Når Japans store selskaper forbereder seg på å dele ut sine kraftigste lønnsøkninger på flere tiår, føler lastebilfirmaets eier Ikuko Sakata at hun lever i en annen virkelighet.
Til tross for at hun står overfor noe av landet’ ;s strammeste arbeidsmarkeder og ingen mangel på etterspørsel, har små leveringsbedrifter som Sakata's knapt råd til å få endene til å møtes.
Det Tokyo-baserte selskapet hun driver betaler sine rundt 80 ansatte minimumslønnen, og setter grunnlønnen deres til rundt 280 000 yen ($1 900) i måneden før overtid.
Annonse Les også | Japanske Nikkei faller i 3 økter på rad ettersom renteøkning gjør vondt
“Det er det beste vi kan gjøre,” sa Sakata, som overtok den 73 år gamle familiebedriften fra sin far i 1995. Hun håper å gjøre det bedre for det kommende året, men er redd det kan bli vanskelig.
Sakatas knipe står i sterk kontrast til det rosenrøde bildet som dukker opp for arbeidere’ betale hos merkevareselskaper som Toyota Motor og Nippon Steel.
Det reiser også spørsmål om tiden er inne for Japans sentralbank å endelig normalisere pengepolitikken, med bærekraftige lønnsøkninger sett på som en av betingelsene for å få slutt på negative renter.
De fleste økonomer forventer at Bank of Japan hever renten – for første gang på 17 år – enten denne måneden eller neste.
Annonse
Toyota, Panasonic, Nippon Steel og Nissan avsluttet sine årlige lønnsforhandlinger onsdag, og var blant de store firmaene som gikk med på å oppfylle fagforeningenes krav fullt ut.
Arbeidstakere ved store firmaer har bedt om årlige økninger på 5,85 %, og topper 5 %-merket for første gang på 30 år, ifølge Japans største fagforening, Rengo.
Regjeringen er regner med at slike lønnsøkninger vil sildre ned til mindre og mellomstore bedrifter, som står for hele 99,7 % av alle bedrifter og rundt 70 % av landets arbeidsstyrke. Lønnssamtaler for hoveddelen av små og mellomstore bedrifter forventes å avsluttes innen utgangen av mars.
Svak forhandlingsstyrke
Blant mindre leveringsselskaper planlegger imidlertid bare 57 % lønnsøkninger i regnskapsåret fra april, ifølge en Japan Chamber of Commerce-undersøkelse publisert forrige måned. Av disse planlegger mindre enn en tredjedel å heve lønningene med 3 % eller mer.
Annonse
Eksperter sier at spredningen av aktører i bransjen på grunn av en bølge av deregulering på 1990-tallet var delvis skylden for sektoren& #8217;s unike stammer.
“Det er mange små selskaper i godsbransjen, og som et resultat av dette har de svak forhandlingsstyrke,” sa Uichiro Nozaki, økonom ved Nomura Securities.
Les også | Se: Japans første rakettoppskytingsforsøk i privat sektor eksploderer kort tid etter start
Regjeringen har erkjent problemet og tar skritt for å slå ned på den sterke bevæpningen av underleverandører. Den har også innført retningslinjer for å heve standard fraktrater og sørge for at arbeidere blir kompensert for ikke-kjørende oppgaver, i et forsøk på å øke industriens lønn med rundt 10 %.
Men en annen lovendring som trer i kraft neste måned for å begrense overtid for å forbedre lastebilførere’ Det fryktes notorisk anstrengende timer for å, ironisk nok, drive bort arbeidere som lenge har vært avhengige av de ekstra timene for å tjene til livets opphold, noe som forverrer bemanningsklemmen, har industriinnsidere sagt.
Annonse
Tetsuyasu Kondo, som leder en lastebiltransport selskap i den nordlige prefekturen Akita, sa at selskaper liker behovet for å overføre økende kostnader til kundene sine for å ha råd til høyere lønn.
Etter å ha tilbudt en bransjeslående grunnlønnsøkning på 4,5 % i fjor , sa Kondo at han håper å heve lønningene med en margin som i det minste vil overstige inflasjonen i år.
For mindre bedrifter som Sakata’s i Tokyo kan det imidlertid bety å miste forretninger å be avsendere betale mer .
“Vi prøver å forhandle frem prisøkninger, men de blir aldri møtt i sin helhet,” hun sa. “I beste fall er det 50 %, og mesteparten av tiden er det 20 % til 30 %.”
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.