Sanjiv Mehta, styreleder og administrerende direktør i Hindustan Unilever Ltd.
Sanjiv Mehta, FICCI-president og CMD i Hindustan Unilever Limited (HUL), sa at regjeringen må skape muliggjører for å støtte opp etterspørselen som igjen vil føre til en god syklus av investeringer og vekst. I et intervju med Sunny Verma sa han at MSME-er trenger støtte når det gjelder finansiering og teknologi.
Inflasjonen skaper bekymring, er den forbigående eller forankret?
Inflasjon er ikke bare i India, det er et globalt fenomen. Jeg tror at en del av inflasjonen ikke er at etterspørselen har vært så høy, at det er en etterspørselsstyrt inflasjon. Jeg tror det vil være mer på grunn av forsyningsbegrensninger. Og en del av det kan også være spekulativt. Min vurdering er at innen midten av 2022 bør vi begynne å se en viss nedtrapping av inflasjonen.
I FMCG-segmentet har vi sett mye prisoppgang det siste året. Har det påvirket etterspørselen og er produsenter i stand til å gi den videre?
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Dette er litt enestående inflasjon fordi det har skjedd i flere varer til sammen. Og vi må også akseptere at forbruket per innbygger av FMCG bare er rundt $40-45, og det landlige vil være halvparten av det. Så når du får råvareprisene til å øke, vil det påvirke et visst forbruksnivå, fordi mange landlige husholdninger som er på marginalsiden vil allokere en viss sum penger til visse kategorier. Og hvis prisen går opp, så går volumet i den grad ned. Og vi har også mange prisklasser. På prispunktpakker endrer du ikke prisen, men du justerer antallet inne. Og når du gjør det, går også volumet ned. Nå, selskapenes evne til å passere prisen: det avhenger av ulike faktorer. For det første, et selskap som HUL, har vi ikke en en-til-en korrelasjon mellom råvarepris og sluttpris. Vi ser på alle spaker, hvordan driver vi vår kostnadsbesparende agenda mye hardere. Hvordan spiller vi porteføljen. Så ser vi på det at vi opprettholder prisverdiligningen. Forbrukere ser ikke på denne prisen. De ser på prisverdier. Så vi ser på det nå. Også viktigere, kapasiteten til å ta en prisøkning avhenger også av styrken til merkevaren din. Hvis merkevarene dine er sterkere, kan du ta mer prisøkning fordi forbrukerne fortsatt vil holde seg til deg. Hvis merkevarene dine ikke er sterke og skjøre, vil forbrukerne bytte hvis den andre aktøren ikke har endret prisen eller tatt en lavere pris. Så merkevarekraft blir en veldig viktig indikator på din evne til å ta pris.
Høye råvarepriser har rammet MSME. Hva kan gjøres for å lindre smertene deres?
Dette er et område hvor FICCI har fokusert mye fordi MSME-er i seg selv er mer skjøre og pandemien har påvirket dem. Så MSME trenger støtte når det gjelder finansiering, MSME trenger støtte når det gjelder teknologi, og MSME trenger støtte når det gjelder talent. Og hvis vi må skape et veldig robust økosystem av MSME-er, må vi styrke dem. Nå er det noen MSME som er en del av store selskaper’ økosystem. I likhet med MSME-ene våre, som er knyttet til oss (HUL), vil vi beskytte, men de frittstående MSME-ene trenger mye mer støtte, og det er der myndighetsinngrep kan hjelpe.
Hva er din diagnose om at private bedriftsinvesteringer forblir mangelfulle, til tross for kraftige kutt i bedriftsskattesatsene?
Jeg er glad for at du tok opp dette spørsmålet. Først tror jeg at selskapsskattesatser bør se på det fra landets langsiktige konkurranseevne. Våre selskapsskattesatser var mye høyere, og nå har de blitt konkurransedyktige. Og mange ganger når du gjør reformene, er effekten du ser litt senere. Nå når det gjelder privat kapitalutgifter, var det en periode da det ble skapt mye kapasitet. Og så gikk vi inn på dette tvillingbalanseproblemet. Nå, hvis du ser på det, er bankene i en mye bedre plass. De har i stor grad sortert NPAene eller forsynt dem. De har også hentet inn ekstra kapital, og selskapene har også vært i stand til å redusere belåning. De har vært i stand til å redusere belåningen, har skaffet kapital og lønnsomheten deres har blitt bedre. Så vi pleide å høre dette tvillingbalanseproblemet. Nå forsvant det leksikonet mer eller mindre. Og i dag er kapitalinvesteringen på rundt 60-70 prosent. Når etterspørselen øker, er jeg sikker på at det ikke er noen forretningsmann i landet som ønsker å tape salg. Så da vil kapitalinvesteringssyklusen komme tilbake igjen.
