Forklart: Hvorfor forsvinner idrettsutøvere fra internasjonale sportsbegivenheter?

0
119

Alexander Stadium i Birmingham vil være vertskap for flere India-arrangementer på dag 7 på Commonwealth Games i 2022. (Foto: Commonwealth Sport/Twitter)

Midt i de 22. Commonwealth Games, som skal avsluttes 8. august, ble det rapportert at tre medlemmer av den srilankiske troppen hadde forsvunnet. Mens to av disse spillerne siden har blitt snakket med av politiet, er en srilankisk bryter fortsatt savnet fra lekene som arrangeres i Birmingham, Storbritannia.

For Sri Lanka er ikke en slik episode ny. Landet har sett mange idrettsutøvere forsvinne under internasjonale turneringer over år med innenlandsk uro og borgerkrig. Det mest beryktede av disse tilfellene var da et “håndballag” med 23 medlemmer forsvant i 2004 mens han besøkte Tyskland for “vennskapskamper”, med srilankiske sportsfunksjonærer som hevdet at de ikke visste at landet engang hadde et slikt lag .

Les også |Hvorfor India må slutte å delta i Commonwealth Games

Disse hendelsene kan virke merkelige, men det er en lang og dramatisk historie med idrettsutøvere som «blir borte» under fremtredende internasjonale sportsbegivenheter.

En titt på årsakene bak dette:

Subscriber Only StoriesSe alle

Premium

Ingen offer-klandring, ingen fetisjisering av misbruk: Darlings viser hvorfor vi trenger mo…

Premium

Hvordan den indiske action-spektakulære RRR ble en knallbra i AmerikaPremium

5 måter Samsung kan forbedre Galaxy Z Flip 4 og Fold 4 på

Premium

Forklart: Første flyvning med Indias nyeste rakett, hva det betyr for…Abonner nå for å få 66 % rabatt

Opportunity calls

Commonwealth Games er bare én internasjonal plattform der idrettsutøvere fra hundrevis av land får sjansen til å konkurrere, og enda viktigere, får en sjanse til å reise langt hjemmefra. I spillets historie “forsvinner” vanligvis spillere fra land som har en politisk krise eller en ustabil økonomisk situasjon.

Mens passene og viktige dokumenter ofte forblir hos trenerne og laglederne, drar noen rett og slett uten dem og drar ut i vertslandet for å få bedre levekår. Offisielt tillater land som Storbritannia visum i noen måneder etter kampene for deltakerne og funksjonærene.

Best of Explained

Klikk her for mer

Idrettsutøvere som sprinteren Lamin Tucker fra Kamerun, som hoppet av til Australia etter Commonwealth Games i 2006, har til tider fått asyl eller beskyttelse mot utvisning, gitt de autoritative regimene hjemme som ikke tillater spillere å stille spørsmål ved sportsfasiliteter tilgjengelig for dem.

I noen få tilfeller har årsakene til overopphold vært mindre alvorlige. Da åtte britiske personer forlenget visumet, muligens for sightseeing etter OL i 2000 i Australia, sa talsmannen for det britiske olympiske forbund, ifølge en rapport i Guardian: «Du kan egentlig ikke klandre folk som har oppholdt seg for lenge, det&#8217 ;er veldig mye varmere i Australia.»

Les også |CWG hockey: Etter et gap på 16 år vender Indias kvinnelag tilbake til pallen, slo New Zealand for å vinne bronse

Under Commonwealth Games 2018 i Australia forsvant minst 13 afrikanske idrettsutøvere, ifølge en BBC-rapport fra den tiden. De fleste av dem var fra Kamerun, og teamet beskrev forsvinningen som «desertering».

Andre savnede idrettsutøvere var fra Uganda, Sierra Leone og Rwanda. Noen ganger stikker til og med de utnevnte trenerne og andre ansatte unna, slik tilfellet var ved Commonwealth Games i Melbourne i 2006, hvor mer enn 40 idrettsutøvere og tjenestemenn ble savnet, ble over eller søkte asyl, i et land som har notorisk tøffe immigrasjonslover.

'Olympiske avhoppere'

I OL er slike forsvinninger så hyppige at disse utøverne ofte blir omtalt som «Olympiske avhoppere”. I spillenes moderne historie var de tidlige tilfellene under den kalde krigen da mange fra kommunistiske land søkte ‘tilflukt’ i vestlige nasjoner.

En rapport fra 2002 i Guardian, som beskriver historien til savnede idrettsutøvere, sa: «Under den kalde krigen ble slike manøvrer ofte sett på som politisk nyttige avhopp. I dag, som med innvandrere generelt, har rike land en tendens til å være mindre gjestfrie.»

For eksempel ble OL i 1956 i Melbourne holdt på et tidspunkt da USSR brukte makt for å kvele et opprør i Ungarn. Det ungarske OL-laget hørte nyhetene etter at de landet i Melbourne, og mange planla å ikke reise tilbake, ifølge en rapport fra The Washington Post. Under kampene ble vannpolosemifinalen mellom Ungarn og Sovjetunionen ekkel, og bilder viste spillere med blodig munn og panne som kom ut av bassenget. Mange spillere endte opp med å hoppe av til USA etter kampene.

Les også |Canadas Amar Dhesi gjør tidligere Indias nasjonale mesterfar stolt med brytingmedalje fra Commonwealth Games

En idrettsutøver fra Sierra Leone, som ble igjen i Storbritannia, sa i samme Guardian-rapport at en rekke faktorer bidro til avgjørelsen hans. «Idrettsutøvere hadde forberedt seg til Commonwealth Games i årevis under vanskelige omstendigheter — vektløfterne hadde trent ved å løfte bildekk dekket av betong», og de hadde ingen penger selv etter å ha konkurrert, de måtte ha på seg regnfrakker kjøpt i en billig britisk butikk for åpningsseremonien, sa atleten.

For å bli eller å reise tilbake?

Selv om noen idrettsutøvere ender opp med å bosette seg permanent, jobbe og sende penger hjem, går andre ofte tilbake etter en tid på grunn av hjemlengsel, familie eller en mangel på muligheter for utlendinger uten skikkelig dokumentasjon i en helt annen kultur.

Å bli eller forlate er en komplisert sak, når rømningen er gjort. Noen fra avhoppernes hjemland har tidligere sagt at disse episodene svekker deres status, og de blir ikke lenger sett på som seriøse når det gjelder sport og å følge det internasjonale systemet som styrer slike arrangementer.

Andre peker på de desperate overlevelsessituasjonene i hjemlandene som en muligens forsvarlig grunn. Weynay Ghebresilasie, en 18 år gammel idrettsutøver fra Eritrea, hadde søkt om asyl i Storbritannia, som den nå representerer, og sa: «Jeg elsker fortsatt landet mitt veldig høyt, og det er de harde forholdene og mangelen på grunnleggende menneskerettigheter som har tvang meg til å søke asyl», i et intervju med The Guardian.

Det er imidlertid ulike lover og kriterier som styrer søknaden om asyl, og mangelen på økonomiske muligheter blir sjelden akseptert som grunn for å gi asyl. Land har forskjellige retningslinjer for å innvilge asyl, og etterlater slike idrettsutøvere uten bestemte veier.

TO ER ALLTID BEDRE | Vår toårige abonnementspakke gir deg mer til mindre Kjøp nå