Arbeidere som jobber på en fabrikk. Tydeligvis er kompetansen ungdommene når de studerer grovt mismatchet med de som trengs på arbeidsmarkedet. (Ekspressfoto av Praveen Khanna)
ExplainSpeaking-Economy er et ukentlig nyhetsbrev av Udit Misra, levert i innboksen din hver mandag morgen. Klikk her for å abonnere
Kjære lesere,
Valg til fem delstatsforsamlinger starter denne uken. Velgerne vil se på en hel rekke faktorer før de avgir sin stemme. Hos ExplainSpeaking har vi analysert ulike økonomiske trender.
Vi har sett på hvordan inntektene per innbygger vokste i de fem avstemningsbundne statene.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Deretter så vi på det generelle sysselsettingsnivåetog fant at i fire av de fem statene som det var tilgjengelig data for – Uttar Pradesh, Punjab, Goa og Uttarakhand – var det totale antallet sysselsatte personer ved slutten av desember 2021 lavere enn for fem år siden.
Så så vi på et annet sentralt valgspørsmål – inflasjon – og en tilhørende – lønnssats. Vi fant at i oppkjøringen til disse valget har alle statene vært vitne til inflasjonsrater som er høyere enn landsgjennomsnittet, spesielt matvareprisvekst.
I dag skal vi gå nærmere inn på spørsmålet om sysselsetting eller mangelen på det. Vi vil se på sysselsettingsnivåer blant ungdom (de mellom 15 og 29 år), høyt utdannede (eksamen og oppover) og kvinner. [Men vi vil ikke kunne vurdere Manipur siden data ikke er tilgjengelig].
Hvorfor se spesielt på disse kategoriene?
Det er flere grunner .
I India er den totale arbeidsledigheten ganske ujevnt fordelt. Med andre ord, arbeidsledighet
– er høyest blant ungdommene,
– stiger med utdanningsnivået,
– og er høyere blant kvinner.
Her er tre diagrammer (hentet fra Center for Monitoring Indian Economy) som underbygger disse påstandene.
Diagram 1 (CMIE, desember 2021) understreker utfordringen med ungdomsarbeidsledighet. Den blå linjen viser Labour Force Participation Rate (LFPR). LFPR er prosentandelen av befolkningen i arbeidsfør alder (det vil si de over 15 år) som aktivt leter etter jobber. Som sådan inkluderer det både totalt sysselsatte personer og de som er arbeidsledige. Den røde linjen er arbeidsledighetsraten, som er uttrykt som en prosentandel av arbeidsstyrken.
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
Figur 1 viser oss at arbeidsledighetsraten (UER) er høyest blant ungdom (15 til 29 år) selv når LFPR i denne aldersgruppen er relativt lavere enn andre aldersgrupper. Med andre ord, selv når en relativt lavere prosentandel av personer som tilhører aldersgruppen for ungdom (15 til 29 år) ser etter (eller «etterspør») arbeid, er ikke økonomien i stand til å skape (eller «skaffe») nok jobber.
Diagram 1 fanger opp en stor grunn til at så mange unge mennesker er ute på gata og krever svar fra myndighetene.
Diagram 2 (CMIE, desember 2021)< /strong>fanger opp den andre store årsaken bak ungdomsuro. I India øker arbeidsledigheten med utdanning. CMIE kaller det “Skilling Challenge” fordi ferdighetene som ungdommene når de studerer tydeligvis ikke samsvarer med de som trengs på arbeidsmarkedet. Fra desember 2021 var én av fem nyutdannede i India som lette etter jobb arbeidsledige. Dette betyr ikke at de nyutdannede som er ansatt kan gjøre det de liker eller får betalt det de ønsker. Dette tallet inkluderer heller ikke de millionene som faller ut av arbeidsstyrken når de blir desillusjonert (og slutter å lete etter jobb).
Kilde: Senter for Overvåking av indisk økonomi
diagram 3 og figur 4 (begge desember 2021) fremhever kjønnsaspektet ved arbeidsledighet i India.
