Med 172 atomvåpen er India nå foran Pakistan i rangeringen av atomvæpnede land over hele verden, har Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) funnet ut.
Ifølge en rapport av SIPRI, utgitt på tirsdag, har Indias atomarsenal sett en liten utvidelse, og har vokst fra 164 stridshoder i januar 2023 til 172 stridshoder innen januar 2024, og plasserer det på 6. plass blant verdens atomvæpnede stater. Pakistan har i mellomtiden ikke registrert noen økning i antall stridshoder som var 170 både i januar 2023 og 2024.
Kinas kjernefysiske arsenal har økt betydelig fra 410 stridshoder i januar 2023 til 500 innen januar 2024, med forventninger om fortsatt vekst, som bemerket av SIPRI.
Annonse
Funnene avslører også at blant de ni atomvæpnede nasjonene, inkludert USA, Russland, Frankrike, Kina, India og Pakistan, har det vært pågående modernisering av atomarsenaler, med flere land som distribuerer nye atomvåpensystemer i 2023.
Rapporten slår fast at Russland og USA til sammen besitter nesten 90 % av verdens atomvåpen.
Her er de viktigste funnene fra SIPRI-rapporten:
– Den globale beholdningen inkluderer omtrent 12 121 atomstridshoder, med rundt 9 585 i militære lagre. Rundt 3 904 av disse stridshodene er utplassert med missiler og fly, noe som markerer en økning på 60 fra januar 2023, mens resten er i sentrallager.
– Omtrent 2100 av de utplasserte stridshodene er i høy operativ beredskap, hovedsakelig holdt av Russland og USA, og Kina antas å ha sluttet seg til denne kategorien for første gang.
Annonse
– Både Russland og USA har over 1200 pensjonerte stridshoder, som de gradvis demonterer.
– “Kina utvider sitt atomvåpenarsenal raskere enn noe annet land,” sa Hans M Kristensen, Associate Senior Fellow med SIPRIs Weapons of Mass Destruction Program.
– Mens Pakistan fortsetter å være hovedfokuset for Indias kjernefysiske avskrekkende middel, er det et skifte mot å prioritere våpen med lengre rekkevidde som er i stand til å målrette mot steder over hele Kina.
– Storbritannia planlegger å utvide stridshoderlageret sitt etter en regjeringsbeslutning i 2021 om å øke grensen fra 225 til 260 stridshoder. I tillegg har regjeringen sluttet å offentliggjøre detaljer om atomarsenalet sitt, inkludert mengder våpen, utplasserte stridshoder og missiler.
Annonse
– Frankrike fortsatte å utvikle nye kjernefysiske systemer i 2023, inkludert en tredjegenerasjons atomdrevet ballistisk missilubåt og en ny luftavfyrt kryssermissil.
– Nord-Korea er fortsatt fokusert på sitt militære atomprogram som et sentralt element i sin nasjonale sikkerhetsstrategi. SIPRI anslår at landet har samlet ca. 50 stridshoder og har nok spaltbart materiale til å potensielt øke det totale til opptil 90 stridshoder.
– Selv om Israel ikke offisielt anerkjenner sine atomvåpen, moderniserer det angivelig sitt atomarsenal og forbedrer plutoniumproduksjonskapasiteten i Dimona.
Svekkelse av kjernefysisk diplomati midt i krig i Ukraina og Gaza
I følge SIPRI fikk atomvåpenkontroll og nedrustningsdiplomati flere store tilbakeslag i 2023.
Annonse
– I februar 2023 suspenderte Russland sin deltakelse i den nye START-avtalen fra 2010, den siste gjenværende avtalen om atomvåpenkontroll som begrenser amerikanske og russiske strategiske atomstyrker. Som svar stoppet USA deling og publisering av traktatdata.
– I november trakk Russland tilbake sin ratifisering av traktaten om omfattende atomtestforbud (CTBT), med henvisning til en ubalanse med USA, som ikke har ratifisert traktaten siden åpningen i 1996. Til tross for dette forblir Russland underskriver og vil engasjere seg med organisasjonen for omfattende atomtestforbud. Spenningen økte i mai 2024 da Russland gjennomførte taktiske atomvåpenøvelser nær Ukrainas grense, midt i pågående trusler om bruk av atomvåpen.
– En avtale fra juni 2023 mellom Iran og USA hadde som mål å kjøle ned spenningene som ble betent av iransk støtte til Russland i Ukraina, så ut til å midlertidig deeskalere spenningene mellom de to landene.
– “Men starten på Israel-Hamas-krigen i oktober opphevet avtalen, med proxy-angrep fra Iran-støttede grupper på amerikanske styrker i Irak og Syria som tilsynelatende avsluttet iransk-amerikansk diplomatisk innsats. Krigen undergravde også innsatsen for å engasjere Israel i konferansen om etablering av en Midtøsten-sone fri for atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen,” rapporten sa.
© IE Online Media Services Pvt Ltd
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.