Forklaret: Hvorfor Nederland vurderer et forslag om å kutte husdyr

0
209

Nederland er EUs største kjøtteksportør. Det har også en av de største husdyrnæringene i Europa, med mer enn 100 millioner storfe, kyllinger og griser. (Hussein Falleh/AFP/Getty Images)

Nederland vurderer forslag, som er de mest radikale i sitt slag i Europa, om å kutte husdyrstallene med 30 prosent ved å tvinge bønder til å selge sine utslippsrettigheter og til og med deres land til staten.

Hva er forslaget?

Tjenestemenn i finans- og landbruksdepartementet i Nederland har kommet med forslag om å redusere husdyrantallet med nesten en tredjedel av befolkningen.

Nederland er EUs største kjøtteksportør. Det har også en av de største husdyrnæringene i Europa, med mer enn 100 millioner storfe, kyllinger og griser. Landet hadde gjennomsnittlig tetthet på 14 geiter, 93 storfe, 298 griser og 2372 fjørfe per km2 og 414 personer per km2 i 2018.

https://images.indianexpress.com 2020/08/1×1.png < p> Forslaget sier at husdyrstallene bør kuttes med 30 prosent ved å tvinge noen bønder til å selge utslippsrettigheter og til og med deres land til staten, om nødvendig, rapporterte The Guardian.

Dette kommer etter økende offentlig debatt i landet om effekten av husdyrproduksjon på menneskers helse og miljø. Debatten hadde funnet en ny impuls etter Q-feberepidemien som traff de tettest befolkede husdyrområdene i landet i 2007-10.

Hva er årsaken bak en slik plan?

Nederland kjemper mot en akutt klimakrise forårsaket av et overskudd av nitrogenutslipp. Bekymringen for husdyr stammer fra det faktum at de produserer gjødsel som, når den blandes med urin, frigjør ammoniakk, som er en nitrogenforbindelse.

Denne ammoniakken, via avrenning av gården, kan komme inn i vannlegemer, i så fall vil overdreven nitrogen skade sensitive naturlige naturtyper. Nitrogen kan føre til alger som bryter ned oksygen på overflaten av vannet.

En studie publisert i Elsevier i fjor uttalte at husdyrproduksjon fører til alarmerende nitratforurensning av grunnvann.

Avisen sier: “I tillegg til de uønskede påvirkningene på jordfunksjonen, lider nitrogen i jorda, som i stor grad skyldes husdyrproduksjon, til grunnvannet hovedsakelig i form av nitrat (NO3−) … I 2012-2015 førte dette til overskridelse av standarden (50 mg nitrat/L) i 47% i sandjordområdet, 8% i leiregionen, 60% av gårdene i loessregionen og ingen av gårdene i torvregionen. Overskridelsen av standarder påvirker drikkevannsproduksjon og overflatevannskvalitet. Andelen gårder med overskridelse av standarden var forskjellig spesielt på melkegårder. ”

Studien sier også at avrenning og utvasking av næringsstoffer fra jord og grunnvann fører til eutrofiering som et resultat av at nitrogenskonsentrasjoner overskred standarden ved 50-65% av målepunktene i sandområdet og i omtrent 40–60% i leiregionen mellom 2011 og 2014.

Videre kan avsetning av nitrogenforbindelser også påvirke terrestriske økosystemer gjennom forsuring og eutrofiering. Studien uttalte at 60% av overflaten i naturområder i landet er utsatt for høyere nitrogenavsetning enn de kritiske belastningsverdiene for de spesifikke naturmåltypene.

Det legger til, “Husdyrproduksjon i Nederland bidrar omtrent 40% til den totale nitrogenavsetningen, hovedsakelig gjennom utslipp av ammoniakk. Det største bidraget til ammoniakkutslippene er fra storfe med 63%, etterfulgt av griser med 21%, og fjærfe med 11%. Endringer i total nitrogenavsetning påvirker ikke proporsjonalt endringer i kritisk belastningsoverskridelse. Når det antas null utslipp fra husdyrhold, faller overskridelsen fra omtrent 60% til omtrent 15%. ”

Hvor alvorlig er krisen i Nederland?

Saken er en enorm bekymringspunkt i landet ettersom det har kjempet mot det det kaller en “nitrogenskrise” lenge nå.

