Fakhruddin Ali Ahmed med Pandit Jawaharlal Nehru. (Express arkivbilde)
Det var 17. august 1947, to dager etter uavhengighet, at tildelingen av grensekommisjonene for deling av Punjab og Bengal ble kunngjort. Prisen forårsaket mye angst for befolkningen i de to provinsene og også for regjeringene i India og Pakistan. Dokumenter tilgang til fra National Archives of India avslører at daværende lovminister i India, BR Ambedkar, og minister for industri og forsyning, Syama Prasad Mukherjee, foreslo å ta saken om Chittagong Hill Tracts til FN (UNO). Hva var hovedinnvendingene mot prisene og hva var reaksjonen til de politiske lederne i India og Pakistan?
Hva var de to grensekommisjonene?
I juni 1947 ble Sir Cyril John Radcliffe, en britisk advokat, utnevnt til styreleder for to grensekommisjoner i Punjab og Bengal og fikk i oppgave å trekke opp de nye grensene til India og Pakistan. Han fikk en periode på fem uker til å fullføre denne oppgaven og ankom India i juli 1947. Grensekommisjonene til Punjab og Bengal inkluderte også to nominerte hver av henholdsvis den indiske nasjonalkongressen og den muslimske ligaen. Punjab-kommisjonen hadde Justice Mehr Chand Mahajan, Justice Teja Singh, Justice Din Mohammad og Justice Muhammad Munir som medlemmer. Den bengalske kommisjonen besto av Justice CC Biswas, Justice BK Mukherjee, Justice Abu Saleh Akram og Justice SA Rehman. Boundary Commissions-prisen ble offentliggjort 17. august 1947.
Også forklart |Hva er reglene for å vise trefargen?
Når ble prisen diskutert av de øverste politiske lederne i India og Pakistan?
Dokumentene i nasjonale arkiver inkluderer referater fra et møte holdt i regjeringshuset, New Delhi kl. 17.00 den 16. august 1947, en dag før den offentlige kunngjøringen av tildelingen, der Indias generalguvernør Lord Mountbatten, Indias statsminister Pandit Jawaharlal Nehru, Pakistans statsminister Liaquat Ali Khan, Indias innenriksminister Sardar Vallabhbhai Patel, Pakistans innenriksminister Fazal-ur-Rahman, Indias forsvarsminister Sardar Baldev Singh, sekretær for statsdepartementet i India, VP Menon og kabinettsekretær i Pakistan Mohammad Ali var til stede. Kopier av prisen hadde blitt delt ut til dem tidligere samme dag.
Subscriber Only StoriesSe alle
PremiumBihar-håndtrykket: Nitish, Tejashwi og et felles formål – å ta fatt på BJ. ..
PremiumInside Track: Outfoxing BJP
PremiumTavleen Singh skriver: Har India endret nok?
PremiumForklart: Et kinesisk spionskip skal legge til kai ved havnen på Sri Lanka 16. august …Abonner Nå for å få 62 % RABATT
Hvilken diskusjon fant sted med hensyn til prisene?
Bengal
Referatet fra møtet viser at Pandit Jawaharlal Nehru protesterte mot tildelingen av Chittagong Hill Tracts til Pakistan (Øst-Pakistan, nå Bangladesh). Han sa at han aldri hadde vurdert at tildelingen av Chittagong Hill Tracts til Øst-Bengal var mulig i henhold til grensekommisjonens retningslinjer. Han sa at han og hans kongresskolleger hadde gitt forsikringer til de små høvdingene fra åstraktene om at det ikke var snakk om at territoriet skulle inkluderes i Pakistan og at området har 97 prosent av befolkningen buddhister og hinduer. «Sir Cyril Radcliffe hadde ikke noe å røre ved dem», er Nehru sitert for å si.
Lord Mountbatten forsvarte prisen og sa at Chittagong-distriktet hadde nære økonomiske bånd med åstraktene og at havnen krevde skikkelig tilsyn med Karnaphuli-elven som renner gjennom åstraktene. Han kom med et forslag om kompromiss ved å justere territoriet på nytt, som ble avvist av Nehru og Liaquat Ali Khan.
Fazl-ur-Rahman sa at åstraktene ikke kunne eksistere hvis de skilte distriktet og at «Contiguity»-klausulen i referansevilkårene for grensekommisjoner tillot at de ble tildelt Øst-Bengal. Han protesterte også mot inkluderingen av Darjeeling- og Jalpaiguri-distriktene i India.
