Her er hvordan ISRO plass teknologi som kan redde liv av soldater på Siachen

0
305

Siden 1984 da India okkuperte isete høyder, rundt 1000 soldater har dødd på breen og som per offisielle poster, bare 220 av disse har blitt felt av fiendens kuler.

Større killer på høydene av Siachen-Breen er ikke fienden kuler fra Pakistan Hær, men den ekstreme værforhold. Færre soldater ville dø hvis noen av teknologiene som er utviklet med Indian Space Research Organization (ISRO) for bruk i verdensrommet er raskt og effektivt utplassert for å beskytte våre soldater.

ISRO har utviklet verdens letteste isolerende materiale, og også high-powered søk og redning beacon teknologier som kan berøre og redde liv av Indiske soldatene som tjenestegjorde på verdens høyeste slagmark.

I de siste tre årene, minst 41 soldater har mistet livet på Siachen-Breen, ifølge Forsvarsdepartementet. Siden 1984 da India okkuperte isete høyder, rundt 1000 soldater har dødd på breen og som per offisielle poster, bare 220 av disse har blitt felt av fiendens kuler. På de høyder av 6000-7000 m, ekstreme værforhold er større killer.

Les Mer

  • Her er hvordan ISRO plass teknologi som kan redde liv av soldater på Siachen
  • Siachen snøskred: Kroppen mangler jawan utvinnes fra under snøen
  • Siachen snøskred: Lance Havildar Bhawan Tamang drept, en annen soldat mangler
  • For Punjab, Montering, Siachen martyrer er fra BSF, soldat Hanumanthappa er Hanuman Thapa
  • Lagre Siachen-Soldater

Hvis bare våre soldater får tilgang til noen av de nyeste utviklingen fra Indiske laboratorier mange liv kan reddes. Så det er apati på begge sider, forskere finner det vanskelig å overføre teknologi til industrien og bransjen klager på at halv-bakt produkter er gått på, derfor strykprosenten er svært høy.

Til tross for oppgraderinger, Indiske soldater fortsatt bære svært tunge klær, nå har forskere ved ISRO har utviklet en ultra-lett materiale som fungerer som en effektiv isolator. Et annet spill veksler kunne være den håndholdte ‘søk og redning’ radio signal stråler, som kan registreres av satellitter. Dette kan bidra til effektiv pinpoint av plasseringen av soldater mistet eller begravd i skred.

K Sivan, kjente rakett forsker og Leder av Vikram Sarabhai Space Centre (VSSC) i Thiruvananthapuram, sier med litt tilpasning, og disse materialer og teknologier som er utviklet for hi-tech mellomrom programmer kan lett bli skilt ut for samfunnsmessige bruk.

“ISRO bruker skattebetaler penger så det er ansvarlig for den Indiske befolkningen,” sier han.

ISRO er raketter og satellitter sikkert hjelpe folk, men det er mange flere utbygginger skjult i “temples of technology’ som VSSC som kan brukes til å redde liv.

Hvis noen av disse teknologiene ble brukt muligens Lance Naik Hanamanthappa Koppad og de ni andre soldater som mistet livet tidligere i år på Siachen-Breen godt kunne ha vært reddet. Hvis bare disse soldatene brukte klær laget av “silica aerogel’ de kan muligens ha blitt reddet fra å fryse i hjel. Tilsvarende, hvis soldatene var utstyrt med egnet håndholdt ‘søk og redning’ enheter, deres plassering kan ha vært lett pin-spiss ved hjelp av Indiske satellitter og redningsinnsats kunne ha blitt fremskyndes.

Nylig Indias viktigste lab som spesialiserer seg i å lage raketter for landet mestret kunsten å lage “verdens letteste kunstig materiale’ som heter ‘silica aerogel’. Dette aerogel er faktisk en solid, men innenfor sin kompleks matrise det omslutter 99 prosent luft. Dette gir det flere unike egenskaper– det er utrolig lett, det er en stor termisk isolasjon.

Naga Priya, forsker i Avanserte Materialer Og Keramikk-Divisjon på VSSC som er en del av teamet som gjorde dette materialet, forklarer at prosessen for å gjøre silica aerogel er sterkt bevoktet så standardising prosedyren for å gjøre aerogel tok hennes team mye arbeid.

Teamet håper å kunne bruke enkelte av “silica aerogel’ for isolerende tanker som holder den flytende hydrogen og flytende oksygen i kryogeniske motorer. Siden det er lett, er den også kunne brukes i utformingen av den plass som passer på at fremtidige Indian astronauter kan være iført. Den lille trille som vil være en del av Chandrayaan-2 og vil kjøre rundt måneoverflaten i 2018 kan også se på bruk av “silica aerogel’ som en isolator.