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
Diagram 3 viser at uansett hvilken vei du deler opp dataene, er arbeidsledigheten blant kvinner betydelig høyere enn blant menn. Diagram 4får frem et enda skumlere aspekt ved kvinnelig arbeidsledighet. Arbeidsledigheten blant kvinner (for eksempel urbane kvinner i dette tilfellet) er høyere selv om en svært liten prosentandel (bare 7,2 %) av kvinnene faktisk ser etter (eller krever) jobb.
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
I den nylig utgitte Global Risks Report påpekte World Economic Forum, kjent for den årlige sammenkomsten i Davos, “Utbredt ungdomsdesillusjon” som en av hovedrisikoen for India.
Med «utbredt ungdoms desillusjon» refererer WEF til «ungdomsløsgjøring, mangel på tillit og/eller tap av tillit til eksisterende økonomiske, politiske og sosiale strukturer på globalt plan, noe som påvirker sosial stabilitet, individuell velvære og økonomisk produktivitet negativt».
De støyende scenene med unge mennesker som krever jobb i UP, den mest folkerike staten i India, er en god pekepinn på at arbeidsledighet godt kan være en avgjørende faktor for velgere, spesielt de unge, de utdannede og kvinnene.
Så hvor står de avstemningsbundne statene på hver av disse beregningene?
ExplainSpeaking analyserte offentlig tilgjengelige CMIE-data for å komme frem til følgende resultater. Tabellene nedenfor ser på den totale befolkningen som tilhører den aktuelle kategorien og det totale antallet blant de som har jobb. Forholdet beregnes som sysselsettingsraten (dvs. totalt sysselsatt uttrykt som en prosentandel av den totale befolkningen i den kategorien) for å hjelpe oss å sammenligne staten med hverandre så vel som landsgjennomsnittet.
Dataene er kompilert for tre tidsperioder:
> Sept-des 2016 (som det gir bildet rett før starten av forsamlingsperioden)
> Sept-des 2019 (ettersom det gir et sammenlignbart bilde før Covid-pandemien)
> Sept-dese 2021 (ettersom det er de siste tilgjengelige dataene og gir en klar 5 års trend)
Uttar Pradesh (se TJETTE 5)
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
På alle tre punkter — sysselsetting for ungdom, for utdannede og for kvinner – ikke bare er Uttar Pradesh langt bak landsgjennomsnittet, men det har også sett en kraftig nedgang de siste fem årene.
For eksempel, i desember 2016, hadde 15,39 millioner ungdom en jobb. Fem år senere, selv om den totale ungdomsbefolkningen hadde økt med 9 millioner (eller 90 lakh), hadde det totale antallet sysselsatte krympet med over 3 millioner (eller 30 lakh).
Dette burde sette påstandene i perspektiv jobbskaping av den regjerende regjeringen. Den viser også at UPs ungdom har lidd den verste skjebnen fordi staten ikke klarte å skape nye arbeidsplasser.
Sysselsettingsprosenten blant nyutdannede (og over) økte marginalt mellom 2016 og 2019, men siden har den falt. skarpt.
Når det gjelder kvinner, var UP alltid en forferdelig etternøler. De siste fem årene har denne situasjonen blitt enda verre. Mens befolkningen av kvinner i arbeidsfør alder gikk opp med 12 millioner, ble antallet kvinner med jobb halvert fra det allerede sølle antallet i desember 2016. Mindre enn 2 % av alle kvinner som tilhører befolkningen i arbeidsfør alder (15 år og over) ) har en jobb.
Punjab (Se SKJEMA 6)
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
Ungdomssysselsettingsraten i Punjab er mye bedre enn landsgjennomsnittet, men faktum er fortsatt at de har sunket de siste fem årene. Mens den totale ungdomsbefolkningen har gått opp med 10 millioner, har antallet med jobber gått ned med 5 millioner.
Tilsvarende har sysselsettingsraten både blant nyutdannede (og over), så vel som kvinner, falt. skarpt.
