Delegater samles inne i lokalet en annen dag på COP26 FNs klimatoppmøte i Glasgow, Skottland. (AP)
Når årets FN-klimaforhandlinger går inn i sin andre uke, går forhandlingene om nøkkeltemaer fremover. Forsterket av noen få høyprofilerte kunngjøringer ved starten av møtet, er delegatene optimistiske om utsiktene for konkrete fremskritt i kampen mot global oppvarming.
Laurent Fabius, den tidligere franske utenriksministeren som bidro til å inngå klimaavtalen i Paris, sa at den generelle atmosfæren hadde blitt bedre siden samtalene startet 31. oktober og at «de fleste forhandlere ønsker en avtale.»
Men forhandlere kjempet fortsatt sent på lørdag med å sette sammen en rekke utkast til vedtak som statsrådene skulle fullføre i løpet av den andre uken av samtalene.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
«Folk må ta tøffe avgjørelser, som de burde,” Archie Young, Storbritannias hovedforhandler, sa lørdag.
Les |IMF ønsker Indias kunngjøring på COP26 velkommen
Her er statusen på fire hovedområder halvveis i FNs klimaforhandling i Glasgow:
Toppresultat fra konferansen
Hver konferanse av partene, eller COP, avsluttes med en generell uttalelse. Det er like mye en politisk erklæring som en intensjonserklæring om hvor landene er enige om at innsatsen for å bekjempe klimaendringer er på vei.
En mengde kunngjøringer ved starten av COP26-samtalene i Glasgow om spørsmål som å få slutt på avskoging, kutte metanutslipp, gi mer penger til grønne investeringer og utfasing av bruken av kull kan gjenspeiles i denne slutterklæringen. Selv om bare noen land har skrevet under på hver av disse avtalene, vil andre bli oppfordret til å legge til signaturene sine på et senere tidspunkt.
Å bekrefte målet om å holde global oppvarming på eller under 1,5 grader Celsius (2,7 grader Fahrenheit) innen slutten av århundret, sammenlignet med førindustriell tid, blir også sett på som viktig. Med utslipp av klimagasser som fortsetter å øke, har vert Storbritannia sagt at de ønsker at Glasgow-forhandlingene skal «holde 1,5 C i live». En måte å oppnå dette på vil være å oppmuntre spesielt rike forurensere til å oppdatere sine utslippskuttmål hvert eller hvert annet år, i stedet for hvert femte år som nå kreves av Paris-avtalen.
Penger. saker for å bekjempe klimaendringer
Rike land lovet å mobilisere 100 milliarder dollar hvert år innen 2020 for å hjelpe fattige nasjoner med å takle klimaendringene. Dette målet ble sannsynligvis bommet, til stor frustrasjon for utviklingslandene.
Å gjenopprette goodwill og tillit mellom rike og fattige land i dette spørsmålet krever en klar forpliktelse om å skaffe økonomisk støtte fra og med 2025. Å ta opp det vanskelige spørsmålet om hvem som skal betale for tapene og skadene som nasjoner står overfor som følge av global oppvarming de ikke er ansvarlige for, er likeledes viktig, men enighet der kan være unnvikende, sier observatører.
“Det handler om finans, finans, finans, finans,” sa Fabius.
Karbonhandel: En vanskelig nøtt å knekke
Mange klimaforhandlere og observatører konferanser himler med øynene når de hører ordene «Artikkel 6.»
Avsnittet som omhandler regler for karbonmarkeder har blitt en av de vanskeligste delene av Paris-klimaavtalen å fullføre. Seks år etter at avtalen ble inngått, ser det ut til at landene er på vei frem og det er til og med snakk om et gjennombrudd i saken som så frustrerte forhandlere i Madrid for to år siden.
Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Observatører sier at Brasil og India kan være villige til å droppe krav om å telle sine gamle – men andre sier verdiløse – karbonkreditter samlet under tidligere avtaler. Prisen for dette kan være at rike nasjoner gir fattige land en andel av inntektene fra karbonmarkedstransaksjoner for å tilpasse seg klimaendringene. Dette har vært en rød linje for USA og EU til nå.
En avtale om artikkel 6 blir sett på som avgjørende fordi mange land og selskaper har som mål å kutte utslippene til «netto null» innen 2050. Dette krever å balansere ut eventuell gjenværende forurensning med en like stor mengde karbon de pålitelig kan si er fanget andre steder, som f.eks. gjennom skoger eller med teknologiske midler.
Åpenhet og strenghet i nasjonale mål for utslippskutt
Paris-avtalen lar regjeringer sette sine egne utslippskutt mål, og mange av dem er i en fjern fremtid.
Det er vanskelig å bekrefte at landene gjør det de har forpliktet seg til, og at målene deres støttes av realistiske tiltak. Spesielt Kina har brått på ideen om å måtte levere data i formater satt av andre nasjoner. Brasil og Russland har i mellomtiden motstått krav om å beskrive de kortsiktige tiltakene de tar for å nå sine langsiktige mål i større detalj.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.