All India Professionals' Congress-leder Praveen Chakravarty er blant nøkkelmedlemmene i opposisjonspartiets manifestkomité. Den dagen kongressleder Rahul Gandhi kunngjorde partiets fem meningsmålingsgarantier for ungdom, diskuterte Chakravarty begrunnelsen bak løftene, inkludert retten til læreplass, og hvordan den vil oppfylle dem hvis han blir stemt til makten. Utdrag:
Vil de fem garantiene som Rahul Gandhi kunngjorde torsdag være en del av kongressens manifest?
Vi diskuterte dem i manifestkomiteen. Det er først etter en diskusjon med manifestkomiteen at Gandhi offentliggjorde kunngjøringen i dag.
Det første løftet er å fylle opptil 30 lakh ledige stillinger. Hvordan ble dette tallet beregnet?
De ledige stillingene i sentralregjeringen er på rundt 9,6 lakh. Så er det ledige stillinger innen helsetjenester, grunnskoleutdanning, høyere utdanningsinstitusjoner, sentrale væpnede politistyrker, domstoler og rettsvesen. Alt sammen er 30 lakh. Det er ledige stillinger i statlige myndigheter som vi ikke har tatt hensyn til. Det er ytterligere 30 lakh.
Annonse
Hvorfor er disse stillingene ledige?
Det kan være ulike årsaker. Det vi sier er at vi skal ta dette opp på krigsfot. Vi vil gi en tidsplan for disse ledige stillingene. Og det er den ikke viktige ideen her. Timeplanen vil også bli publisert.
Kan du utdype tanken om rett til læreplass?
Det er den største kunngjøringen etter mitt syn. Dette kommer først og fremst til å være en rettighet. Lærling er et fagord. Det er i hovedsak en juridisk rettighet for hver diplominnehaver eller høyskoleutdannet under 25 år. De kan nå kreve skikkelig formell ansettelse i ett år og det får de. Det er som MGNREGA-etterspørselen. Det kommer til å bli riktig. Så vidt jeg vet, vil India være det første landet i verden som gjør det til en lovlig rettighet, noe som betyr at det vil være etterspørsel etter dette, og da må vi sørge for at dette kravet blir oppfylt fordi det er en rettighet.
Vi så på hva som kunne være den potensielle etterspørselen, hva som kunne være det potensielle tilbudet, ledige stillinger. Alle som krever vil nå få ett års praksisplass eller læreplass hos en privat, offentlig eller statlig organisasjon med et årlig stipend på Rs 1 lakh. Men viktigst av alt, dette vil gi dem ferdigheter, verdighet og ansettbarhet. Det er ikke dagpenger. Dette handler om å gjøre dem klare og gi dem verdighet. De fullfører studiene og de får gå til en skikkelig arbeidsplass.
Hvordan vil du implementere det?
Det er allerede en lærlinglov fra 1961. Det vi sier er at vi vil endre den for å gjøre en rettighet. Denne loven har ulike vilkår, hvordan enhver organisasjon kan delta og alt det der. Vi skal fornye den.
Annonse
Ser du noen motstand fra privat sektor?
I henhold til gjeldende lov har privat sektor allerede mandat til å ta opp lærlinger. Det vi sier er at vi vil utvide omfanget av privat sektor og enda viktigere vil kostnadene deles mellom staten og privat sektor. Under konsultasjonene våre med MSME-er sa mange av dem faktisk at de liker ideen fordi de akkurat nå er ekskludert fordi de er for små. De ønsker å ta inn lærlinger fordi det også betyr lavere personalkostnader for dem. Kun 45.000 bedrifter deltar nå i lærlingeprogrammet. Vi vil utvide den til én million.
Kongressen har lovet en lov for å håndtere papirlekkasjer. Men senteret vedtok nylig en lov som innførte strengere straff for «organiserte» papirlekkasjer.
Det vil være en monetær kompensasjonskomponent. Det vil være i manifestet.
Les | Når Rahul Yatra går inn i Gujarat i dag, venter en mishandlet kongress på ham
Partiet har også lovet sosial trygghet for konsertarbeidere. Vil det være på linje med fjorårets Rajasthan-lov?
Vi går med den kommende Telangana-modellen. Det er en lov som for tiden planlegges i Telangana som vil forbedre Rajasthan-modellen. Vi hadde konsultasjoner med sjefsminister A Revanth Reddy og hele kabinettet hans. Vi jobber også med selskaper som Zomato, Uber og Ola, så vel som konsertarbeiderne. Det vil være en litt forbedret versjon av Rajasthan-modellen.
Annonse
Nøkkelfunksjonen vil være sosial sikkerhet for konsertarbeidere. Hva skjer hvis det skjer en ulykke på jobben deres, hva skjer med helseforsikringen deres? Det andre er bedre arbeidsforhold. Samtidig forstår vi også at arbeidsgiverne i dag, de fleste, ikke går med overskudd. Så vi ønsker ikke å overbelaste dem med kostnader.
Senteret har allerede et oppstartsfond. Hva er det nye kongressen lover?
Vi vil omstrukturere alle de eksisterende midlene og halvparten av det – etter vårt syn vil det være rundt 5000 crore Rs – vil bli tildelt ungdom under 40 år, men spredt over alle parlamentariske valgkretser og distrikter.
Dette vil automatisk ta vare på sosial rettferdighet fordi det omtrent vil komme til rundt Rs 10 crore for hver parlamentarisk valgkrets. Det vil være reserverte valgkretser, det vil være valgkretser med enorme OBC-befolkninger og minoritetsbefolkninger. Vi vil automatisk sikre proporsjonal representasjon av oppstartsmidler for ungdom, og på grunn av geografisk spredning vil det også ta hensyn til sosial rettferdighet.
Har partiet konsultert eksterne eksperter, økonomer?
Både Chidambaram, lederen av manifestkomiteen, og jeg konsulterte personlig mer enn 20 eksperter over hele verden og i India. For å være rettferdig kom ideen om rett til læreplass faktisk fra en ekspert. Det ville ikke være rettferdig for meg å navngi dem fordi jeg ikke er sikker på om de ønsker å bli navngitt eller ikke. Men vi konsulterte mange eksperter. Vi snakket også med Dr Manmohan Singh om noen av disse ideene og generelt om manifestet.
Flere Premium-historier
Denne kvinnedagen, la oss snakke om maskulinitet Kun for abonnenter
Hvor skal barna spille?Kun for abonnent
Indiske kvinner og deres søken etter fritid
Hvorfor ufullkommenheter er viktige Kun for abonnenter
Shaitaan går inn i en forutsigbar skrekk-thriller
Kvinnedagsspesial: The forgotten revolusjonære i BengalSubscriber Only
Fargen Lilla er verdt tiden din
Er oppmerksomheten din så flyktig som en sprett av en
Showtime mangler bite
© The Indian Express Pvt Ltd