Den 92 år gamle parlamentsmedlemmet Shafiqur Rahman Barq husker et av sine beste minner fra den gamle parlamentsbygningen: «Jeg gjorde wuzu (vasking før namaz) i et av toalettene, da (kongressleder) Rahul Gandhi gikk inn. Manmohan Singh var statsminister da. … Rahul spurte meg om det var en utpekt plass for namaz i bygningen. Da jeg fortalte ham at det ikke var noe utpekt sted for namaz i parlamentet, og at jeg vanligvis ba bønner der jeg fant plass i galleriene, virket han overrasket. Jeg fortsatte med å be ham om hjelp slik at parlamentsmedlemmer og andre kunne ha en dedikert plass til å tilby namaz inne i bygningen. Uavhengighet, det er fortsatt veldig vakkert.»
«Før jeg ble parlamentsmedlem, hadde jeg kommet inn i parlamentet flere ganger som MLA fra Uttar Pradesh. Men følelsen av å komme inn i landets parlament som parlamentsmedlem (i 1996) for første gang er annerledes. Jeg vil aldri glemme det øyeblikket eller den dagen,» husket 92-åringen.
Veteranpolitikeren la til: “Jeg tror ikke det var noe behov for å bygge et nytt parlament. Den gamle har alle fasiliteter (en krever). Vi burde ha fortsatt å bruke den bygningen. Også vår økonomi sliter. De pengene kunne ha blitt brukt på å hjelpe de fattige og fattige delene av samfunnet.”
– Som fortalt til Asad Rehman
Når vi går over fra det gamle til det nye parlamentsbygningen, bør det minne oss om pliktene og ansvaret vi bærer og den historiske arven vi må ta videre. Fra den grunnlovgivende forsamlingens dager til i dag har parlamentet formet nasjonens skjebne og har vært et vitnesbyrd om vårt demokrati.
Å gå inn i parlamentet som førstegangs parlamentsmedlem var en dyp opplevelse fordi det var her lidenskapelige debatter har funnet sted om milepælsbegivenheter som India-Kina-krigen i 1962, Indias seier over Pakistan i 1971, atomprøvesprengninger av 1974 og 1998, atomavtalen mellom India og USA og viktige lovforslag. Valgte representanter på tvers av partigrenser har vært involvert i overveielser og politiske beslutninger som har definert nasjonen vår på dens evolusjonære reise.
Annonse
Parlamentet er en konstant påminnelse om indianere jeg beundrer og ønsker å etterligne i min egen karriere. Det symboliserer det tungtveiende ansvaret vi har som talsmenn for menneskene vi representerer, det være seg som en direkte representant i Lok Sabha, eller gjennom statlig representasjon i Rajya Sabha. Gjennom årene har parlamentet sett maktskifter, de mektiges fremgang og fall og underdogenes triumf.
Mens den nye parlamentsbygningen representerer fremskritt og modernitet, er det umulig å ikke være nostalgisk over det vi etterlater oss. dveler i disse kamrene. Det har vært et privilegium å representere kvinners saker og følge i fotsporene til talere som Meira Kumar og Sumitra Mahajan. Fra å anerkjenne kvinnelige parlamentsmedlemmer i parlamentariske spørsmål med kjønnsnøytralt språk til å ta opp spørsmålet om trakassering på nettet, disse veggene har hørt stemmene våre.
Jeg kan selvfølgelig ikke annet enn å nevne noen uforglemmelige taler, det være seg Atal Bihari Vajpayees gripende tale da hans regjering falt i 1998 for Jawaharlal Nehrus ikoniske “Tryst with Destiny” tale, Laloo Prasad Yadavs humor, Sushma Swarajs artikulerte oratorium og Indira Gandhis orientering om krigen i 1971. Spesielt skiller den felles sesjonen til parlamentet om skatt på varer og tjenester (GST) seg også ut som et viktig øyeblikk. Det faktum at jeg var i stand til å fremheve kritiske innbyggerspørsmål som covid-19, inflasjon og de omstridte gårdslovene, som til slutt ble opphevet på grunn av offentlig press, bekreftet min tro på grunnloven.
Annonse
Så lenge ettersom vi er forpliktet til hvem vi er, opprettholder vår sivilisatoriske arv og beskytter prinsippene i grunnloven vår, vil India fortsette å være et blomstrende demokrati.
Tilbringer nesten 30 år som parlamentsmedlem i denne historiske bygningen, Jeg har utviklet en følelsesmessig tilknytning til det. I alle disse årene har det vært flere endringer i landets politiske liv. Men den eneste store endringen jeg har lagt merke til i parlamentariske anliggender er måten medlemmene engasjerer seg i dem nå.