Naga Priya forklarer henne lab er allerede i diskusjon med den Indiske Ordnance Fabrikk som produserer klær for soldatene å se hvordan dette nye materialet kan bli klemt mellom lag av tøy for å lette vekt parkas, sokker og hansker for de soldatene som er lagt ut på Siachen.

Den Indiske plass forskere har allerede gjort små biter av silika aerogel som ligner et stoff, men fortsatt er det svært skjøre og egnet stoff har til å bli utviklet som kan effektivt sandwich denne stor isolator.

Det er andre samfunnsmessige fordelene ved å bruke ‘silica aerogel’, hvis glassarealer er gitt et belegg av dette nye materialet, lys, lett ville passere, men varmen ville være som finnes, sier Naga Priya.

Hun sier forestille seg en bygning, som utvendig er belagt med dette førsteklasses isolasjon, bygningen ville være kjølig om sommeren og varme om vinteren. Det ville redusere belastningen på aircondition og kan føre til spare mye strøm og hjelpe bekjempe klimaendringer.

Det er ikke at materialet er helt klar til å bli distribuert til alle disse varierte bruker, det er fortsatt veldig dyrt å gjøre og noe av det er svært skjør. Teamet på VSSC bruker fordampning ved omgivelsens temperatur å gjøre noen av de aerogels. Dette er billigere enn den spesialiserte super kritisk tørking teknikk som brukes til å lage aerogels for spesielle applikasjoner. Det er mange industrielle anvendelser som i ovner hvor disse spesielle materialer kan også lett brukes.

Forskere ved ISRO har utviklet små bærbare enheter som kan hjelpe i søk og redning. Det er håndholdte enheter som kan bæres av trekkers og soldater når de krysser den øde områder. Disse smarte enheter som kan aktiveres ved hjelp av en knapp og når startet det avgir en radio beacon, som kan registreres av satellitter.

Ved hjelp av GPS (Global Positioning System) den nøyaktige plasseringen av den personen som er i nød kan være automatisk pin-spiss. Den batteridrevne enheten sender opp et signal, som kan deretter bli automatisk spores på bakken stasjoner i Lucknow og Bengaluru. Hvis bare Lance Naik Hanumanthappa bærer denne enheten unnsetning kunne ha vært sterkt fremskyndes.

En lignende, men litt større enhet har blitt gjort av VSSC for bruk av fiskere. Dette kan være montert på fiskebåter og kan aktiveres manuelt eller når den møter saltvann det blir utløst. Denne enheten sender ut en pulserende signal på 406 MHz-båndet, og kan hjelpe til med å finne skip tapt på sjøen.

Batteriene er robust nok til å overføre et signal for minst 65 timer i strekk. ISRO har bidratt til å redde livet til mange turgåere i Himalaya og er ivrig etter å hjelpe den Indiske forsvaret i tilfelle de ønsker å bruke enheten på avsidesliggende steder i en tid med krise.

Å sikre uavbrutt vedlikeholdsfrie strømforsyning på avsidesliggende steder er et mareritt for teknologer, nå har forskere ved VSSC har gjort en bærbar brenselcelle som kan produsere elektrisitet direkte fra drivstoff gjennom en elektrokjemisk prosess der den eneste innganger som trengs er hydrogen gass og luft.

Basert på “proton exchange membrane” – teknologi gadget laget på VSSC kan generere opp til ca 100 watt. Dette er som å tenne et eneste pære, men da er det flere små enheter som trenger bare en liten mengde strøm for å fungere døgnet rundt. En all-vær automatiske værstasjonen drevet ved hjelp av denne indigenously laget brenselcelle er for tiden testet i Dehradun.

En annen digital GPS-enheten har vært utplassert på Gangotri Breen for å se hvordan dette hydrogen drevet enheten fungerer ved høye høyder. Det er også planer om å bruke den sofistikerte G-LØR 6 satellitt multimedia kommunikasjon evne til å deployere overvåkingssystemer i avsidesliggende steder hvor Pakistanske infiltrators krype inn i Indisk territorium og gjøre ødeleggende terrorist angrep på India.

Slike automatiske fjernstyrte kameraer kan være drevet ved hjelp av vedlikeholdsfrie ‘fuel cells” og deretter de kan stråle bilder opp til den Indiske satellitter gjennom som soldater kunne opprettholde en 24×7 vigil fra langt unna, dette ville være som å ha lukket krets tv-kameraer (CCTV), men på steder hvor det er verken strømforsyning eller kontinuerlig menneskelig tilstedeværelse.

Sivan sier egnet industrielle partnere er aktivt identifisert og den teknologien som skal overføres, slik at såkalte ‘rocket science’ ikke lenger er fortsatt rocket science. Enda viktigere han sier ‘desi-teknologi” kan brukes til power ‘Gjør i India’ innsats og bidra til å redde liv.