Goa (Se TJETTE 7)
Kilde: Center for Monitoring Indian Economy
Tidligere analyser av RBI-data har vist at Goa er en stat hvor inntektene per innbygger har falt (i stedet for å vokse) de siste årene år. Som sådan er det neppe overraskende å finne en ganske brå nedgang i sysselsettingsgraden for ungdom.
I desember 2016 var ungdomsbefolkningen 4,05 lakh. Av disse hadde 1,71 lakh jobb. Men i løpet av de siste årene, selv om ungdomsbefolkningen har krympet med en lakh, har antallet unge med jobb krympet totalt. I følge CMIE er det bare rundt 30 000 som tilhører denne aldersgruppen som har jobb i dag.
Situasjonen er mye bedre hvis man ser på nyutdannede og (bedre) utdannede. Men også denne sysselsettingsgraden har gått ned de siste fem årene og er nå under landsgjennomsnittet.
Prosentandelen kvinner i arbeidsfør alder med jobb har også falt i Goa.
Uttarakhand (Se FIKK 8)
Dette er nok en stat hvor ungdomsarbeid har fått et massivt slag. Sysselsettingsgraden blant ungdom, som allerede var ganske lav, har blitt en fjerdedel i løpet av de siste fem årene.
Sysselsettingsraten blant høyt utdannede har imidlertid økt, og i denne forbindelse er Uttarakhand en uteligger.
Men sysselsettingen for kvinner følger igjen den bredere trenden med kollaps.
Det er det med arbeidsledighet.
Men før du avslutter dette problemet, er det noen flere tips.
Unionsbudsjettet for 2022-23 ble lagt frem forrige uke. Hvis du har vært en vanlig leser av ExplainSpeaking, ville du ha funnet deg selv foran kurven når det gjelder å forstå budsjettet. For eksempel, en uke før budsjettet, hadde ExplainSpeaking forklart hvordan en budsjettstrategi basert på investeringsdrevet vekst kan slå ut i fremtiden.
Hvis du blir med i dag, her er Kjernen i budsjettet.
Det sentrale i det siste budsjettet er ikke at regjeringen vil bruke mer for å øke økonomien. Langt i fra.
Hovedtrekket i budsjettet ligger i utgiftsovergangen fra “inntekter” til “kapital”. Med andre ord, regjeringen kommer til å bruke en mindre prosentandel av sine totale utgifter til daglige forbruksbehov og en høyere prosentandel av dem på å bygge anleggsmidler. I 2019-20 var kapitalutgiftene bare 11 % av statens totale utgifter, men de gikk opp i FY21 og FY22, og det er budsjettert til å være 18 % i FY23.
Hva er viktigheten av denne utgiftsvekslingen? Enkelt sagt var denne typen utgiftsbytte det sentrale målet for loven om finanspolitisk ansvar og budsjettstyring, 2003 (FRBM-loven). Et slikt bytte blir sett på som en forbedring av kvaliteten på offentlige utgifter (se figur 9).
For en mer detaljert forståelse, vennligst se denne episoden av den nylig lanserte videoserien — kalt The Express Economist — hvor Prof N R Bhanumurthy (VC, Dr B R Ambedkar School of Economics i Bangalore) forklarer (på veldig enkelt språk) forskjellen mellom inntekter og kapitalutgifter og hvordan de påvirker økonomien annerledes.
En annen sak som ble iøynefallende med fraværet i unionsbudsjettet var enhver referanse til bønder’ nød. Her er en annen episode av The Express Economist der Prof Himanshu ved JNU forklarer opprinnelsen til indiske bønder’ ve og hvorfor bønder ikke vil doble inntekten sin (som skulle skje i 2022) når som helst snart.
Til slutt vil Reserve Bank of India komme ut med sin siste pengepolitiske gjennomgang denne uken. Etter all sannsynlighet vil RBI heve den omvendte reporenten. Her er en del som forklarer hva omvendt repo er og hvordan en økning av den vil påvirke økonomien.
Hold deg trygg og hold deg maskert.
Udit
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
