«Det er på tide»: Jacinda Ardern går av som New Zealands statsminister

0
65

New Zealands statsminister Jacinda Ardern kom torsdag med en sjokkkunngjøring hun hadde “ikke mer i tanken” å fortsette å lede landetog ville gå av senest i begynnelsen av februar og ikke ta gjenvalg.

Ardern holdt tilbake tårene og sa at det hadde vært tøffe fem og et halvt år som statsminister og at hun bare var menneskelig og trengte å gå til side.

“I sommer hadde jeg håpet å finne en måte å forberede meg på ikke bare et år til, men en ny periode &#8211 ; for det er det dette året krever. Jeg har ikke vært i stand til å gjøre det,” Ardern, 42, fortalte på en pressekonferanse.

Historier kun for abonnenterSe alle

UPSC Key- 20. januar 2023: Vet om politikk og sport, seksuell orientering…

Hvorfor stridsvogner snubler oppover Vesten

'Bare mikro-, små og mellomstore bedrifter som kan generere arbeidsplasser vil ena…

'Hvis du forlater giftige arbeidsplasser , de vil til slutt dø ut': Ankur …Bruk nyttårskampanjekode SD25

“Jeg vet at det vil bli mye diskusjon i kjølvannet av denne avgjørelsen om hva den såkalte ‘ekte’ grunnen var… Den eneste interessante vinklingen du vil finne er at etter å ha gått på seks år med noen store utfordringer, at jeg er menneskelig,” fortsatte hun. “Politikere er mennesker. Vi gir alt vi kan, så lenge vi kan, og så er det på tide. Og for meg er det på tide.”

En regjerende avstemning i New Zealand Labour Party for en ny leder vil finne sted på søndag; partilederen vil være statsminister frem til neste stortingsvalg. Ardern’s periode som leder avsluttes senest 7. februar og et stortingsvalg vil bli avholdt 14. oktober.

Ardern sa at hun trodde Labour ville vinne det kommende valget. New Zealands visestatsminister Grant Robertson, som også fungerer som finansminister, sa i en uttalelse at han ikke ville forsøke å stille opp som den neste Labour-lederen.

Politisk kommentator Ben Thomas sa at Ardern’s annonsering var en stor overraskelse da meningsmålinger fortsatt rangerte henne som landets foretrukne statsminister, selv om støtten til partiet hennes hadde falt fra stratosfæriske høyder under valget i 2020.

Thomas sa at det ikke var en klar etterfølger.

Annonse

Ardern sa at hun ikke trakk seg fordi jobben var vanskelig, men fordi hun trodde andre kunne gjøre en bedre jobb. Hun gjorde et poeng av å fortelle datteren Neve at hun gledet seg til å være der da hun begynte på skolen i år og fortalte sin mangeårige partner Clarke Gayford at det var på tide at de giftet seg.

På dette 1. august 2018 poserer bildet levert av Jacinda Ardern, New Zealands statsminister Jacinda Ardern, til høyre, for et familieportrett med partneren Clarke Gayford og deres babydatter Neve i deres hjem i Auckland, New Zealand. (AP)

Empatisk leder

Ardern’s innledende valg gjorde en stor plass på den globale scenen på grunn av hennes kjønn og ungdom, og skapte uttrykket &#8220 ;Jacinda-mania”.

Annonse

Hennes empatiske lederstil ble sementert av hennes svar på masseskytingene ved to moskeer i Christchurch i 2019 som drepte 51 mennesker, og 40 ble såret.

Ardern kalte raskt angrepene “terrorisme” og bar hijab mens hun møtte det muslimske samfunneten dag etter angrepet, og fortalte dem at hele landet var «forent i sorg». Hun lovet og leverte en omfattende reform av våpenloven innen en måned.

New Zealands statsminister Jacinda Arderm snakker med representanter for det muslimske samfunnet ved Canterbury flyktningsenter i Christchurch, New Zealand, 16. mars 2019. (New Zealands statsministers kontor/utdelingsark via Reuters)

“ Jacinda Ardern har vist verden hvordan man leder med intellekt og styrke. Hun har vist at empati og innsikt er sterke lederegenskaper,” Australias statsminister Anthony Albanese sa torsdag.

Ardern vant hyllest over hele det politiske spekteret for hennes håndtering av Covid-19-pandemien, som gjorde at landet sto overfor noen av de strengeste tiltakene globalt, men resulterte også i et av de laveste dødstallene. Men populariteten hennes har avtatt det siste året ettersom inflasjonen har steget til nesten tre tiårs høyder, sentralbanken har aggressivt økt kontantrenten og kriminaliteten har økt.

Landet har blitt stadig mer politisk delt i saker. for eksempel en statlig overhaling av vanninfrastruktur og innføring av et landbruksutslippsprogram.