Den USA-baserte karbonresirkuleringssjefen LanzaTech sammenligner teknologien sin med et bryggeri, som bruker bakterier til å fermentere forurensning og lage etanol. Unilever har brukt overflateaktive stoffer laget av denne etanolen i oppvaskmiddel, mens Zara har laget kjoler med garn laget av det. I India jobber LanzaTech med energiselskaper som Indian Oil Corporation (IOC) og Mangalore Refinery and Petrochemicals (MRPL). I et samspill med Sukalp Sharmapå den nylig avholdte UAE Climate Tech-konferansen i Abu Dhabi snakket LanzaTech’s administrerende direktør Jennifer Holmgren om fremtiden for karbonfangst og resirkulering, dets potensial i India, og utfordringer med skalerbarhet og rimelighet. Redigerte utdrag:
Forenklet sagt, hva er det LanzaTech gjør?
Det vi gjør er gjæring. Det er akkurat som å lage øl av sukker, men vi bruker ikke sukker. Vi bruker gasser–karbondioksid, karbonmonoksid og hydrogen–og vi fermenterer dem for å produsere etanol. Etanol har mange bruksområder utover å blande med bensin (bensin). Du kan lage etanol og bruke det som et mellomprodukt for å lage bærekraftig flydrivstoff (SAF) og materialer som polyester. På lengre sikt kan vi også lage andre kjemikalier og materialer. Det er fremtiden–evnen til å lage ethvert produkt fra avfall. Det er nok karbon over bakken til at vi kan lage alt vi trenger.
Hvor skalerbare er teknologier som karbonfangst og resirkulering og avfall-til-energi?
De er skalerbare, men du må tenke annerledes. Innen petroleum får man stordriftsfordeler ved å bygge et så stort raffineri som mulig. Men i dette tilfellet må du tenke på en distribuert modell. Anta at du vil bruke jordbruksrester til å lage etanol. Du vil ikke samle den fra hele verden og ta den til en eller få store planter. I stedet vil du ha enheter der avfallet er. Det innebærer desentralisering, og det er mye som solenergi. Du kan sette en liten solcelleenhet for landsbyen uten å trenge stor overføringsinfrastruktur. Denne desentraliserte tilnærmingen sikrer også lokale forsyningskjeder, arbeidsplasser til lokalbefolkningen og en viss grad av energiautonomi til dem. Selv om India ikke er et oljerikt land, har du nok karbon.
Hvordan ser du på at karbonfangst og resirkulering utvikles for India i løpet av de neste fem til 10 årene?
Jeg håper at en betydelig del av Indias karbonportefølje vil komme fra lokale ressurser. Strøm kan være karbonfri med fornybar energi, så glem strøm. Bruk kun karbon til å lage ting og til å fly. Jeg håper om 10 år kan India si at 30 eller 40 prosent av det de bruker blir laget i landet fra lokale ressurser. For eksempel er det så mange selskaper som lager PET (polyetylentereftalat, en plastikk) i India. Hvorfor skulle de ikke lage det av resirkulert karbon? Hvem må de importere olje for å produsere den?
Hvilken rolle bør myndighetene ha for å drive karbonfangst og resirkulering?
Annonse
Disse nye teknologiene er for tiden veldig dyre, men jo mer du bygger, jo billigere blir de. Så det må være et sterkt press fra myndighetene for å bygge flere enheter basert på disse prosessene, da det vil redusere kostnadene. Viability gap funding (VGF) er avgjørende for å bygge grunnlasten til kommersielle anlegg. Risikokapital er vanskelig å få tak i og tar tid. Når du bygger flere anlegg, vil kostnadene reduseres og VGF vil ikke være nødvendig. I Europa har de Innovasjonsfondet og i USA er det infrastrukturfinansiering. I tillegg til VGF kan også grønne premiebetalinger hjelpe.
Men du må også vurdere et slags karbonmandat. Du kan enten pålegge en karbonavgift eller du pålegge en viss mengde lavkarbonprodukter i drivstoff- og kjemikaliporteføljen din. Men du må være forsiktig. Du ønsker ikke å legge ekstra kostnader på forbrukerne. Et land som India burde ikke gjøre det, faktisk burde ingen det. Bærekraft bør ikke koste mer.
