Tejaswin Shankar og Murali Sreeshankar. (Illustrasjon: Suvajit Dey)
Andrew Amsan: Det ser ut til at dere begge binder veldig godt. Hvor nærme er dere og hva slags bånd deler dere på og utenfor banen?
Murali Sreeshankar: Jeg møtte Tejaswin på Junior Nationals 2014. På den tiden kjente jeg ham ikke så godt. Men etter noen måneder møttes vi på ungdomstroppene. Han slo den nasjonale rekorden da han fortsatt var i U-18. Han var det mest spennende talentet landet hadde sett. Og selvfølgelig, begge navnene våre har Shankars og begge er hoppere. Jeg tror det var en måte vi koblet på. Dessuten pleide han å motivere meg mye etter konkurransene. Vi er veldig glade for at begge Shankarene kunne vinne medaljer for landet. Forhåpentligvis vil vi, ved de asiatiske lekene og til og med OL i Paris, kunne gjøre det samme.
Tejaswin Shankar: For meg måtte den første rare interaksjonen med Sree være på Vijayawada. Disse gutta hadde på seg Kerala-uniformene, (grønn og gull) i 2014. Vanligvis har vi nasjonalister i syntetiske baner, men det var en enestående nasjonal der vi hadde turneringen på en mitti ka-bane. Det var rart i seg selv, men å se denne fyren hoppe så langt på en sandbane — det var utrolig.
Jeg knytter meg til folk som er mye som meg når det gjelder personlighet. Enda viktigere, han er en tenkende idrettsutøver, og det er noe som resonerer med meg. Han tenker på hva han gjør. Du ender opp med å ha flere ting å snakke om annet enn «aur training kaisi chal rahi hai?» (Og hvordan går det med treningen din?). Fordi det er mer å snakke om, overskrider vennskapet ditt sporet.
Subscriber Only StoriesSe alle
PremiumØkningen i arbeidernes produktivitetspoeng
PremiumDelhi Confidential: Tiranga selfies-kampanje en stor hit på uavhengighetsdagen
PremiumBihar berozgari-refreng gjør vei inn i CMs jobbløfte Collegium ledet av CJI Ramana klarerte over 250 for HCs; ledige stillinger er nå lavt…Abonner nå for å få 62 % AVSLAG Les også |Mentor Murali guider troppen til suksess Nihal Koshie: Dette er din første medalje på en internasjonal konkurranse som seniorer. Fra en tidlig alder har folk forventet at du skal vinne medaljer for India. Var det press av denne forventningen, og nå har dette presset blitt løftet? TS:Jeg tror vi begge har hatt lignende reiser, men detaljene har vært forskjellige. I utgangspunktet viste vi mye lovende. Etter det føler jeg ikke at prestasjonene våre virkelig falt, men det handler mer om hvordan forventningene var så høye. Juniorstatsborgere, seniorborgere, Commonwealth Games, Asiatiske leker og OL-medaljer – grafen vår ble bare laget for å peke oppover. Forventningene ble så høye at vi begynte å føle det slik også. Men jeg tror vi har kommet videre slik vi burde. Vi har begge hatt situasjoner, eller kurveballer som har kommet vår vei. MS:Friidrett er et arrangement der konkurransestandardene er svært høye. Det være seg CWG eller Asiad, kvaliteten på hoppbegivenheter er veldig høy. Hos CWG er det australske, New Zealand og Bahamas, og det er ikke lett å vinne en medalje. Det er det samme med Asian Games. Folk hadde store forventninger til oss, spesielt fra juniorarrangementer. Men vi må virkelig forstå at dette er en lang prosess og det vil ta tid å komme til toppen. Friidrettsarrangementer deltar ikke i av 10-15 land, men hele verden. Det handler ikke bare om å bli fysisk moden, men også mentalt moden, og jeg er sikker på at toppidrettsutøvere har vært gjennom den samme fasen i karrieren. Selvfølgelig er vi overveldet av kjærligheten og støtten. Men prosessen er full av oppturer og nedturer. Annonse Les også |Står fast hjemme, CWG-lagmedlem Tejaswin Shankar ser åpningsseremonien på TV Nihal Koshie: Tejaswin, hvordan er det å studere , trene og konkurrere i National Collegiate Athletic