Irak markerer 20-årsjubileet på mandag for den amerikanskledede invasjonen som styrte diktatoren Saddam Hussein, og startet en årelang konflikt som resulterte i flere tusen menneskers død, inkludert sivile og forsvarspersonell.
Det var 20. mars 2003 at daværende USAs president George W Bush kunngjorde at de amerikanske styrkene har startet en militær operasjon i Irak for å «frigjøre det irakiske folket fra Saddam Hussein, en diktator hvis styre holdt 20 millioner mennesker. i frykt for et kvart århundre”.
Anbefalt for deg
20 år etter invasjonen er ruinene av de voldelige dagene fortsatt svært synlige i det vestasiatiske landet. I en fersk rapport, med tittelen “20 år etter amerikansk invasjon, er Irak et friere sted, men ikke et håpefullt sted”, som det utarbeidet etter å ha snakket med mer enn 50 irakere, uttaler The New York Times at til tross for at det er en oljerik nasjon som burde ha det bra, irakere verken føler seg trygge eller ser på sin regjering som noe annet enn en korrupsjonsmaskin.
Her er en tidslinje over noen viktige hendelser fra invasjonen og følgende utviklinger:
🔴 20. mars 2003: Invasjonen settes i gang, og Bagdad blir angrepet med missiler og bomber i et forsøk på å målrette Saddam Hussein og få regjeringen til å falle. I følge Council on Foreign Relations (CFR), en amerikansk tenketank som spesialiserer seg på internasjonale relasjoner, kunngjorde president George W Bush den dagen: «Dette er åpningsstadier av det som vil bli en bred og samordnet kampanje.” Imidlertid mislykkes den første innsatsen for å «halse hodet av» Iraks ledelse med luftangrep, og baner vei for en bakkeinvasjon.
🔴 9. april 2003: Amerikanske tropper stormer Bagdad, og statuen av Saddam veltes i Firdous Square i en symbolsk kollaps av regjeringen hans.
🔴 1. mai 2003: USAs president George W Bush erklærer slutt på store kampoperasjoner i Irak.
Annonse
🔴 23. mai 2003: Etter to uker i jobben, signerer L Paul Bremer III, leder av koalisjonens provisoriske myndighet i Irak, en ordre som oppløser den irakiske hæren og etterretningstjenestene, og sender hundretusenvis av velvæpnede menn ut i gatene .
🔴 22. juni 2003: Amerikanske tropper dreper Saddams sønner, Uday og Qusay, under et raid i den nordlige byen Mosul.
🔴 August 2003: De første håpene om fred avtar. Et anti-koalisjonsopprør begynner for alvor. Angrep inkluderer en bilbombing av den jordanske ambassaden; en lastebilbombe som ødelegger FNs hovedkvarter i Bagdad og dreper FNs øverste utsending Sergio Vieira de Mello; og bombingen av en Najaf-helligdom som dreper mer enn 85 mennesker, inkludert sjia-lederen Ayatollah Mohammed Baqir al-Hakim.
Annonse
🔴 14. desember 2003: Saddam blir tatt til fange i et underjordisk gjemmested nær Tikrit .
🔴 Mars 2004: Voldelig motstand mot USAs tilstedeværelse intensiveres. Fire sikkerhetsentreprenører blir overfalt og drept i Fallujah, noe som førte til en kamp om den opprørsdominerte byen vest for Bagdad. Al-Qaida i Irak, en militant sunni-bevegelse som tiltrekker seg noen av Saddams tidligere Baathist-sikkerhetsstyrker, leder opprøret.
🔴 April-august 2004: Det oppstår sammenstøt mellom USA-ledede koalisjonsstyrker og tilhengere av sjiamuslimske geistlige Moqtada al-Sadr, som krever at utenlandske styrker forlater Irak.
🔴 8. september 2004: Med Iraks nasjonale valg nærmer seg, angriper femten tusen amerikanske og irakiske tjenestemedlemmer den opprørske høyborgen Fallujah i det sentrale Irak. Kampene er vellykket, men kostbare. 38 amerikanske tropper dør, sammen med seks irakiske soldater. Pentagon anslår at 1200 opprørere er drept, og Røde Kors sier at åtte hundre irakiske sivile også er blant de døde.
🔴 Oktober 2004: USAs våpeninspektør David Kay rapporterer at teamet hans ikke har funnet bevis på lagrede våpen av masseødeleggelse.
Annonse
🔴 November 2004: Etter feilen i den første amerikanske kampanjen for Fallujah, ødelegger et nytt slag store deler av byen, men etterlater USA i kontroll.