Annonse bare for abonnenter |RSSs forhold til nasjonalflagget
Punjab
Nehru sa at han mente at tildelingen av grenseprovisjon i Punjab sannsynligvis ville ha en dårlig effekt blant sikhene, som presenterte et spesielt vanskelig problem. Sardar Baldev Singh sa at reaksjonen på prisen ville være svært ugunstig for sikhens sinn. Liaquat Ali Khan sa at det ville få en lignende ugunstig reaksjon blant muslimene. «Han understreket at han, som statsminister i Pakistan, anså det som sin plikt å stå opp for rettighetene til sikhene i Vest-Punjab like mye som de indiske lederne stod opp for deres rettigheter i Øst-Punjab. Han understreket at fullstendig religionsfrihet vil bli tillatt», noteres i protokollen.
Sardar Patels syn var at den eneste løsningen på Punjab-prisen var en befolkningsoverføring i stor skala.
Annonse < p>Mountbatten sa at han hadde snakket med Jinnah om Nankana Sahib.
«Jinnah hadde uttalt at han hadde det i tankene å gi sikhene enhver religiøs forsikring som var nødvendig i forbindelse med deres Gurdwara der. Generalguvernøren foreslo at en spesifikk uttalelse om Nankana Sahib kan komme fra den pakistanske regjeringen samtidig med spørsmålet om grensekommisjonens tildeling.
Hverdagshistorie |Baloch-separatisme og tvangstilslutningen av Khanate of Kalat til Pakistan
Hva var Mountbattens ytterligere intervensjon med Nehru over Chittagong Hill Tract?
Arkivene inneholder et utdrag av et intervju mellom Lord Mountbatten og Nehru 19. august 1947. Utdraget er gitt nedenfor i sin helhet med Mountbattens ord: «Endelig. Jeg fortalte ham at jeg hadde en lang samtale med Liaquat Ali Khan natt til den 16. da han bodde hos meg og oppfordret ham til å gi opp Chittagong Hill Tracts til India i lys av den ekstraordinære posisjonen til folket i distriktet. Jeg fortalte ham at Liaquat Ali Khan hadde vært enig i at de virkelig viktige delene av disse bakkeområdene for Pakistan var roveren Karnaphuli og en stripe på omtrent ti mil bred på hver av breddene. Han sa at han ville være glad for å bytte dem mot Darjeeling og Jalpaiguri. Statsministeren grep da inn for å si at de aldri kunne bli enige om å gi opp disse to distriktene. Jeg fortalte at jeg hadde forutsett dette og hadde rådet Liaquat Ali Khan til å spørre Pandit Nehru hvilken annen eiendel de kunne tilby i bytte. Jeg påpekte at muslimer hadde kommet veldig dårlig ut av grensekommisjonen. Til slutt oppfordret jeg Pandit Nehru til ikke å ta noen skritt angående Chittagong Hill Tracts annet enn å invitere regjeringen i Pakistan til å ha en vennlig diskusjon om saken i utgangspunktet, og han var enig.”
Best of Explained
Klikk her for mer
Om Bengal-prisen, hva var BR Ambedkar og SP Mukherjees notat?
Det felles notatet til de to ministrene påpekte at avgjørelsen av tildelingen i noen viktige henseender er “urettferdig og urettferdig” og i strid med den grunnleggende politikken til delingen og også mandatet. En kopi av dette notatet ble sendt av kabinettsekretariatet 25. august til en spesiell komité som ble dannet for de juridiske og andre implikasjonene på grensetildeling, og som inkluderte innenriksminister, mat- og landbruksminister og forsvarsminister bortsett fra disse to ministrene.
Notatet påpeker at Cyril Radcliffe var formann for grensekommisjonene og at den også besto av andre dommere og ikke bare var sammensatt av Radcliffe. Notatet påpekte også at Radcliffe og ikke gitt noen grunner til å støtte prisen som han ga. «Ingen steder har han beskrevet prinsippene som han har basert sine avgjørelser på. Det kan derfor oppfordres til at avgjørelsen til Sir Cyril Radcliffe uten henvisning til prinsipper han ble veiledet av kan behandles som en nullitet. Dette er ikke bare formell innvending. Det går til roten av saken», står det i notatet.
Annonse
Fellesnotatet går i detalj om prisen som gjelder området og befolkningen i Bengal, Chittagong Hill Tracts, Jalpaiguri, Khulna, Faridpur og Barisal. Begge ministrene vil konkludere med at tildelingen i Bengal var urettferdig og vilkårlig og vil være en kilde til bitterhet og strid nå og i fremtiden. «Vi protesterer derfor mot tildelingen og kan ikke akseptere den som endelig og avgjørende. Vi foreslår å ta opp saken med Pakistan Dominion umiddelbart. Vi skal gjøre et forsøk på å åpne forhandlinger med den regjeringen og se om noen minnelig gjenoppgjør er mulig. Hvis ikke, forbeholder vi oss retten til å behandle dette som en interherredømmetvist og henvise den til UNO, med krav om inkludering av områdene skissert ovenfor i Vest-Bengal,» avsluttes notatet.
Forklart av The Indian Express Ikke bare les nyhetene. Forstå det. Les våre daglige forklaringer Les nå