Sitatet “Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt” er ett blant mange av den amerikanske baptistministeren, borgerrettighetsaktivisten og nobelprisvinneren Martin Luther King Jr, som beholder sin relevans også i dag. Linjen brukes ofte for å synliggjøre mangelen på sosioøkonomisk og/eller politisk rettferdighet og også for å demonstrere hvordan ulike deler av samfunnet henger sammen.
Når det gjelder UPSC-CSE-eksamenen, kan det være en fordel å forstå dette sitatet i hovedeksamenens essay-oppgave, og også i etikkdelen (GS-IV). Vi dykker dypere inn i sitatet og dets betydning.
Hva er hele sitatet?< /strong>
Dette sitatet vises i et brev fra 1963 som King skrev fra Birmingham-fengselet (i delstaten Alabama) som var adressert til hans “medprester”. King skrev brevet som et svar til medlemmer av presteskapet som kalte hans aktivisme “uklokt og utidig”. King skrev:
“Dessuten er jeg klar over den innbyrdes sammenhengen mellom alle samfunn og stater. Jeg kan ikke sitte stille i Atlanta og ikke være bekymret for hva som skjer i Birmingham. Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt. Vi er fanget i et uunngåelig nettverk av gjensidighet, bundet i et skjebnens eneste plagg. Det som påvirker en direkte, påvirker alle indirekte. Aldri igjen har vi råd til å leve med den smale, provinsielle “utenfor agitatoren” idé. Alle som bor i USA kan aldri betraktes som en outsider hvor som helst innenfor landets grenser.» skriver han.
Gjennom ordene sine fjerner King forestillingen om at bare mennesker som er direkte berørt av enhver form for urettferdighet kan protestere mot det – han begrunner at som mennesker er vi alle bundet til hverandre, og det som påvirker ett fellesskap har potensial til å påvirke mange andre.
I Opinion | Mens Indias brytere står på bredden av Ganges, la oss henge med hodet i skam
Hva betyr sitatet?
I årene etter at USAs høyesterett dømte mot raseskille i 1954 i ‘Brown v Board of Education’, brøt det ut spenninger kontinuerlig mellom segregasjonister (hvite supremacister) og afroamerikanske samfunn i ulike deler av det amerikanske sør.
Annonse
Birmingham Police, på dette tidspunktet, var beryktet for sin overdrevne bruk av makt og brutalitet. Som svar opprettet King og andre borgerrettighetsaktivister “Birmingham Manifesto”, som ba om rettferdighet gjennom både kristne og amerikanske idealer. King og hans støttespillere holdt også flere ikke-voldelige protester, i tråd med manifestets ånd. Det var under en av disse protestene han ble arrestert for å ha brutt en statlig ordre som forbød slike demonstrasjoner.
Brevet kan leses som et dokument som beskriver Kings forståelse av sivil ulydighet og også hans større visjon for menneskeheten. For ham har det som påvirker selv én person direkte konsekvenser for alle andre indirekte. Han nekter å se samfunnet i siloer, hver gruppe “beskyttet” via sin egen isolasjon. Dette er også ideen som forsterker rasisme, om å holde lokalsamfunn så langt unna hverandre som mulig, og det King kjempet mot hele livet.
I brevet snakker King også om kompleksiteten i legalitets- og rettferdighetsprosessene: «Noen ganger er en lov rettferdig og urettferdig i sin anvendelse. For eksempel har jeg blitt arrestert på en siktelse for paradering uten tillatelse. Nå er det ikke noe galt i å ha en forordning som krever tillatelse til en parade. Men en slik ordinans blir urettferdig når den brukes til å opprettholde segregering og for å nekte innbyggerne privilegiet med det første endringsforslaget til fredelig forsamling og protest.»
Annonse Les også | Sagt av Karl Marx, Dette sitatet betyr: 'Historien gjentar seg selv, først som en tragedie, deretter som en farse'
Når man leser dette sammen med sitatet nevnt ovenfor, er det tydelig at King også reflekterer over hvordan det er viktig å analysere hvordan forestillinger om rettferdighet overlapper eller avviker fra det som er strengt lovlig. Hvis en lov blir brukt til å urettferdig målrette mot enkeltpersoner eller et fellesskap, må den rettes opp. Det er ikke nok å tenke på våre egne fordeler og egoistiske motiver – i et demokratisk land bør likestilling og likebehandling av alle være hovedanliggende.
Hvorfor sitatet er relevant
Kongs ord gjenspeiler en av de mest kjente utsagnene fra andre verdenskrig, ofte tilskrevet den tyske pastoren Martin Niemöller:
«Først kom de for sosialistene, og jeg sa ikke fra – fordi jeg ikke var sosialist. Så kom de etter fagforeningsmennene, og jeg sa ikke fra – for jeg var ikke fagforeningsmann. Så kom de for å hente jødene, og jeg sa ikke fra – for jeg var ikke jøde. Så kom de for å hente meg – og det var ingen igjen som kunne snakke for meg.»
Best of Explained
Klikk her for mer
I likhet med Kings sitat fremhever denne uttalelsen også hvordan det til syvende og sist er alles plikt å si fra og handle mot urettferdighet skjer rundt dem, enten de er direkte berørt eller ikke.
En annen mindre abstrakt måte Kings ord finner resonans på er gjennom konseptet Public Interest Litigation (PIL), som for øvrig også utviklet seg i løpet av 1960-tallet i USA. Den ble formulert for å gi juridisk representasjon til marginaliserte grupper og interesser fordi markedet for juridiske tjenester ikke klarte å tilby relevante tjenester til store deler av befolkningen og for saker som ikke nøt mainstream popularitet.
Annonse
I India oppsto PIL som et produkt av rettslig aktivisme. Høyesterettsdommerne VR Krishna Iyer og PN Bhagwati var de første som introduserte konseptet i India på 1980-tallet. I henhold til dette kan enhver borger eller organisasjon flytte en domstol for å håndheve rettighetene til enhver person eller gruppe som ikke kan få tilgang til rettsmidler gitt av domstolen på grunn av materiell eller annen form for ulempe.
Les også
Mukhtar Ansari dømt: Ser tilbake på Awadhesh Rai-drapssaken om…
Odisha-togulykke : Hva er «interlocking»-systemet, en endring i…
Rs 2000 sedler uttak: Hva er i vente for banker, innskytere?
'Rootårsak identifisert': Hva jernbaneminister Vaishnaw har sagt om Od…
Den høyeste domstolen definerte videre PIL som “en rettslige skritt igangsatt i en domstol for å håndheve allmenne interesser eller allmenne interesser der allmennheten eller en gruppe av fellesskapet har økonomiske interesser eller en interesse som deres juridiske rettigheter eller forpliktelser påvirkes av», i ‘Janata Dal v H S Chowdhury’ (1992). Konseptet PIL forsterker dermed Kings ord: “Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt”.