Jitish Kallat, Public Notice-serien (2003-10), på utstilling på GOMA, Brisbane. (Kreditt: Courtesy the artist)
Satish Gujral, Partition-serien, 40-50-tallet
Katastrofen til partisjonen er godt dokumentert og Satish Gujral< /strong>var et vitne til blodsutgytelsen og volden som fulgte med det. Født i Jhelum i 1925, som et lite barn fulgte han faren med å hjelpe flyktninger med å flytte til India, og traumet han opplevde skulle påvirke kunsten hans for alltid. «Partisjon ligger mitt hjerte nært, og det jeg var vitne til forble hos meg og ble reflektert i arbeidet mitt. Kunst var et medium for å uttrykke den uroen», uttalte Gujral i et intervju til The Indian Express i 2010. De smertefulle minnene førte til flere anerkjente verk på ’40- og ’50-tallet, inkludert Days of Glory (1952) -86) med sine sammenkrøpte og hjelpeløse hovedpersoner sittende isolert, og The Despair (1954), en mørk skildring som skildret tap gjennom sine jamrende motiver.
Kjøp nå | Vår beste abonnementsplan har nå en spesialpris
MF Husain, Zameen, 1955
Subscriber Only StoriesSe alle
PremiumUPSC Key-16. august 2022: Hvorfor bør du lese “Thucydides” Trap” eller “Oper…
PremiumForklart: Alt om F-INSAS, Nipun-gruver, LCA — de nye systemene har…
PremiumØkningen i arbeidernes produktivitetspoeng Delhi Confidential: Tiranga selfies-kampanje en stor hit på Independence Day. Abonner nå for å få 62 % RABATT Betraktes som et av hans mest sentrale verk, i Zameen MF Husaininnkapslet hans kjærlighet til landet. Panoramamaleriet som ga ham den nasjonale prisen til Lalit Kala Akademi-prisen i 1955, utforsker forholdet mellom menneskene og jorden. Inndelt i ulike segmenter kommer figurene sammen for å fortelle historien om India, dagliglivet og festlighetene. Motivene spenner fra en hane til en pakkhest, okse og hjulet, hvorav flere ble tilbakevendende temaer for kunstneren. KG Subramanyan, The Tale of the Talking Face, 1970-tallet Kunstnerpedagogen begynte å jobbe med serien under nødsituasjonen som ble erklært av daværende statsminister Indira Gandhi. Bestående av svart-hvitt-tegninger, verkene som også ble utgitt som bok i 1989, skildret farene ved demokrati og hvordan autoritarisme bare kan bringe lidelse til folket. Den allegoriske satiren hadde som hovedperson en autokratisk prinsesse hvis diktatoriske tiltak førte til vanskeligheter for riket hennes. Gulammohammed Sheikh, City For Sale, 1981-84 Annonse Det episke maleriet refererte til hvordan sekterisk vold hadde blitt vanlig i Gujarat. Det flerlags lerretet innkapslet og slått sammen ulike scener fra byen Baroda, Sheikhs hjem siden 1955. Hans største verk til da, hadde opptøyer som raste i en del av byen, selv mens hverdagen fortsatte for andre, representert gjennom scener som fikk folk til å se en film, Silsila (1981), og en kvinne med en grønnsaksvogn dro inn til byen. Nalini Malani, by Desires, 1992 kunstnerens første stedsspesifikke veggtegningsinstallasjon, som var vist i en begrenset varighet i Mumbais Chemould Gallery, det flyktige verket ble spilt inn for ettertiden i en video. Verdighet i fattigdom blant fortausbeboerne hadde vært gjenstand for hennes arbeid siden åttitallet. Annonse City of Desires hadde Malani-skisse live foran et roterende publikum som også engasjerte henne i fortellingen, fra de hjemløses situasjon i Mumbai til de vietnamesiske flyktningene i båter, og fortalte om forskjellene. Veggmaleriet ble slettet til minne om, og for å sørge over tapet, av en freske fra 1800-tallet ved Shrinathji Temple-komplekset i Nathdwara, Rajasthan, som ble ødelagt på grunn av omsorgssvikt og hærverk. Kull- og akvarelltegningene refererte til fortausbeboerne i Lohar Chawl, en grossistbasar, hvor kunstneren hadde hatt atelieret sitt siden 1978. Les også |The Bhagat Singh Reader for å få tre nye bokstaver når gratis India fyller 75 år < p>Jitish Kallat, Public Notice-serien, 2003-2010 Serien har fått Kallat til å vende seg til historiske tekster fra forskjellige øyeblikk i tid som påminnelser om våre forfedres visjon, og for å hevde deres betydning i nåtiden. Den første var, laget i 2003, fikk ham til å skrive inn Indias første statsminister Jawaharlal Nehrus berømte tale på kvelden før uavhengighet, Tryst With Destiny, ved å bruke gummilim på speilpaneler i akryl og sette den i brann. . Verket reflekterer over de grunnleggende idealene til den nye nasjonen – løftet om demokrati, fred, enhet og slutten på fattigdom og uvitenhet – forblir kanskje en uoppfylt drøm. I de påfølgende verkene, Kallatutplasserte Mahatma Gandhis tale i 1930 på tampen av den historiske Dandi-marsjen, og Swami Vivekanandas historiske tale ved World Parliament of Religions i Chicago, 11. september 1893, hvor han tok opp spørsmål om fanatisme og oppmuntret til universell toleranse. Riyas Komu, Dhamma Swaraj, 2018 Triptyken legger over portrettene av de to politiske lederne, Mahatma Gandhi og BR Ambedkar, for å projisere hvordan det er viktig å delta i en dialog. Ved å bringe sammen Ambedkars dhamma og Gandhis swaraj, Komuhevder at frihet ikke kan eksistere rettferdighet og rettferdighet innebærer likhet. «Dhamma Swaraj er en samtale. En vilje til å være uenige. Det er tenkt som en orientering mot fremtiden, et konstruktivt arbeid for å påkalle dialog mellom fortid og nåtid, intensiteter av tanker, filosofier og politikk. Dhamma Swaraj begrenser seg ikke til rammen, da Gandhi og Ambedkar som figurer strekker seg utenfor; det går over for å nå ut til de utallige potensialene og mulighetene til en felles politikk for å komme sammen som fellesskap forlatt av nåtidens ideologier. Disse sammenvevde figurene fungerer som et minne om politikk i dag med visjoner om å handle sammen med forskjell… Figurene svinger mellom fortid og nåtid for å gi en smakebit på hva som binder og bestemmer, hva som er bevart og hva som forfaller, sier Komu. Annonse 
Premium
MF Husain’s Zameen, 1955. (Kreditt: Courtesy National Gallery of Modern Art, New Delhi) Les også |Når India fyller 75, et tilbakeblikk på de avgjørende kulturelle øyeblikkene som formet det 
KG Subramanyan, The Tale of the Talking Face, 1970-tallet. (Kreditt: Courtesy Art Heritage Gallery, New Delhi) 
Gulammohammed Sheikh's City til salgs, 1981-84. (Kreditt: Courtesy the artist) 
Nalini Malani’s City of Desires, 1992. (Kreditt: Courtesy the artist) 
Jitish Kallat, Public Notice-serien (2003-10), på utstilling på GOMA, Brisbane. (Kreditt: Courtesy the artist) Les også |Syv tiår siden uavhengigheten er det på høy tid at filmene våre gjenspeiler likestilling mellom kjønnene, en avgjørende hjørnestein i et rettferdig samfunn 
Riyas Komu’s Dhamma Swaraj, 2018. (Kreditt: Courtesy Dheeraj Thakur)