSP gjorde ikke så mye for Dalits, men de ga dem dette motet til å ringe folk Manuvadi eller Savarna, til å ringe ut Brahminism og Brahmin hegemoni.
Som vi så i tilfelle av Rohith Vemula, university er et omstridt område for Dalit-studenter. Hva var din opplevelse som student?
Det er et omstridt område fordi de ønsker å nekte høyere utdanning for å Dalits. De vil ha dem til å bo der de er “ment” å være, i landsbyer som arbeidere. Jeg gikk for å ta en inngang eksamen i Hyderabad Central University. Jeg var andre på listen, men når jeg gikk til intervju, var jeg mislyktes. Det var ingen grunn til å svikte meg. Men de hadde sett meg i person. Dette gjør tegn for å indikere en bindi) jeg ikke har, noe som betyr at jeg er Kristen. Og, i Andhra, Kristne er tilsvarende untouchables.
I REC Dette, det var annerledes. Det var som å være i Calcutta i 1960-årene. Det var et arnested for Maoism, folk var redd for de radikale, og selv professorer lyttet til dem. Mye av Dalits i REC sluttet seg til dem fordi de trodde dette er en måte de kunne finne en stemme. Men det er ikke som diskriminering stoppet. En professor var å gi karakterer til elever på sin kaste, og sviktende lavere kaste studenter. Det var da vi gikk i streik, og ble deretter fengslet.
Hva er din sak mot bestillinger?
Reservasjoner kom inn i eksistens og hjalp Dalits, selv om det er et tynt lag av Dalits. Så, noen angrep på at reservasjonen er en reaksjonær, konservative handle. Men så, behov for nye bestillinger er alt om electoral politikk og splitt og hersk.
Reservasjoner betyr at du har lov til å studere på bekostning av andre, noe som betyr at det grunnleggende problemet er at det ikke er nok plasser. Hvorfor skal man ha konkurrere med andre? I stedet for å kjempe for reservasjoner, det bør ikke være en kamp for gratis utdanning. Hvorfor er det ikke skjer? Det er fordi de ressurser som har vært benyttet seg av kapitalister og utleiere.
Fordi bestillinger vil bli kasten-baserte, for å beskytte sin egen kvote, vil folk få sine barn fra å gifte seg med folk fra andre kastene. Dette er den grunnleggende basis av kvinners undertrykkelse. Det vil være mindre frihet for kvinner, og mer ære drapene.
Hva gjør du på en Dalit-leder som Jignesh Mevani?
Banen har han tatt for å tjene Dalits har blitt tråkket allerede av BSP. Og hva gjorde de? Ingenting. Hva er det han kommer til å være i stand til å gjøre fra innenfor denne rammen? Han ber om fem dekar per hode for Dalits. Hvordan skal han gjøre det? Det er allerede det i lovene, men det er ikke implementert. På den annen side, han er i allianse med Kongressen. Men Rahul Gandhi ikke står for disse tingene. I denne alliansen, Kongressen vil ringe skudd. Det er helt ubrukelig for Mevani for å gjøre dette, og jeg vil være bevist høyre veldig snart.
Er du skeptisk til electoral politikk som en måte å ta den i Dalit-bevegelse fremover?
Se, dette er et sosialt system, det er visse økonomiske relasjoner i det. Hvis regjeringen endringer — enten BSP eller BJP — systemet er intakt. Hvis du får inn i regjeringen, du kommer til å operere innenfor dette systemet. At systemet er det foreviger kasten. Du kan ikke gjøre noe for untouchables hvis du inneholde selv innenfor dette systemet.
Ser tilbake, hva tror du gjorde at du skrive denne boken?
Jeg skrev om min familie fordi våre liv krysses med hva som bør være av betydning for andre mennesker. Vi er alle sosiale vesener, og alle som sier han er politisk, er en løgner, selv om han ikke vet det. Jeg ønsket å sette alt i en politisk og sosial kontekst.
Hva gjør du når du ikke skriver eller jobber?
Jobben min er veldig vanskelig, og jeg ikke har tid til så mye annet. Hvis jeg skulle skrive en annen bok, ville jeg må vurdere om jeg kan fortsette å jobbe.
Har boka gjort deg noen penger?
Null kroner så langt. Jeg gikk inn i gjeld bare å ta vare på utgiftene til reiser. Jeg er ganske trange. Min lønn er hånd til munn, og jeg har tatt fri fra jobb for å komme hit, noe som betyr at jeg mister min inntekt. Jeg venter i April, når kontrakten sier at jeg vil bli betalt.
For alle de nyeste Øye Nyheter, last ned Indian Express App