Bønder tvang mandag stans av handelen i Lasalgaon, Indias største grossistmarked for løk i Maharashtras Nashik-distrikt, etter et prisras. Presidenten for Maharashtra State Onion Growers' Association, Bharat Dighole, har truet med stans av auksjoner også i andre markeder.
Hvorfor har løkprisene krasjet?
Først litt bakgrunn.
Bønder dyrker tre avlinger i bulk: kharif (transplantert i juni-juli og høstet i september-oktober), sent-kharif (transplantert i september-oktober og høstet i januar-februar) og rabi (transplantert i desember-januar og høstet i Mars april). Den høstede avlingen markedsføres ikke på én gang; bønder selger vanligvis i transjer, noe som sikrer at ingen pris kollapser fra en haug med ankomster.
Anbefalt for deg
Les også |Hva er Hindusthan Samachar, den RSS-tilknyttede nyhetstjenesten som vil gi innhold til Doordarshan og AIR?
Kharif-løkene markedsføres helt frem til februar og sent-kharif til mai-juni. Både kharif og sen-kharif løk inneholder høy fuktighet, noe som gjør at de kan lagres i maksimalt fire måneder. Dette er i motsetning til rabiløkene, som dyrket i vinter-vårmånedene har lavt fuktighetsinnhold og kan lagres i minst seks måneder. Det er rabiavlingen som mater markedet gjennom sommer- og monsunmånedene, til oktober.
Den nåværende priskollapsen har først og fremst å gjøre med en plutselig temperaturøkning fra rundt andre uke i februar. Løk som inneholder høy fuktighet er utsatt for kvalitetsforringelse fra varmesjokk, med den brå uttørkingen som fører til at løkene krymper.
“Vanligvis ville bøndene bare solgt kharif-avlingen nå. Men den ekstreme varmen denne gangen har tvunget dem til å laste av selv de sene kharifløkene, som ikke lenger kan lagres. Siden både kharif- og sent-kharif-løk ankommer samtidig, har prisene falt, sier Suresh Deshmukh, en kommisjonær som opererer fra Dindori-markedet, som ligger omtrent 50 km fra Lasalgaon.
Tukaram Chavan mottok en sjekk på Rs 2. Best of Explained
Klikk her for mer
Hvor mye har prisene falt?
Fram til 9. februar fikk løk 1000-1100 Rs per kvintal ved Lasalgaon, en pris som bøndene hevder er like over break-even. Prisene falt under 1000 Rs 10. februar og videre til 800 Rs/kvint innen 14. februar. De har fortsatt å gli siden med den siste gjennomsnittlige omsatte prisen, før mandagens tvungne nedleggelse, på Rs 500-550 nivåer. “Hver grads økning i kvikksølvet har ført til at prisene faller,” la Deshmukh til.
Annonse
Er det noen annen grunn til prisfallet?
Maharashtra står for rundt 40 prosent av Indias årlige løkproduksjon på 25-26 millioner tonn (mt), hvorav 1,5-1,6 tonn tonn eksporteres. Foruten Maharashtra er Madhya Pradesh (16–17 prosent andel) Karnataka (9–10 prosent), Gujarat (6–7 prosent), Rajasthan og Bihar (5–6 prosent hver) store produsenter.
Forbedret vanntilgjengelighet fra god monsunregn denne gangen har fått bønder i MP, Rajasthan, Karnataka og Gujarat til å plante løk over et større område. Tilstrømningen av pæren fra alle disse statene, sammen med tvungen lossing av sent-kharif-avlingen, utløste priskollapsen.
Annonse forklart |Hva skjer når et fly lider av en hydraulisk feil?
Kan myndighetene hjelpe?
Dighole har krevd at myndighetene fastsetter en gulvpris på 1000 Rs/kvint og ikke lar noe kjøp skje under denne prisen. Videre bør den pålegge National Agricultural Cooperative Marketing Federation of India Ltd (Nafed) å starte innkjøp.
Dette kommer midt i sosiale medier som flommer over med historier om bønder som blir tvunget til å foreta nødsalg. En som skapte overskrifter var Tukaram Chavan, en dyrker fra landsbyen Borgaon i Solapur-distriktets Barshi taluka. Han mottok en sjekk på 2 Rs etter fradrag av alle utgifter til salget av sine 500-quintal-produkter på Solapur-grossistmarkedet. Dette fanget oppmerksomheten til mange, med tidligere viseminister i Maharashtra Ajit Pawar og andre opposisjonsledere som søkte regjeringsintervensjon.
Lørdag ga Nafed en erklæring om at de ville åpne innkjøpssentre i Nashik-distriktet denne uken. «Bønder blir bedt om å ta med seg sin gode kvalitet og tørkede lager for å få bedre priser på disse sentrene. Betaling vil skje på nettet», heter det, og la til at innkjøp av rabiløkene vil begynne fra april denne gangen.
Hvor effektive vil disse tiltakene være?
< p>Som allerede påpekt, kan ikke mye gjøres med de sene kharifløkene, som ikke kan lagres lenge. Alle effektive offentlige anskaffelser er bare mulig med rabi-avlingen, som også utgjør omtrent 70 prosent av landets totale årlige produksjon.
Les også


Hva deltok på FN-arrangementet som representanter for Nithyanandas Kailasa deltok på?

britisk fersk mat mangel: Hvorfor tomater, agurk hver dag grønnsaker_”kongfrukter _ og grønnsaker til hverdags_” https://images.indianexpress.com/2023/02/k-kavitha.jpg?resize=450,250″ />
Hvem er den såkalte 'South Group', anklaget av ED i Delhi Excise Po…Annonse
Denne avlingen ser ut til å være i god stand per nå, og bøndene har plantet 20 prosent mer areal sammenlignet med i fjor. Bufferlageret som skal opprettes fra Nafeds anskaffelse av rabiløk bør sikre at verken bønder eller forbrukere river seg opp i månedene fremover.
© The Indian Express (P) Ltd.