Jeg kom til Lok Sabha for første gang i 1989 og jeg har vært her siden, bortsett fra mellom 2009 og 2014. Parlamentarikerne som jeg lærte mye av inkluderte Sh NG Ranga (en frihetskjemper, han var parlamentsmedlem i begge hus mellom kl. 1952 og 1991, i ulik varighet. Han grunnla også Swatantra-partiet). Da jeg først kom inn, var han MP fra Guntur, og det var hans siste periode. Han var nesten 90 år gammel på den tiden, men han ville sitte gjennom hele saksgangen og lytte oppmerksomt til hvilket medlem som snakket. For en nykommer var hans oppriktighet fryktinngytende.
På den tiden var imidlertid et flertall av medlemmene slik – selv om de ikke snakket, deltok de i saksbehandlingen og satt i hele dager og hørte på andre. De ville deretter flytte til biblioteket for å studere ulike spørsmål før de kom med kommentarer eller replikk. Etter denne typen strenge forberedelser, når noen snakket, var det tungt.
I disse dager er det mange medlemmer som ikke møter på huset. De går glipp av saksbehandlingen, holder seg unna spørretimen og mangler seriøsiteten som parlamentets saker krever. De få anledningene de dukker opp, er det for å snakke eller stille spørsmål. Når det er gjort, drar de umiddelbart.
Annonse
Medlemmene bør lese om de aktive parlamentariske livene til ledere som Atal Bihari Vajpayee, LK Advani, George Fernandes og mange andre fra et spekter av partier. I disse dager merker jeg en interesse for saksgang fra noen medlemmer av Biju Janata Dal. Det er et godt tegn. Ellers ser parlamentsmedlemmer ut til å være mer interessert i andre ting enn sitt lovgivende arbeid. Jeg føler at Members of Parliament Local Area Development Scheme (MPLAD) har gjort medlemmene uærlige og avledet oppmerksomheten deres fra lovarbeid. Dette bør stoppes, men det er bare mitt personlige syn. For å bli gode parlamentarikere, må medlemmene lære å lytte, studere og engasjere seg, og den beste måten å gjenopplive den kulturen på er ved å sette et eksempel for nye medlemmer å følge.
– Som fortalt til Shyamlal Yadav
En følelse av tilfredshet skyllet over kongressens parlamentsmedlem Dean Kuriakose mens han kom inn i parlamentet for første gang etter seieren i Lok Sabha-valget i 2018.
Annonse
Den 41 år gamle parlamentsmedlemmet, som representerer Keralas Idukki Lok Sabha-valgkrets, husker: «I 1996, som student i klasse X, så jeg parlamentets saksbehandlinger på TV for første gang. Jeg ble hekta. Jeg begynte å se debatter i parlamentet regelmessig etter det. I det øyeblikket jeg endelig gikk inn i den imponerende strukturen, kom alle disse minnene susende tilbake. Det øyeblikket var et stolt øyeblikk for meg. Tross alt har parlamentet en formidabel arv.»
Som svar på et spørsmål om den nye parlamentsbygningen, sier Kuriakose: «En parlamentsbygning er ikke bare en struktur. Det bør være en som kan beholde æren av et demokrati. Det er et sted av historisk betydning og eleganse, som bør opprettholdes.»
Annonse
Det var den “søyleverandaen”, sier han, som var det mest imponerende ved den gamle parlamentsbygningen. “Det er virkelig et under. Det er en ikonisk korridor hvor du møter så mange indiske politikere,” sier han.
Bygningens storhet ble tydeligere for ham ved edsavleggelsen. «Da jeg avla embetsed, skjønte jeg at jeg sto på stedet der den konstituerende forsamlingen møttes og stedet hvor store ledere som (Indias første statsminister) Jawaharlal Nehru talte til nasjonen,” sier han.
Det første møtet han deltok på i den sentrale salen i parlamentet var å velge kongressens parlamentariske partileder. «For meg er det mest spennende øyeblikket når parlamentet er i møte, ventetiden på opptellingen av stemmene etter en debatt. Det er vanligvis en blanding av spenning, så vel som nysgjerrighet. Et eksempel jeg kan huske var ventetiden på den endelige avstemningen om opphevelsen av spesialstatusen til Jammu og Kashmir (i henhold til artikkel 370 i grunnloven),» sier den tidligere statspresidenten for ungdomskongressen.
Han betegner muligheten til å fremme en lovbestemt resolusjon mot Farm Bills som et “stort øyeblikk”, sier han, “Jeg fikk sjansen til å presentere resolusjonen som utfordrer lovforslagene i 2020. Jeg anser det som et flott øyeblikk i mine fire år som parlamentariker. Jeg ønsket å delta i debatten om Farm Bills, men opposisjonen bestemte at muligheten skulle gå til parlamentsmedlemmer fra Nord-India.»
– Som fortalt til Shaju Philip
© The Indian Express (P) Ltd