Association (NCAA)? Hva er utfordringene? Vil du si at det er en gjennomførbar rute for indiske idrettsutøvere? TS:Da jeg fikk mitt første tilbud, trodde jeg det var en slags svindel. ‘Aapko koi leke bhi jaa raha hai, padha bhi raha hai, rakh bhi raha hai, aur sab kuch free mein,’ (Din reise, utdanning og opphold er gratis). Jeg trodde det var en slags kidnappingsracket. Over tid, da jeg forsket og begynte å snakke med trenere, innså jeg at det er et lovlig system. Vi ser alltid på eksemplet til andre land, men ser aldri på eksemplet med Canada. Etter OL i 2004 og 2008 gjorde Canada en bevisst innsats for å sende sine beste idrettsutøvere på grasrotnivå – til NCAA-systemet. Resultatet var at man i 2016 kunne se så mange kanadiere i OL. Andre De Grasse (sprinter), Alysha Newman (stavhopper) er alle funn fra NCAA-systemet som Canada brukte riktig. Siden jeg har gått gjennom systemet og har sett alt, tar jeg personlig til orde for det. Jeg mener, det er gratis og nynn til indianere hain aur free cheez toh humein waise bhi pasand hai (Og oss indianere elsker alt som er gratis). Hvis det er gratis og vi kan bruke det, hvorfor stoler vi så på at regjeringen bruker millioner av rupier på sportsbudsjetter? Stol på at idrettsutøverne kommer hjem og presterer på et høyt nivå. Annonse Les også |Hvordan CWG-medaljevinneren Tejaswin Shankars trener oppdaget høydehopptalent hos en cricketentusiast Nihal Koshie: Da du begynte med sporten, var faren din litt bekymret. Du hadde også skrevet et brev til ham i 2014, der du sa at skoleborgerne ville bli ditt siste arrangement. Snakk med oss om de første dagene du begynte med sporten. TS:Faren min var advokat for Chennai Super Kings, India Cements og Tamil Nadu Cricket Association. Han mente at utdannelse er viktig, men hvis du vil ta opp idrett, bør cricket være den du velger. Det var den tiden IPL hadde startet. Så en vakker dag fant jeg Sunil sir på skolen min, og han sa til meg at hvis du vil gjøre det bra i sport, må du løpe, selv i cricket må du løpe etter ballen, så kondisjon ble en stor del av regimet mitt og vi begynte å trene i friidrett. Jeg gjorde ikke høydehopp før jeg gikk i 9. klasse, tror jeg. Inntil da var det bare lengde- og trippelhopp, og mye løping. Far pleide å spørre hvorfor jeg driver med idrett og at jeg burde konsentrere meg om det akademiske. Han trodde ikke det var potensial i friidrett. Han visste om doping og var på vakt mot det. Les også |'Vil et spyd stikke hull i brystet mitt? Var mitt femte trinn bra? Å, stangen falt ikke. I am such a fool’ — Tejaswin Shankar erobrer sinnsdemoner for å vinne CWG-bronsemedalje Så før disse Ranchi-borgerne ga han meg det ultimatumet at jeg enten skulle drive med sport eller akademisk. Han sa: 'velg, så skal jeg hjelpe deg med begge deler'. Det var i januar. Jeg skrev det brevet, og sa veldig følelsesmessig at 'jeg skal slutte og fokusere på studier og holde deg glad'. Da jeg vant min første medalje (bronse) på (skole) Nationals, forsto han at dette er min lidenskap. Han ble rørt av det brevet, og så ville han bare at jeg skulle følge drømmene mine. Han hadde ikke mye tid etter det. Han døde i mars. Hver gang jeg får en bronse føler jeg at det er begynnelsen på noe. Tidligere var det min første Nationals bronse, og nå igjen er denne (CWG 2022) nok en start på noe. Annonse Toppsportsnyheter nå Klikk her for mer Nihal Koshie: Sreeshankar, etter at OL i Tokyo ikke gikk bra for deg, sparket Athletics Federation of India (AFI) faren din som trener. Hvor vanskelig var det, og hva hjalp deg med å komme tilbake på CWG? MS:Selvfølgelig ikke bare fysisk, men mentalt. Og ikke bare for meg, men for familien min. Jeg var selvsikker i Tokyo etter å ha kvalifisert meg med et anstendig hopp. Jeg hadde ikke