En arbeider ved Vivat forlag i Kharkiv jobber fra et bombeskjul. (Vivat-Verlag)
Kharkiv, navnet på Ukrainas nest største by, har blitt hørt ofte i nyhetene de siste tre månedene. Her, i området ved siden av den russiske grensen, falt de første russiske bombene natt til 24. februar. I ukene som fulgte ble byen systematisk beskutt. I følge ulike estimater har en tredjedel til halvparten av innbyggerne i Kharkiv, en by med over en million mennesker, reist siden den gang. Men for de som ble igjen, går livet videre. De planter blomster i parker, de renser gatene – og de produserer til og med bøker.
Kjøp nå | Vår beste abonnementsplan har nå spesialpris
Bokproduksjon i bomberom
“På den ene siden er det å lage bøker et yrke og et kall for oss,” Julia Orlova, grunnlegger og administrerende direktør i Vivat forlag fortalte DW i et intervju. “På den annen side holder arbeidet oss fra å bli gale.” Før krigen hadde forlaget hennes 177 fast ansatte og rundt 200 frilansere. Mange er ikke der lenger, mens andre kjemper ved fronten.
Beste av Express Premium
PremiumForklart: Budskapet bak Margaret Atwoods ‘unburnable&#…
PremiumVelkommen til den unnvikende verden av kryptogruvedrift: Rohtak-rigg, 3 ingeniører, R…
PremiumForklart: Sukkereksportkanter og deres innvirkning< figur>
Premium
UPSC CSE Key – 25. mai 2022: Kjenn relevansen av QUAD 2022 til Pangong T…Flere Premium-historier >>
Se dette innlegget på Instagram
Men mange fortsetter å jobbe, ofte fra tilfluktsrom. “Våre redaksjonelle prosesser, setting og retting av tekster, kontrakter eller til og med illustrasjoner kan fortsette,” sier Orlova, hvis trykkeri i Kharkiv ble skadet av beskytningen. Nå må utgiveren samarbeide med andre skrivere i nærheten av Kiev og i det vestlige Ukraina. Vivat’s lager ble også flyttet til nærområdet til Lviv, og kan først nå starte distribusjonen på nytt, som først og fremst gjøres digitalt. 20. mai gjenåpnet forlaget sin bokhandel i det ødelagte sentrum av Kharkiv. Ukrainas ledende poet Serhiy Zhadan leste de nye diktene hans ved åpningen.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png LES OGSÅ |Kjæledyrelskeres dilemma midt i krigen mellom Russland og Ukraina : 'Kan ikke forlate dem, uansett hva som skjer'
“Vi ønsker å bruke denne symbolske handlingen til å rette oppmerksomheten mot problemene til ukrainske utgivere, som redder den ukrainske bokbransjen til tross for store økonomiske tap og inntektsfall,” sa Vivat presseansvarlig Galina Podilko. “Folk i Ukraina trenger desperat å føle at livet fortsetter.” Hun sa også at etterspørselen etter bøker har økt jevnt og trutt de siste ukene, spesielt for barne- og ungdomsbøker. Siden krigens utbrudd har Vivat allerede produsert mer enn 60 bøker. Andre utgivere i landet følger også etter.
‘Når det kommer til krig … er det bare svart eller hvitt’
Vivat ble opprettet i 2013 da to mindre forlag slo seg sammen. Gradvis ble det et av Ukrainas beste utgivere. Året før krigen begynte, solgte Vivat nesten to millioner bøker. “Det gjør oss til et av de tre beste forlagene i landet,” sier Orlova. Hun er spesielt stolt over kvaliteten på bøkene deres. “Vi jobber med ledende ukrainske og internasjonale forfattere og bygger nytt talent.” Vivats portefølje inkluderer skjønnlitteratur, sakprosa, ukrainske tekster og oversettelser og mange barnebøker.
Russiske bøker ble også produsert frem til 2014, men den russiske annekteringen av Krim ble et vendepunkt. “Vi tok en klar pro-ukrainsk posisjon. Dette påførte oss store økonomiske tap fordi Øst-Ukraina er russisktalende, og Krim pleide også å være et av våre markeder. Men det var veldig viktig å ta et helt klart standpunkt. Når det gjelder krig og brudd på folkeretten, er det bare svart eller hvitt,” sier Orlova.
Se dette innlegget på Instagram
Fra forlagets synspunkt hører verken russiske bøker eller russiske forlag hjemme på det ukrainske markedet for øyeblikket – og heller ikke på den internasjonale scenen. “Det gjør meg vondt, fordi jeg hadde mange venner og kolleger i Russland,” sier Orlova, som er født i Murmansk i Russland. Men alle russiske utgivere betaler også sine skatter i Russland, og støtter krigen. Dessuten ønsker Orlova å se en klar holdning til russisk kultur i forlagsbransjen i forhold til annekteringen av Krim og krigen i Donbas – så vel som til krigen i Ukraina.
'Du kan ikke forberede seg på krig og død’
Orlova fikk ikke sove natt til 24. februar, som mange i Kharkiv. “Det var mye informasjon fra rekognoseringstjenester om at det ville starte den kvelden. Likevel var det ingen som trodde at krig ville bryte ut.” Til tross for advarsler hadde hun ikke vært forberedt. “Man kan ikke forberede seg på krig eller død,” hun sier. Klokken fem om morgenen ble hun vekket fra søvnen av lyden av eksplosjoner, skudd og susing fra defensive raketter.
LES OGSÅ |UNESCO frykter Ukraina skade ettersom den russiske kulturens tilbakeslag vokser
“Vi løp alle til balkongen, selv om det var det dummeste som kunne vært gjort.” Siden den gang har Orlova lært å skille lydene av våpen fra hverandre – enten fra russisk eller ukrainsk side.
Renessansen av den ukrainske forlagsindustrien
Selv om slutten på krigen ennå ikke er i sikte, er Julia Orlova og hennes ansatte enige: Ukraina vil vinne krigen. Faktisk har de for lengst vunnet den moralsk. “Jeg håper på en renessanse av den ukrainske forlagsbransjen i etterkrigstiden. Og vi vil spille en sentral rolle i gjenoppbyggingen av landet.” Hun sa at det var spesielt viktig for verden å bli bedre kjent med ukrainsk litteratur: “Vi har mange flotte forfattere, spesielt innen barne- og ungdomsbøker. Det er veldig verdt å oppdage dem.”
📣 For flere livsstilsnyheter, følg oss på Instagram | Twitter | Facebook og ikke gå glipp av de siste oppdateringene!