Sett i sin helhet, viser BNP-dataene publisert på tirsdag av National Statistical Office at vekstmomentumet i den indiske økonomien ser ut til å ha vært mye mer motstandsdyktig under pandemien.
De enorme revisjonene i BNP-veksttallene for 2020-21 og til og med de i første kvartal 2021-22 skyldes først og fremst betydelige oppjusteringer i produksjons- og byggeaktiviteten. Slike revisjoner har vært i størrelsesorden Rs 2,7 billioner. Dette indikerer tydelig at virkningen av pandemien på produksjons- og byggesektoren ikke var så betydelig som tidligere antatt. Imidlertid fremhever dette nok en gang de alvorlige problemene med dataene om indeksen for industriproduksjon og konsumprisindeksen som er mye mer volatile enn å si dataene samlet gjennom den årlige undersøkelsen av India. Det treårige gjennomsnittlige BNP er nå på 3,4 prosent. Det setter India på sjette plass hvis vi skulle ta et lignende tiltak i andre land.
Anbefalt for deg
Selv om BNP-data for tredje kvartal avslører at utgifter til privat konsum (PFCE) avtok til en vekst på 2 prosent, hvis vi skulle se på endringene fra kvartal til kvartal, uavhengig av basiseffekten fra tredje kvartal i fjor år vokste privat konsum med 7,3 prosent. Dette er bare en nyanse lavere enn den pre-pandemiske gjennomsnittsveksten på 8,3 prosent i tredje kvartal fra 2015-16 til 2019-20. Et annet aspekt ved etterspørselens motstandskraft er at forbruket til bosatte indianere på hjemmemarkedet og resten av verden langt overgår den fallende andelen til utenlandske husholdninger i innenlandsk forbruk.
Med regjeringens innsats for å forbedre livskvaliteten til alle innbyggere og reduksjonen i lekkasje av tilskudd med overgangen til direkte fordelsoverføring, anslås BNP per innbygger i dagens priser å ha vokst med 8 prosent sammensatt per år siden 2013-14. Eksklusive pandemiåret er gjennomsnittlig vekst på 10,3 prosent. Selv i den nåværende finanspolitikken er det et hopp i BNP per innbygger med 25 218 Rs.
Investerings- og sparedataene det siste tiåret gir også interessante poeng (alle tall er som en prosentandel av BNP). Regjeringens bruttoinvesteringer nådde en topp på 11,8 prosent i 2021-22, opp fra 10,7 prosent i 2020-21. Dette hadde også en dominoeffekt på investeringer i privat sektor som hoppet fra 10 prosent til 10,8 prosent i samme periode. Faktisk viser trendene i GCF til brutto produksjonsraten eller tilbakepløying av midler for å skape ny kapasitet at forholdet for offentlig administrasjon nådde en ny topp i 2021-22 på grunn av vektleggingen av kapitalutgifter i de siste budsjettene. På det aggregerte nivået skal bruttoinvesteringer ha passert 32 prosent i 2022-23, det høyeste nivået siden 2018-19.
I 2021-22 har brutto sparing steget til 30 prosent fra 29 prosent i 2020-21. Forholdet skal ha passert 31 prosent i 2022-23, det høyeste siden 2018-19. Husholdningenes sparing økte kraftig i pandemiperioden på grunn av kraftig økning i finanssparing som innskudd. Mens husholdningenes økonomiske sparing siden den gang har moderert seg fra 15,4 prosent i 2020-21 til 11,1 prosent i 2022-23, har sparing i fysiske eiendeler (husholdninger og MSME) vokst kraftig til 11,8 prosent i 2021-22 fra 10,7 prosent 2020–21. Det er klart at lavrenteregimet fungerte.
Så hva er utsiktene for det kommende året? For det første bør vi ikke være bekymret for de siste nyhetene om El Nino. Sitat fra en RBI (2015) rapport «I løpet av de siste 50 årene har El Nino-tilstander forekommet 31 prosent av tiden, men ikke alltid forårsaket tørke. Faktisk, i de fleste El Nino-år siden 1950-tallet, varierte sommerregn fra godt under gjennomsnittet til gjennomsnittet og til og med over gjennomsnittet. Dette indikerer at det kanskje ikke er en en-til-en korrespondanse mellom El Niño og indiske tørker, og den nylige frykten virker feilplassert.
Annonse
For det andre har privat-/personlån i det siste vært det raskest voksende segmentet drevet av den vanlige mannens drøm om å eie et hus. Tilsynsmyndighetens dytt mot et regime med flytende rente har ført til at en overveldende prosentandel av lånene nå er repo-lenket. Den raske økningen i styringsrenten på 250 bps i løpet av seks møter i pengepolitisk komité har også betydd en forhåndsbelastning av den inkrementelle renteøkningen i låntakernes EMI. En foreløpig analyse viser at stigningen på 250 bps i reporenten, og dens gjennomslag, kan øke rentekomponenten alene med minst 16 prosent for en låntaker i løpet av et år, noe som resulterer i en situasjon der det utestående lånebeløpet øker gradvis, selv om den er til service. I ekstreme tilfeller kan rentebehandlingen overgå selve hovedkomponenten. På minussiden, hvis låntakeren ønsker å holde EMI uendret, kan låneperioden strekke seg utover fem år, den maksimalt tillatte RBI-forlengelsesgrensen. Den gode tingen er at i slike tilfeller kan det også markere et skifte i kredittatferden til låntakere som katalyserer dem til å forskuddsbetale beløpet, og forbedrer kredittfilen/poengsummen for påfølgende lån tatt. Men med et ubøyelig amerikansk arbeidsmarked, har politikkinnstramminger av den amerikanske sentralbanken satt fremvoksende markedsøkonomier i en løkke med hver tur som åpner dørene for påfølgende stigninger. Vi håper at frakobling fra den amerikanske sentralbanken er i luften.
Når vi kommer tilbake til BNP-dataene, er det en tankevekkende idé å tilby. Mens kvinner utgjør ryggraden i ubetalt husarbeid, er det ofte usynlig og utenfor domenet til kalkulerbare økonomiske aktiviteter. I henhold til vår analyse basert på dataene levert av NSS-rapporten (januar – desember 2019) angående ubetalte hus- og omsorgstjenester av kvinner for husholdningsmedlemmer, under beskjedne forutsetninger, er det totale bidraget fra ubetalte kvinner til økonomien rundt Rs 22,7 lakh crore som er nesten 7,5 prosent av Indias BNP. Vi tror selv dette tallet kan være en undervurdering. Er det på tide å tallfeste dette bidraget til økonomien?
Les også
Sandeep Shastri skriver: I PM Modi's mothake om Mallikarjun Kharge, en gli…
Valgdommer fra forsamlingen understreker rørsler i nord-øst, suksess for…
Hvordan India ble ledende innen tigerbevaring
Amit Malviya skriver: Med Air India-flyordren har statsminister Modi avsluttet…
Forfatteren er Group Chief Economic Advisor, State Bank of India. Synspunktene er personlige
© The Indian Express (P) Ltd