Oljeindustrien er en 100 år gammel industri og har dratt nytte av insentiver i et århundre. Å si at vi ønsker at denne nye teknologien eller produktet skal konkurrere med olje uten insentiver ville være urettferdig. Og det er grunnen til at regjeringer har en enorm rolle å spille hvis de ønsker en verden der karbon brukes annerledes. De trenger virkelig å skjerpe seg. Vi har ikke så mye tid.
Annonse
Og hva med store selskaper? Hva bør deres rolle være?
Våre partnere som Zara og Unilever kjøper polyesteren vår til en høyere pris, men de gir det ikke videre til forbrukeren. De tar bare mindre marginer. Jeg tror det er veldig viktig for bedrifter å også ta lederrollen fordi jeg ikke tror den vanlige forbrukeren skal betale mer for bærekraft. Det er også viktig for disse selskapene som er visjonære å ha støttende aksjonærer og myndigheter. Og vi som forbrukere må også kjøpe mer fra slike selskaper
Du har allerede tre kommersielle anlegg i Kina og et stort demonstrasjonsanlegg i Japan. Hva med India-planene dine?
Panipat-anlegget (i samarbeid med IOC) blir det første i India. Enheten vil bruke gass fra raffineriet til å lage etanol og vil være den første slike enheten i verden. Vi gjør også et prosjekt, designer med MRPL, for å produsere etanol fra agri-rester. Slike prosjekter har mye potensiale når det kommer til skalerbarhet. LanzaJet (en spinoff fra LanzaTech) og IOC setter også opp et SAF-anlegg på Panipat. Vi ønsker å vokse i India. Vi synes India er et flott land å gjøre noe på dette området.
Vi snakker med stålselskaper i India (for karbonfangst), men jeg har ikke noe mer å fortelle om det på dette stadiet.< /p>Annonse
India er et veldig prisfølsomt marked, spesielt når det gjelder drivstoff. Hva er de andre utfordringene du ser i India med hensyn til karbonfangst og resirkulering?
Jeg tror ikke India er annerledes enn noen andre i den forstand. Raffineriene dine kan ta et valg om å fange karbon. Men du har rett, landet er prisfølsomt. Og det er slik fordi det er flere som ikke har råd. Du trenger tidlige bevegelser, du trenger visjonære som har råd til å betale mer, og India har like mange av disse menneskene som noe annet land. Det er disse menneskene som må øke for å gjøre det mulig for teknologien å distribueres og prisene å gå ned, slik at alle andre også har råd til det.
Annonse
SAF er utpekt som den neste store tingen. innen luftfart, og det er indikasjoner på at den indiske regjeringen kan innføre SAF-blandingsmandater. Er mandater den riktige veien å gå for et land som India, gitt at SAF er dyrt?
Jeg tror grunnen til at India ønsker å gjøre noe med mandater er fordi CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation) kommer til å bli obligatorisk i 2027. Det kommer til å være veldig dårlig for India og indiske flyselskaper hvis ikke regjeringen presser på. transportørene i den retningen. Bortsett fra mandater, bør regjeringen også se på ting som VGF og andre insentiver, siden kostnadene er svært høye globalt for tiden.
Les også
Flipkarts Samarth spiller en sentral rolle i å realisere Atmanirbhar…
FCNR-obligasjoner var 'minst dårlige' mulighet for å skaffe dollar: Raghuram Rajan
Sensex får 345 poeng, Nifty lukker under 18 600; M&M shines, ONGC, IT sto…
RBI trekker Rs 2000 sedler fra sirkulasjon, ber alle om å bytte eller de…Annonse
Så det er to måter å gjøre det på. Det er mandater, men det er også insentiver. I USA er det insentiver for å bruke SAF. India må velge om de foretrekker å gi insentiver for å muliggjøre kostnadsparitet eller om de foretrekker å ha mandater. Men du trenger noe. Det kommer ikke bare til å skje av seg selv.
© The Indian Express (P) Ltd