En viktig ting fra det du sa er at ‘når etterspørselen kommer tilbake’. Nå kommer den tilbake av seg selv, eller er det behov for å støtte den?
Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Nå hva som kreves, selvfølgelig, må regjeringen skape muliggjører for å støtte etterspørselen, og du vet, den gode syklusen av vekst skjer når du kommer i etterspørsel, som kan være om den er selvgående eller om den er blir tilrettelagt av myndighetene, som krever mer kapasitet, noe som vil resultere i mer levebrød, noe som vil resultere i mer penger i hendene på forbrukerne, mer utgifter og så starter den gode syklusen. Så det er der regjeringen må sørge for at den gode syklusen fortsetter å nynne.
Jeg tror ikke at risikoviljen til indiske bedrifter har gått ned. Indere er gode gründere. Ingen forretningsperson som er verdt saltet deres, vil gå glipp av salgsmulighet. Hvis vi har vært i stand til å håndtere pandemien ganske bra, og hvis vi kan få et par år med vedvarende vekst, god vekst, vil du komme inn i den gode syklusen.
Din motpart CII hadde nylig anbefalt regjeringen at det skulle være finanspolitisk stimulans på Rs 3 lakh crores. Hva er ditt syn?
Uten å komme inn på tallene på dette stadiet, må vi være veldig klare på at økonomien er i ferd med å bli frisk. Nå, hvis du ser på de forskjellige komponentene i BNP, har den private kapitalinvesteringen ennå ikke startet. På samme måte er privat forbruk til lunkent. Så i den mellomliggende perioden vil statens utgifter måtte spille hovedrollen. Så det bør helt klart ikke være en rask reduksjon av underskuddet. Det skal være en glidebane. Den gode biten er at statens inntekter er robuste, så det gir dem mer ildkraft. Og den andre biten er også at desinvesteringene må ta seg opp.
< /p>
Budsjettet ligger foran oss, hva er de to store ideene eller forslagene du har?
Det landet trenger er åpenbart å opprettholde veksttakten og ha en mer inkluderende vekst. Det er det vi trenger. Den gode biten har vært at som et land, det vi tapte som BNP i fjor, på grunn av pandemien, i år, vil vi gjenopprette det, og etter all sannsynlighet vil veksten i år passere 9 prosent. Det er et godt tegn. Og det er noen gode indikatorer, selv skatteinnkrevingen har vært veldig robust. Og denne skatteinnkrevingen, jeg ser ikke på den fra forrige finanspolitiske linse, men også sammenlignet med 2019. Det har vært omtrent 30 prosent økning i skatteinnkrevingen de første syv månedene. Da har FDI vært veldig robust. Når det gjelder eksport, vil det tydeligvis krysse 400 milliarder dollar, noe som er veldig bra. Men jeg tror det viktigste har vært hastigheten som landet har vært i stand til å vaksinere med – 1,3 milliarder mennesker og over 50 prosent av den kvalifiserte befolkningen som får fullvaksinert lover veldig godt for landet.
Utgjør Omicron noen trussel mot den økonomiske gjenopplivingen?
Veldig vanskelig å si. Noen land (i Europa) setter inn restriksjoner fordi antallet smittede har økt betydelig. Så veldig vanskelig å si i hvilken grad det vil komme inn i India, hvordan vil det formere seg, men vi er i en mye bedre posisjon i år. Og det er på grunn av både vaksinasjonen og også helseinfrastrukturen. Enten det er antall sykehussenger, respiratorene, oksygenet som er langt bedre. Så mens risikoen består, og jeg tror ingen av oss bør anta at dette er over.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