🔴 Januar 2005: Irakere velger et nytt parlament ved det første valget siden Saddams fall. Sjiamuslimske og kurdiske partier tar et overveldende flertall etter at sunnimuslimer i stor grad boikottet.
Annonse
🔴 Desember 2005: Kampene får karakter av en sekterisk borgerkrig mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer, med etnisk rensing, drap og terrorangrep i bland. nabolag. Dødstallet øker rundt om i landet i løpet av de neste to årene blant opprørere, koalisjonsstyrker og irakiske sivile.
🔴 22. april 2006: valget i desember 2005 bringer den sjiamuslimske United Iraqi Alliance til makten, og i april 2006 utpeker partiet Nouri al-Maliki til statsminister.
Annonse
🔴 8. juni 2006: AQI-leder Zarqawi er drept i et USA-ledet luftangrep nær Baquba.
🔴 5. november 2006: Rettssaken mot Iraks tidligere diktator ender med en dødsdom ved henging.
🔴 30. desember 2006: Den irakiske regjeringen publiserer en offisiell video av Saddam Husseins henrettelse, som viser at han blir ført til galgen mens han holder en Koran.
🔴 Januar 2007: Etter å ha vervet sympatiske Sunni-stammeledere for å motsette seg anti-koalisjonens opprør i den såkalte sunni-oppvåkningen, beordrer president Bush en økning på 30 000 amerikanske soldater for å begrense den spredte volden.
🔴 Sent i 2008: Etter et år med eskalerende kaos, begynner koalisjonsstyrker å utrydde både al-Qaida og sjiamilitser som motsetter seg den valgte regjeringen. Barack Obama blir valgt til USAs president etter et løfte om å trekke amerikanske styrker tilbake.
🔴 Desember 2010: Etter mye politisk uro vinner sjiapolitikeren Nouri al-Maliki andre periode som statsminister, støttet av al-Sadr.< /p>
🔴 Desember 2011: De siste amerikanske troppene forlater Irak, og overlater ansvaret for sikkerheten til den irakiske hæren og politiet.
🔴 2013-2018: Fra restene av Al-Qaida i Irak dukker det opp en ny terrorstyrke. Den islamske staten Irak og Syria bryter sunnimuslimske militanter ut av fengslene og starter en kamp for å etablere et verdensomspennende kalifat for den islamske staten med base i Syria. I Irak overtar den islamske staten Mosul, Fallujah, Tikrit og Ramadi med lynets hastighet, og kontrollerer til slutt rundt 40 prosent av landet. En amerikansk bombekampanje, spesialstyrkeoperasjoner og sjiamilitser alliert med Iran snur strømmen tilbake. Gruppen Den islamske stat blir kastet ut fra festninger i Nord-Irak og i Syria, selv om trefninger fortsetter i avsidesliggende områder.
🔴 Oktober 2019-januar 2020: Med kampen mot den islamske staten for det meste avsluttet, koker irakisk offentlig misnøye over med anti-regjeringsprotester mot utbredt korrupsjon, dårlige tjenester og arbeidsledighet som bryter ut i Bagdad og det overveiende sjiamuslimske sørlandet. Demonstrasjonene trekker unge menn og kvinner som slår leir ved siden av hverandre, en sjelden forekomst i det konservative, muslimske majoritetslandet.
🔴 3. januar 2020: USA myrder den øverste iranske general Qassim Soleimani, sjef for Quds Force ekspedisjonsstyrker, i et droneangrep nær flyplassen i Bagdad. Den irakiske militssjefen Abu Mahdi al-Muhandis er også drept i angrepet, noe som førte til en feberhøy spenning mellom USA og Irak, og senere fragmenterte rivaliserende sjialeire.
🔴 Oktober 2022: Etter et år med politisk stillstand etter valget i 2021, velger det sjiadominerte parlamentet den kurdiske lederen Abdul Latif Rashid som president. Han nominerer sjiapolitikeren Mohammed Shia al-Sudani som statsminister. Al-Sudani danner en regjering, og lover å bekjempe korrupsjon og forbedre levestandarden.
Les også
Japan kunngjør en ny plan for 75 milliarder dollar for å motarbeide Kina i Indo-Stillehavet
Hærverk av pro-Khalistan demonstranter: Storbritannias regjering lover å ta indisk …
Vladimir Putin viser allianse med Xi som 'kjære venner' møtes i Kreml
Putin ønsker velkommen Kinas Xi til Kreml midt i Ukraina-kampene
(Med innspill fra The New York Times, Associated Press og Council on Foreign Relations)
© IE Online Media Services Pvt Ltd