En ung SH Raza i Paris (Courtesy: Raza Foundation)
Hva showet på Center Pompidou forteller om mesterkunstneren SH Razas globale appell
I kort avstand fra det ikoniske Louvre og Musée d'Orsay i Paris kan de trange gatene i Rue de Seine være travle med hundrevis av kunstgallerier nå, men tilbake i 1958 kom kunstdistriktet fortsatt til å være i en by herjet av Algerie-krigen. På den tiden da kunstneriske bestrebelser ble rettet mot kulturell fornyelse, gjorde en ung indianer sin europeiske debut i nabolaget. Den tre år gamle Galerie Lara Vincy var arenaen for SH Razas første solo i Paris. “Han så ut til å ha gjort inntrykk helt i begynnelsen,” sier Youri Vincy, som leder det familiedrevne galleriet. Den eneste indiske kunstneren som er representert av galleriet, Youri bemerker at Raza så tidlig suksess, og ble den første ikke-franske kunstneren som mottok den prestisjetunge Prix de la Critique-prisen i 1956, og støtte fra den innflytelsesrike kunsthistorikeren og kritikeren Waldemar George. “Han hadde samlere over hele verden,” legger Youri til. Han har lånt ut noen av Razas verk fra gallerisamlingen til det prestisjetunge Centre Pompidou i Paris for en utstilling som feirer kunstnerens oeuvre, som både Frankrike og India var hjemsted for.
LES MER
Anbefalt for deg
Klassedirektør Ashim Ahluwalia: «Jeg har et komplekst forhold til privilegier»
Sammenlignet med den spanske serien Elite, er dens indiske tilpasning Class mørkere. Var det bevisst?
Da jeg så originalen, tenkte jeg at det ikke var min filmstil. Jeg syntes showet hadde mye interessant materiale. Mange av karakterene og situasjonene kunne jeg tenke meg å være i India. Jeg ønsket imidlertid ikke å sukkerbelegge noen av disse tingene. Jeg ønsket å lage en serie som er tykk og vanedannende, selv om jeg berører virkelige problemer som vi ikke snakker om. Denne formen for historiefortelling gjør det mulig å se overstadig opplevelse. Når du først har et publikum, er du i stand til å utforske de ideene som ellers ikke er så enkle å diskutere i en serie eller film.
LES MER
Hekseprosessene til JK Rowling og hvorfor den frier til kontrovers for Harry Potter-forfatterens syn på transidentitet — igjen
En ny podcast som ble lansert 21. februar har Rowling som forklarer sitt syn på transrettigheter (Kilde: JK Rowling/Facebook )
21. februar ble lanseringen av en ny podcast, den provoserende navngitte The Witch Trials of JK Rowling, der forfatteren av den enormt populære Harry Potter-serien snakket om hennes syn på transpersoners rettigheter og hvorfor de har blitt “grunnelig misforstått”.
LES MER
Annonse
“Når vi gjør mangfoldet av stemmer stille, hva sitter vi igjen med?”: Forfatter Chitra Banerjee Divakaruni
Chitra Banerjee Divakaruni (Kilde: HarperCollins)
Chitra Banerjee Divakarunis siste roman, Independence (Rs 699, HarperCollins), er ett i en lang rekke verk som har dokumentert Indias partisjon, og hjelper til med å balansere en litterær skala som har vippet til historier fra delingen av Punjab på uavhengighetstiden. En klar fortelling om tre søstre som er voldelig separert etter delingen av Bengal – den andre staten som led under Cyril Radcliffs særegenhet – Independence er en historie om kjærlighet, ambisjoner, misunnelse og uskyld. Vi tar kontakt med forfatteren for å vite mer om romanens tilblivelse.
LES MER
På en avslappet ferie i Goa, det muntre selskap av fugler
Annonse 
En grådig koel (Bildekilde: Ranjit Lal)
“Se, er det ikke en ugle som sitter der, på den balkongen på skjermen?” spurte vennen min meg. Jeg så på hvor hun hadde pekt på og ja, der var det. En perleugle med rolig ansikt, lukkede øyne, mediterer dypt under markisen, det hjerteformede hodet stukket inn i haken. Det var noe zen og rolig over fuglen – den så ut som en eremitt som mediterer i hulen sin. Den ble værende der hele dagen (vi fortsatte å sjekke den), og åpnet av og til øynene søvnig før den slumret igjen. Balkongen ga et perfekt tilfluktssted fra kråker og tre-paier som ville ha hektet og mobbet den hvis de hadde sett den.
LES MER
Å gå grønt i Sveits
Les også
Hvorfor slår mangusten alltid slangen?
Hvorfor er en rødlysgate i Hamburg i Tyskland fortsatt forbudt for kvinner . ..
Hva sier brouhaha over MP Mahua Moitras Louis Vuitton i parlamentet…
Til tross for tiår med død og fortvilelse nekter Kolars gyldne drømmer å dø 
«Sveitsere foretrekker generelt kjøtt og ost. Men vegetarretter er sakte på vei inn. Fra å være en liten del av menyen vår, har vegetarretter nå en betydelig tilstedeværelse i restauranten vår, sier Gauthier. (Bildekilde: Pixabay)
Hvis man er i den søvnige og uberørte sveitsiske byen Sion og spør “Hva står på menyen?” på en skreddersydd restaurant forventer man ikke å bli overlevert en omfattende liste med vegetariske delikatesser. Men det var det som skjedde med meg. Det var en torsdag, og GD DG-restauranten til kokken Damien Germanier hadde satt av dagen til “bare vegetarretter”. Jeg ble overrasket og himlet til og med litt med øynene.
LES MER