Sikkerhet først, vil ikke haste oppdraget bare for å overholde fristen: ISRO-sjef på Gaganyaan

0
51

I en klar indikasjon på at det trengte mer tid til å utføre Gaganyaan, programmet for menneskelig romfart, sa Indian Space Research Organization (ISRO) torsdag at sikkerheten til astronauter var langt viktigere enn måldatoer. .

I en tale på sidelinjen av en internasjonal konferanse om romfartøymisjonsoperasjoner (SMOPS-2023), sa ISRO-leder S Somnath at romfartsorganisasjonen hadde planlagt ytterligere testflyvninger før et menneskelig mannskap ble brukt.

– Vi har en annen måte å tenke på nå. Tanken er at vi ikke ønsker å forhaste avgjørelsen. Hovedmålet med menneskelig romflukt er et sikkert oppdrag. Vi har redefinert det på en slik måte at vi vil oppnå suksess i det aller første forsøket,» sa Somnath om det foreslåtte Gaganyaan-oppdraget.

“Det er åtte store tester og hvis alle de åtte store testene skje med suksess uten noen større feil, kan lanseringen skje i en 2024-tidsramme, men hvis jeg møter problemer og utfordringer, noe som er naturlig i denne prosessen, må jeg nedsette tidsplanen,” sa ISRO-lederen.

Det menneskelige romfartsoppdraget hadde opprinnelig fått en 2022-målet av senteret skal falle sammen med 75 år med indisk uavhengighet, men programmet ble kastet ut av utstyret av Covid-pandemien, som oppslukte landet mellom 2021 og 2022, sa han.

“På grunn av pandemien hadde vi en enorm forsinkelse i det vi ønsket å oppnå fordi det ikke var en produksjonslansering. Vi må konstruere det og jobbe med industri, så det var ikke mulig på halvannet år. Så vi gikk glipp av timeplanen. Vi kunne ikke tilpasse programmet til Amrit Mahotsav (75 år med uavhengighet),” sa ISRO-formannen.

Han sa at ISRO hadde forbedret test- og demonstrasjonsoppdragene betraktelig den siste tiden, og det innebærer flere avbruddsoppdrag.

Annonse

&#8220 ;Dette betyr at når det er et problem i oppdraget, må vi teste og se at mannskapet er reddet. Det første av testoppdragene kommer til å være i august. Vi ønsket å gjøre det i juli, men de første oppdragene har vanskeligheter med å holde tidsplanen,” sa han.

“To abortoppdrag må finne sted i år. Dette vil bli fulgt av et ubemannet oppdrag, muligens i begynnelsen av neste år. Dette vil bevise hele arrangementet fra ende til annen, men uten et menneske,” la ISRO-formannen til.

En av de positive utviklingene fra Covid-perioden er fullføringen av den menneskelige vurderingen av LVM 3-raketten (GSLV Mk III), som vil lansere mannskapsmodulen på menneskelig romflukt, sa ISRO-formannen.

Annonse

“Raketten som utfører det ubemannede oppdraget LVM3 måtte vurderes som mennesker, og dette var nok et stort arbeid som nå er fullført. Alt motortestarbeidet er fullført fordi det ikke ble berørt av pandemien. Vi kunne gjøre alt arbeidet innenfor ISRO og fullføre det,” Somnath påpekte.

“Nytt utviklingsarbeid som mannskapsmodulen, mannskapsfluktsystemet, ny elektronikk, ny testing og nye fasiliteter kunne ikke komme videre. Vi har nå nådd et produksjonsstadium og nå leverer industrien mannskapsmodulen og andre systemer. Hver uke skjer det noen store tester,” sa han.

ISRO forbereder seg for øyeblikket på å gjenta et måneoppdrag som mislyktes i september 2019 da Vikram-landeren som var en del av Chandrayaan 2-oppdraget krasjet på overflaten av månen mens de forhandlet frem en automatisk myk landing på månen.

Chandrayaan 3-oppdraget, som er identisk med Chandrayaan 2-oppdraget, er planlagt lansert i juli, sa ISRO-formannen torsdag.

“Chandrayaan 3 nærmer seg lansering. Chandrayaan 3-satellitten har flyttet fra U R Rao satellittsenter til Satish Dhawan romsenter. Raketten er LVM 3. Integreringen av raketten pågår for tiden. Integrasjonen vil skje innen slutten av denne måneden og raketten vil være helt klar og vi vil sette sammen Chandrayaan 3 romfartøyet til raketten, muligens i begynnelsen av juli. Lanseringen er i midten av juli,” sa Somnath.

Annonse

“Vi går i samme vei som Chandrayaan 2 fordi vi allerede har gjort det og vi er erfarne. Imidlertid avhenger det hele av forskjellige andre faktorer som om det er noen beredskap, så vil passende endringer bli utført. Landingsstedet kommer til å være det samme,” sa ISRO-formannen.

Tidligere 7. september 2019 hadde Chandrayaan 2-oppdraget mislyktes i sluttfasen etter å ha nådd som planlagt innen noen få kilometer fra månens overflate.

Annonse

“Den første fasen av nedstigningen ble utført nominelt fra en høyde på 30 km til 7,4 km over måneoverflaten. Hastigheten ble redusert fra 1683 m/s til 146 m/s. Under den andre fasen av nedstigningen var reduksjonen i hastighet mer enn den beregnede verdien. På grunn av dette avviket var startforholdene ved starten av den fine bremsefasen utenfor de utformede parameterne. Som et resultat ble Vikram hardlandet innenfor 500 m fra den utpekte landingsplassen,” Sentralregjeringen fortalte deretter Lok Sabha som svar på et spørsmål.

ISRO-lederen torsdag sa også at ISRO hadde utviklet et nytt testanlegg for sin semi-kryogene motor som er under utvikling for å kompensere for mangel på tilgang til fasiliteter i Russland og Ukraina etter krigen i regionen.

Annonse

“Motorutviklingen har pågått i flere år, rundt 15 år. Denne motoren har nå nådd det første krafthodet – uten den primære forbrenningen, men med hele turbomaskineriet som mates inn i den varme gassen – denne monteringen er allerede laget,” Somnath sa.

“Vi har realisert et enormt testanlegg. Denne ble tatt i bruk i forrige måned. Vi har installert den og gjorde den første fôringen eller drivstoffmatingen i den. Dette er vellykket nå. Om noen dager starter vi fyringen av motoren. Testene vil fortsette. Ytterligere seks til syv tester er nødvendig,” sa ISRO-lederen.

Les også

Syklon Biparjoy Live Updates: Svært alvorlig stormen forsterkes ytterligere i …

Politiet tar kvinnelig bryter til WFI-kontoret, Brij Bhushan var hjemme på…

Ny oppblussing i Manipur: 3 skutt og drept i landsbyen Kuki

Rivningen begynner på Odisha skole som fungerte som likhus etter togtragedie

“Vi ønsket å gjøre testene et sted annet, men den geopolitiske situasjonen tillot ikke dette. Vi akselererte og realiserte anlegget i India og ISRO,” sa ISRO-tjenestemannen.

© The Indian Express (P) Ltd