store forventninger om å komme på pallen, men jeg var sikker på å komme meg til finalen eller topp åtte. Jeg hadde problemer med Covid-19, og måtte ta påfølgende vaksinasjoner. Det resulterte i virkelig dårlig kondisjon; Jeg klarte aldri å trene helt på disse tre månedene. Alt gikk sørover og jeg var aldri 100 prosent i treningen til OL. Det første jeg gjorde etter Tokyo var min rehabilitering ved Inspire Institute of Sport. Jeg tilbrakte en måned der, med intensiv rehabilitering og trening. Etter det fullførte jeg alle eksamenene mine og godkjente bachelorgraden min. Annonse Innen den første uken i mars visste jeg at denne sesongen ville bli bra. Jeg hoppet 8,16 meter i mitt første forsøk. Denne sesongen hadde jeg selvfølgelig pappa med meg. Etter Forbundscupen var vi på landsleiren også. Det har gått bra for meg også på internasjonalt nivå, og jeg har fått medaljen min i CWG. Men jeg tror virkelig at dette er begynnelsen. Alt dette er bare et springbrett til Paris-OL. Les også |Min far forstår meg og kroppen min bedre enn meg' — M Sreeshankar, far Murali om deres nære forhold etter å ha endt på 7. plass i Worlds Andrew Amsan: Etter Paris er når du vil ha parotta (Kerala lagdelt flatt brød)? Annonse MS:Jeg vet ikke hvordan den historien dukket opp. Men en dag, jeg husker i 2019, hadde jeg parotta. Alle malayaliere vet hvor stor parottaen er for oss. Faren min så meg og sa at du fortsetter å spise dette og at andre idrettsutøvere hopper 8,15 meter og over. Så jeg sa til faren min at jeg ikke vil ha den før OL. Men der gikk prestasjonen min ned. Så umiddelbart ringte jeg foreldrene mine og sa at jeg ikke vil ha det før jeg vinner en medalje. Jeg hadde det ikke etter CWG. Godbiten er lagret til OL. Sandeep Dwivedi: Alt skjer sammen. (Avinash) Sable, dere. Det er snakk om at Neeraj Chopra åpner slusene. Hvorfor har India plutselig begynt å gjøre det bra? MS:Etter Neeraj bhaiyas medalje i fjor, er den vanlige oppfatningen om at indiske idrettsutøvere ikke kan prestere på den globale scenen som en myte akkurat nå. Den eksisterer ikke lenger. I årets verdensmesterskap hadde vi seks finalister og én medalje. Gullmedaljen har helt klart endret tankegangen til alle utøverne. Etter Neeraj bhaiyas medalje begynte vi å ha mer tro på at vi heller ikke er langt bak (verdens beste idrettsutøvere), og at vi også er i stand til å vinne medaljer. Når vi går som et lag til verdensmesterskapet, har de internasjonale trenerne og utøverne begynt å anerkjenne oss. Tidligere pleide vi å gå til dem og si «hei», nå kommer de til oss og sier «hei». Les også |Fruktjuicefester, ingen TV etter kl. 23.00, restriksjoner på sosiale medier, flink student: Livet av den perfekte gutten Sreeshankar Murali TS:Neeraj Chopra-faktoren er den første grunnen. Mest fordi blant idrettsutøvere har den mentale blokkeringen forsvunnet. Spesielt når det kommer til finalen, er vi kjent for å være fjerdeplasser i de olympiske leker. Men for at noen skal vinne en gullmedalje, fjerner det bare den mentale blokkeringen. En annen grunn til at vi ser flere indiske idrettsutøvere ved verdensmesterskapet og de olympiske leker er på grunn av rangeringssystemet. Før dette var kvalifiseringsstandardene litt stivere for oss alle. Rangeringssystemet har vært spesielt nyttig for idrettsutøvere fra noen av landene som ikke har supermaktidrettsutøvere som USA, hvor de har en dybde på seks til syv personer som kvalifiserer seg og får “A Standard”. Fordi vi har mange borderline-idrettsutøvere, som er gode, men ikke gode… kanskje de er i utviklingsstadiet av livet, gjør rangeringssystemet det enklere. Idrettsutøvere som meg ønsker å reise og konkurrere i utlandet og prøve å få disse rangeringspoengene. På den måten får vi også eksponeringen og deltar i