«Fortiden kan være et våpen for populistiske politikere»: Georgi Gospodinov

admin

1 year ago

En forfatter av romaner, noveller, skuespill og poesi – noen ganger i samme bok – har Georgi Gospodinov alltid vært opptatt av tristhet, av motstridende historier, av minner som stivner til historien. Oversatt av Angela Rodel, hans International Booker Prize-vinnende Time Shelter er på samme måte, om en klinikk som lagrer gjenstander fra forskjellige tiår for å gi lindring til Alzheimers-pasienter. I dette intervjuet på Jaipur Literature Festival 2024 snakker han om å komme over forfattersperring og om han ønsker å være produktiv. Redigerte utdrag:

Du har ofte nevnt at «historien som faller fra hverandre» var sentral i Time Shelters (2020) utvikling. Hvorfor bestemte du deg for at det var en mulighet i stedet for en krise?

Jeg hadde denne ideen for «fortidens klinikker» for mer enn 15 år siden. Og det var en veldig positiv idé at de kunne hjelpe til med å ta vare på mennesker med Alzheimers eller demens. Men så, i 2016, da jeg begynte å tenke på romanen, innså jeg at fortiden også har en mørk side. Det kan være farlig, og kan være et våpen for politikere som er populister. De vil bruke den, de vil prøve å selge den til oss, de vil prøve å gjenoppfinne fortiden, gjenskape fortiden.

Det er derfor den andre delen av romanen ble mer og mer dystopisk. Det er folkeavstemninger for fortiden i europeiske land, for det lykkeligste tiåret folk ønsker å leve i. Det er forbundet med det generelle fraværet av en fremtid, med det generelle underskuddet i fremtiden som vi føler. Jeg vet ikke om det er sant eller ikke, men vår angst er at ingenting godt kan skje i nær fremtid. Når du har dette underskuddet, er den eneste retningen å bevege seg tilbake til fortiden.

Annonse

Men fortiden kan være en felle, for ingen kan leve i fortiden. Våre barn kan ikke leve i fortiden vår. Jeg er ikke interessert i en fjern fremtid. Jeg tror fremtiden har et barns ansikt. Vi bør gå (inn i det) steg-for-steg, meter-for-meter, minutt-for-minutt.

Hadde du noen aktivistiske tendenser mens du skrev denne historien?

Nei, jeg er en forfatter og interessert i det menneskelige perspektivet mye mer enn det politiske. Jeg tror litteratur er en ekte motgift mot politikk og propaganda. Som en normal person, som innbygger har jeg selvfølgelig angst for dette. Som en person som har barn. Og det er nok.

Din statsborgerskap spiller inn i det du skriver?

Mitt statsborgerskap, la oss si, er kanskje koblet sammen. Jeg er ikke en del av noen bevegelse. Det jeg kan gjøre er å fortelle historier og gi hint om at vi er ett minutt unna tolv. Selvfølgelig, med ekte litteratur er det mye viktigere å fortelle historier, ikke å lage propaganda.

Er du spent på returen til muntlige historier som vi har med lydbøker og podcaster?

Mitt forfatterskap har forbindelser med den muntlige tradisjonen. I Bulgaria har vi forskjellige ord for “muntlige historier” og “skrevne noveller”. Jeg kalte min første bok, Natural Novel (1999), etter det muntlige ordet.

Annonse

Hvorfor tror jeg på muntlige historier? Fordi de har minne om personen, leppene, stemmen, personen som forteller dem. Det er et veldig levende korttidsminne. Det jeg er interessert i er minne om tingene som snart vil forsvinne. Jeg er ikke så interessert i minnet om store monumenter. Jeg er interessert i tingene som vil forsvinne. Vi er en av disse tingene.

Jeg tror at i likhet med Arabian Nights's Scheherazade, er du fortsatt i live til du forteller historien din. Da jeg var barn, pleide jeg å lese bøker skrevet i første person fordi jeg visste at fortelleren, karakteren, aldri vil dø så lenge han forteller historien. Han kunne ikke bare si «Og så døde jeg».

Føler du noen gang at karakterene i Time Shelter, eller dine tidligere verk, blir ditt beste eller verste jeg?
Ja, jeg tror skriving kan være emosjonelt bare på denne måten, når du er en del av det du skriver. Selv i Time Shelter noen ganger, vet jeg ikke om jeg er fortelleren eller spøkelsen. Det er en del av bokens struktur, hvordan disse vridde stemmene tar på hverandre og du vet ikke hvem som oppfant hvem.

Time Shelter av Georgi Gospodinov (Kilde: Amazon.in)

Når du kommer til en veisperring skriftlig, hvordan kommer du over det?

Jeg liker ettermiddager. Jeg liker å bare sitte og se. Jeg liker å se folk gå. Jeg liker å lese poesi. Jeg begynte som poet, og skriver fortsatt poesi. Jeg tror det er viktig for ferdighetsutvikling, selv for romanforfattere, fordi det handler veldig tett om språket, med det korte språket.

Annonse

Føler du deg tvunget til å kategorisere deg selv som romanforfatter eller manusforfatter eller librettoforfatter?
Jeg liker ikke oppdelingen. Jeg tror at jeg skriver ett og samme verk, selv om jeg skriver poesi, manus, skuespill, grafiske romaner, noveller, essays. Fortelleren i min forrige bok, Physics of Sorrow, sier: «Jeg tror ikke på renrasede sjangre. Romanen er ingen arisk.” Jeg tror stemmen og temaet er mye viktigere for meg. Jeg elsker å skrive om hukommelse, død, dødelighet, ting som aldri skjedde. Vi er fulle av ting som aldri har skjedd, personlig og nasjonalt.

Har du noen gang hatt en trang til å skrive produktivt eller raskere?

Nei, jeg er en ganske lat forfatter. Jeg har bare skrevet tre, en hvert 10. år. Men selvfølgelig skriver jeg noveller og andre sjangre. Jeg liker å være treg. Språk er som et vilt dyr, en hjort eller antilope. Du må være veldig forsiktig og vennlig, for hvis de innser at du jager, vil de bare stikke av. Du bør gi dem tid. De bør komme til deg, ikke du til dem.

Flere premiumhistorier