I mai 2019 bestemte den nederlandske forvaltningsdomstolen i statsrådet, som er det høyeste administrative organet i Nederland, at regjeringen bryter EU -loven ved ikke å gjøre nok for å redusere overflødig nitrogen i sårbare naturområder. Retten uttalte at regjeringens Nitrogen Action Program (PAS), et program for å begrense effekten av nitrogen, var utilstrekkelig.

Etter dette ga Landbruks-, natur- og matkvalitetsdepartementet et eksternt organ i oppdrag å foreslå løsninger på krisen. 17. desember 2020 ble en ny lov som tar sikte på å dempe nitrogenutslipp godkjent av det nederlandske parlamentet.

I følge en rapport fra Global Agriculture Information Network, satte den nye loven tre mål-40 prosent av de nitrogenfølsomme Natura-2000-områdene må være under den kritiske avsetningsverdien (& lt; 255 mol per hektar) i 2025, 50 prosent av nitrogensensitive Natura-2000-områder må være under den kritiske avsetningsverdien i 2030, og 74 prosent av de nitrogenfølsomme Natura-2000-områdene må være under den kritiske avsetningsverdien i 2035.

Loven tar sikte på å halvere nitrogen utslipp på grunn av anleggsvirksomhet og landbruk innen 2035.

Nederland har også iverksatt andre strenge tiltak for å takle krisen, blant annet å redusere hastigheten på dagtid til 100 km/t på motorveier for å begrense utslipp av nitrogenoksid og stanse byggeprosjekter for gass.

Men utslipp av klimagasser av husdyr er fortsatt et bekymringsområde i landet.

I følge en rapport fra Food and Agriculture Organization of the United Nations bidrar husdyrsektoren med 18% av det globale utslippet av klimagasser. Det genererer 65% av menneskelig-relatert lystgass, hvis potensial for global oppvarming er 310 ganger CO2.

Hva har vært reaksjonen på forslaget om å redusere husdyr?

Miljøvernere har stort sett ønsket planen velkommen og sagt at det er et positivt skritt for å kutte ned nitrogenutslipp i landet.

Imidlertid har oppdrettsgrupper vært sterkt imot planen og blokkert veier med traktorer i protest over forslag om å begrense ammoniakk fra animalsk avfall.

Wytse Sonnema, leder for offentlige anliggender i den nederlandske landbruks- og hagebrukorganisasjonen (LTO), sa til Guardian at staten som overtar land fra bønder er en dårlig idé. “Det er et landgrep fra regjeringen som ikke passer med godt styresett. Den andre grunnen er veldig praktisk: ekspropriasjon tar fem til syv år før du har resultater, og i mange tilfeller lenger. Vi har ikke denne tiden, og det er selvfølgelig langt dyrere, sier Sonnema.

The Guardian -rapporten uttalte også at de fleste partier ønsker en mer frivillig tilnærming i denne forbindelse, med Derk Boswijk, talsmann for landbruket for Kristelig Demokratisk appell, som sa at ekspropriasjon kan være katastrofalt for regjeringen. “I Nederland er det allerede en sammentrekning på 3% i året i landbrukssektoren, mange bønder har ingen å gi fra til, og det er spådd at om 10 til 15 år vil 40% til 50% ha stoppet uansett. Planer om tvangsekspropriasjon … er katastrofale for støtte og tillit til regjeringen, sier Boswijk.

< /p>

Selv da loven om å kutte nitrogenutslipp ble godkjent av det nederlandske parlamentet i fjor, var det betydelig motstand mot det. Flere partier som PVV (Parti for frihet), Grønt venstre, Parti for dyrene og Arbeiderpartiet (PvdA) hadde hevdet at loven ikke er ambisiøs nok til å redusere nitrogenutslipp.

Forum for demokrati, som hadde stemt mot loven, hadde den gang sagt at den eneste hensikten var å desimere landbrukssektoren. LTO hadde uttalt at loven er en vanskelighet for sektoren, og har et “uoppnåelig mål” for 2035.

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

Last ned Indian Express -appen for alle de siste forklarte nyhetene.

  • Indian Express-nettstedet har vært vurdert GRØNN for sin troverdighet og troverdighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for sine journalistiske standarder.

© IE Online Media Services Pvt Ltd.