CSC hadde på sin side forsvart overgangen til skiftutstyr og hevdet at utstyret for siste mils tilkobling i de fleste tilfeller ble oppbevart av BBNL på steder der det knapt var strømtilkobling eller sikkerhet.
I et uvanlig forslag som involverer to statseide enheter, har Common Services Centers (CSC) i departementet for elektronikk og informasjonsteknologi foreslått å kjøpe en kontrollandel i Bharat Broadband Network Limited (BBNL), som hører under kommunikasjonsdepartementets avdeling for telekommunikasjon -kationer (DoT), sa kilder som kjenner til utviklingen.
CSC er et spesialtilpasset kjøretøy (SPV) fra IT -departementet, som en del av hvilke sentre i landlige områder tilbyr forskjellige offentlige tjenester, for eksempel å lage PAN- og Aadhaar -kort, registrering for passtjenester og betaling av strøm og andre regninger. BBNL, derimot, er en SPV av kommunikasjonsdepartementet og ble dannet for en smidig implementering av BharatNet, sentralregjeringens flaggskip for å tilby internettilkobling til alle panchayater på 2,5 lakh gram i landet.
Forklaret | Hvordan CSC -nettverk kan bidra til å utvide passtjenester
I forslaget som ble sendt direkte til statsministerens kontor (PMO) tidligere i år, lærer CSC eksplisitt å ha angitt ineffektivitet i arbeidet med BBNL og i implementeringen av BharatNet -prosjektet som årsaken bak forslaget. Det har også sagt at CSC må “få lov til å kjøre BBNL med kontrollerende eierandel” for en rettidig gjennomføring av prosjektet for tilkobling til landlige tjenester, sier en kilde. Indian Express har sett en kopi av forslaget sendt av CSC til PMO.
https://images.indianexpress.com 2020/08/1×1.png Toppnyheter akkurat nå
- Assam -utkastelsesstasjon: Politiet arresterer enda en for å ha” tilskyndet “til vold
- Ikke bra hvis Param Bir har forlatt landet: Innenriksminister Patil
- Faleiro: Snakket med Prashant Kishor før du forlot kongressen for TMC
Klikk her for mer
I sitt offisielle svar nektet CSC for å ha “skrevet et brev til PMO om emnet”, mens BBNL sa at det “ikke var kjent med et slikt brev skrevet av CSC” og derfor ikke vil kommentere utviklingen. En e -post der PMO svarte på forslaget, førte ikke til noe svar før vi skulle trykke.
Dette er imidlertid ikke første gang CSC og BBNL er i strid med hverandre , spesielt med hensyn til implementering av BharatNet.
I mai 2020 hadde BBNL-leder og administrerende direktør Sarvesh Singh skrevet til Universal Services Obligation Fund (USOF) og påstått at CSC hadde brutt en trepartsavtale ved å flytte utstyr som ble brukt til siste mils internettilkobling uten å informere BBNL og at dette ville være en hindring i å gi ikke-diskriminerende tilgang til alle leverandører av telekom- og internettjenester.
CSC hadde på sin side forsvart overgangen til skiftutstyr og hevdet at utstyret for siste mils tilkobling i de fleste tilfeller ble oppbevart av BBNL på steder der det knapt var strømtilkobling eller sikkerhet.
Høyt tjenestemenn fra IT -departementet hadde da sagt at CSCs trekk bare var rettet mot å sikre kontinuerlig tilkobling, noe som ble hemmet siden utstyret – som for det meste ble holdt i panchayatbygninger eller kommunale skoler – ville bli låst inne av vaktmestere, som ville slå av strømnettet og la det stå om natten. Senere, i august 2020, ble de to byråene enige om å begrave stridsøksen og jobbe sammen om å fullføre de pågående prosjektene til BharatNet.
I juli i år rapporterte imidlertid statens enheter i BBNL i sine rapporter til DoT , klaget over det “undermåtte” arbeidet som ble utført av CSC med prosjektet om siste tilkobling til internett, som fikk DoT til å skrive til CSC og be dem om å rette feilene i prosjektet så snart som mulig.
BharatNet -prosjektet, som opprinnelig begynte som National Optical Fiber Network i oktober 2011, har møtt flere implementeringsproblemer til dags dato, med flere tapte tidsfrister. I juli i år endret senteret sin tilnærming, med unionskabinettet som godkjente et forslag om å tau i privat sektor for å fullføre det ventende arbeidet på BharatNet.
Implementeringen av BharatNet i PPP -modus anslås å koste 29.432 millioner kroner, hvorav regjeringen vil bruke 19.041 millioner kroner som finansiering av levedyktighetsgap. Regjeringen hadde da sagt at OPS -modellen først vil bli lansert i Kerala, Karnataka, Rajasthan, Himachal Pradesh, Punjab, Haryana, Uttar Pradesh, Madhya Pradesh, Vest -Bengal, Assam, Meghalaya, Manipur, Mizoram, Tripura, Nagaland og Arunachal Pradesh.
-
- Indian Express-nettstedet har vært vurdert GRØNN for sin troverdighet og troverdighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for sine journalistiske standarder.
-