disse store stevnene, som åpner opp de personlige barrierene som mange av våre utøvere hadde. Mihir Vasavda: Når du trener og konkurrerer, gjør det deler dere tips og pusher hverandre? Du nevnte Neeraj og at dere roter rundt. TS:Når jeg sier rot, vær så snill å ikke misforstå. Det er ikke noen kriminell aktivitet (ler). Vi bare sitter og snakker. Denne ene gangen var vi i Bangalore for JSW (administrasjonsselskapet) leiren og vi gikk og han tok en kvist og kastet den. Jeg spurte ham hva gjør du? Og han sa at jeg øver på blokkeringen. Han tenker alltid på arrangementet sitt. Men han er en veldig morsom fyr og vitsene hans kommer ut av det blå. Det er denne seriøse Neeraj Chopra, atleten og den olympiske mesteren versus denne fyren som er en ren, liten gutt i hjertet og bryr seg om å ha det gøy. Jeg har sett den siden av ham, og det gjør opplevelsen min mer minneverdig med ham. Les også |Full på én centimeter, et comeback-hopp og et sølv: Hvordan Murali Sreeshankar vant sin CWG-medalje For meg handler det mindre om konkurransepreget med lagkameratene mine, men mer om hva jeg kan bidra med for å bringe det beste ut av mine lagkamerater etter at jeg er ferdig. Å heie på disse menneskene gjør meg glad og lever i øyeblikket som en fan. Nitin Sharma: Hvordan vil medaljene i friidrett inspirere små barn til å satse på friidrett, så vel som foreldre til å sende barn til friidrett ? MS:Jeg er veldig usikker på det aspektet fordi vi ikke har en slags trygghet rundt idrettsutøvere her. Når du vinner en medalje, får du gode penger og du er oppgjort for livet. Men når du ikke har en skikkelig pedagogisk støtte, kan du ikke bare stole på at sport gir deg en god livsstil fordi det er store sjanser for at du kan bli skadet og at du ikke er i stand til å prestere. Foreldrene mine var også bekymret da jeg fortalte dem at jeg ville slutte med ingeniørfaget og drive med idrett på heltid fordi de neste to årene er avgjørende for meg. Til å begynne med var de motvillige, selv om de har vært idrettsutøvere, og fordi de vet hvordan systemet her er. Les også |Langhopper Sreeshankar havner på 6. plass i Monaco Diamond League Jeg har sett mange memer sirkulere rundt på internett om at mattelærere alltid tar bort PT-perioder og ikke lar barn leke, og likevel forventer vi mange medaljer. Det er helt feil fordi matematikklærere kjenner smerten hvis studentens karriere ikke lykkes. Hva skjer hvis du går og spiller i PT-perioden og blir skadet og du ikke klarer å spille lenger? Du må tenke på det aspektet også. Så når jeg ser de matematikklærer-memene under OL eller Commonwealth Games, gjør det virkelig vondt, fordi jeg også er matematikkstudent. Jeg liker virkelig mattelærerne mine og de tok aldri PT-periodene mine. Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din Vi må ha et sikrere system. Som Tejaswin sa, vi må ha et slikt NCAA-system også i India, der karakterene dine er like viktige for at du skal kunne fortsette din sportslige karriere. TS: På nasjonale leire du trener ikke mer enn tre-fem timer og du har fortsatt 20 timer på dagen. Når du først går på leiren eller er på det nivået, tjener du gode penger. Når du vinner en Commonwealth Games-medalje, presser regjeringen på for økonomiske insentiv. Jeg føler at enhver idrettsutøver burde vite hvordan de skal håndtere de pengene. Så finansiell kompetanse bør definitivt undervises i leire. For idrettsutøvere som ikke er i stand til å gå på skolen, bør (de bør) i det minste lære om økonomisk kompetanse og lære å formulere tankene sine når de snakker. Jeg føler at idrettsutøvere er veldig skarpe, alt du trenger å gjøre er å utsette dem for mulighetene. Forklart av The Indian Express Ikke bare les nyhetene. Forstå det. Les våre daglige forklaringer Les nå
Premium