En nylig melding fra Noidas eksklusive Emerald Court-samfunn til huseiere, som ber dem om å få fraflyttet leilighetene sine hvis de har blitt leid ut til “ungkarer”, har nok en gang brakt tilbake debattene om problemene som ugifte mennesker står overfor mens de leter etter overnatting i India.
Indias boligmarked er eiernes lekeplass. I byer som Mumbai, hvor det er mer etterspørsel etter boligutleie enn tilgjengelige hus på grunn av den urbane boligkrisen, har utleieres inngrep i hvem som skal få okkupere husene deres blitt hyppige. Selv om Delhi-NCR ikke står overfor denne alvorlighetsgraden, takket være større tilgjengelighet av utleie, og dermed gir flere valgmuligheter til leietakerne, blir utleiere ofte anklaget for å ta vilkårlige avgjørelser når det gjelder valg av leietakere.
I henhold til indiske lover kan en ugift person ikke diskrimineres av huseiere, akkurat som enhver person av enhver kaste, trosbekjennelse, kjønn eller religion ikke kan diskrimineres. Men det blir sjelden fulgt i et kastebasert, patriarkalsk og majoritært samfunn. En ideell leietaker ville være en fra en akseptert kaste og religion som kommer med en familie – en mor, far, barn og/eller besteforeldre. Det stammer fra ideen om at den tradisjonelle heteronormative familien er den ideelle enheten. Helligheten til et fellesskap opprettholdes gjennom denne typen familie som enten frivillig eller ufrivillig tar til orde for et samfunn som nekter å endre seg med tiden. Blant dem skaper en gruppe ugifte mennesker, ofte samboere med andre mennesker av en annen seksuell eller kjønnsidentitet, eller i et skeivt forhold, et friere liv, et brudd i deres verdensbilde.
Tanken om familie er i endring. Naturen er også, med flere skeive par som bestemmer seg for å bo sammen eller mange heterofile par som avviser ekteskapsinstitusjonen til fordel for mer åpne boformer. I tillegg behandler mange vennegrupper hverandre som familie i en fremmed by og foretrekker å bo i samme rom. Disse bruddene i diskursen om hva en familie bør være, utgjør en trussel mot samfunnets nøye konstruerte verdisystem som fører til at huseiere bestemmer seg for ikke å akseptere “ungkarer” som leietakere.
Subscriber Only StoriesView All Før raden Mandaviya-Rahul hevdet BJP’s Gujarat suksess-pitch< figure> Med India på kryss og tvers av Kina’ s befolkning neste år, hvordan vi kan skape…
< /figure>Delhi Confidensial: Snap, chat in Lok Sabha Apply Christmas 🎄 kampanjekode SD25
Videre retter utleiere ofte en sak mot ugifte leietakere ved å si at de ikke er “stabile” og kanskje ikke blir i samme hus over lengre tid, noe som hindrer en kontinuerlig flyt av innkommende husleie. Dette viser seg ofte å være sant, spesielt i den nåværende økonomiske situasjonen, med synkende muligheter for jobber som garanterer månedlige lønnsslipper. Å lete etter en sikker flyt av husleie fra en voksende gruppe mennesker som er bekymret for fremtiden til sine økonomiske utsikter, kommer igjen fra forutsetningen om at det å være en del av en familie er det samme som stabilitet.
Familie betyr ikke nødvendigvis stabilitet, akkurat som å være ugift ikke alltid betyr flyt. Men med en økende økonomisk prekaritet, der inflasjon, tap av arbeidsplasser og overvekt av kortsiktige spillejobber er i ferd med å bli den nye normalen, prøver unge fagfolk i dag å holde boligsituasjonen flytende uten å binde seg til et sted. Å forplikte seg til noe langsiktig uten sikker kunnskap om å kunne opprettholde stedet og leie øker deres økonomiske angst. Dette betyr også at færre investerer i boligkjøp. Utleie er det eneste valget for flertallet. Men boligmarkedet er skjevt mot dem.
Økonomien er i endring, det samme er samfunnet. Ideen om hva en familie er og bør være, går også gjennom en kontinuerlig transformasjon. Det er stadig færre “ideelle” leietakere som vil passe kriteriene til huseiere og boligselskaper. Det er på tide at utleiere holder tritt med disse endringene. Å holde seg til ideen om livet slik de kjenner det, vil vise seg å være skadelig for begge parter – huseiere og leietakere – der den ene parten blir stående på jakt etter sin ideelle leietaker og kontantstrøm, og den andre etter et trygt sted de kan kalle hjemmet, selv om flyktig.
utsa.sarmin@indianexpress.com