Forklart: Hva er SCs “Kihoto Hollohan”-dom, og hvorfor er den relevant i forbindelse med krisen i Maharashtra?

0
111

27. juni ga SC de 16 opprørerne Shiv Sena MLAs frem til 12. juli for å svare på diskvalifikasjonsvarselet utstedt av nestlederen. (Fil)

Når den politiske kampen i Maharashtra går til Høyesterett, er rollen og makten til nestlederen i fokus.

Mandag (27. juni) ga toppretten de 16. opprøreren Shiv Sena MLAs til 12. juliå svare på inhabilitetsvarselet utstedt av nestlederen. Blant annet hadde begjæringen utfordret den korte tiden – 48 timer – gitt til opprørernes MLAs til å svare.

Også i Explained |Explained: Hva er 2/3-regelen i lov om avhopp?

I krisesammenheng har det blitt henvist til landemerkedommen i ‘Kihoto Hollohan vs Zachillhu And Others’ (1992), der Høyesterett opprettholdt det omfattende skjønnet som er tilgjengelig for høyttaleren når det gjelder å avgjøre saker om inhabilitet av MLAer.

Men som opprørsleder Eknath Shindes begjæring for retten har hevdet, i ‘Kihoto Hollohan’, mente SC at “Speakeren/nestlederen mens han avgjorde diskvalifikasjonsbegjæring i henhold til 10. skjema som en slik domstol, og derfor er det pålagt nestlederen å gi en rimelig mulighet til å høre og forsvarer sin sak overfor klageren.”

Best of Express Premium

Premium

I utlandet er Jacinda Ardern en stjerne. Hjemme mister hun glansen.

Premium

Udaipur-skredder drept: Offer søkte politidekning, pekte på trusler akter…

Premium

Forklart: Talerens krefter i et opprør

Premium

G7 prøver hardt å ikke være gårsdagens klubbFlere Premium-historier >>

Hva er ‘Kihoto Hollohan’ sak?

Loven som dekker inhabilitet av lovgivere og talerens fullmakter til å avgjøre slike saker ble en del av lovboken i 1985 da det tiende vedlegget til grunnloven, vanligvis kjent som ‘lov mot avhopp’, ble vedtatt.

Det ble reist en konstitusjonell utfordring til den tiende planen, som ble avgjort av høyesterett i ‘Kihoto Hollohan’.

Det viktigste spørsmålet for Høyesterett i saken var om den mektige rollen gitt til taleren brøt doktrinen om grunnleggende struktur – rettsprinsippet om at visse grunnleggende trekk ved Grunnloven ikke kan endres ved endringer fra parlamentet.

Høyesterett fastslo doktrinen om grunnleggende prinsipp i sin skjellsettende dom i ‘Kesavananda Bharati vs State Of Kerala’ (1973).

Les også |Maharashtra Shiv Sena-krise: Hva er lov om avhopp?

Hva sier den tiende vedlegget til grunnloven?

Den tiende vedlegget, som ble satt inn i grunnloven ved grunnloven (Fifty-Second Amendment) Act, 1985, sørger for inhabilitet av parlamentsmedlemmer og statlige lovgivere som svikter.

Paragraf 2 i planen sier at “et medlem av et hus som tilhører et politisk parti skal være diskvalifisert fra å være medlem av huset … hvis han frivillig har gitt opp sitt medlemskap i et slikt politisk parti; eller hvis han stemmer eller avstår fra å stemme i et slikt hus i strid med noen instrukser gitt av det politiske partiet … uten å ha innhentet … forhåndstillatelse …”

Må leses |I Maharashtras politiske krise, makter til guvernør, lov om gulvprøve i søkelyset < p>Og hva er omfanget av talerens fullmakter under det tiende skjemaet?

Paragraf 6(1) i det tiende vedlegg beskriver speakerens vidtrekkende skjønnsmessige fullmakter: «Hvis det oppstår spørsmål om hvorvidt et medlem av et hus har blitt gjenstand for inhabilitet i henhold til dette vedlegg, skal spørsmålet henvises til avgjørelse av formannen eller , som tilfellet kan være, skal speakeren i et slikt hus og hans avgjørelse være endelig.»

Best of Explained

Klikk her for mer < h2>Hva avgjorde Høyesterett i ‘Kihoto Hollohan’?

Kandidatene i ‘Kihoto Hollohan’ argumenterte for om det var rettferdig at taleren skulle ha så vide fullmakter, gitt at det alltid er en rimelig sannsynlighet for partiskhet.

Flertallsdommen forfattet av dommerne M N Venkatachaliah og K Jayachandra Reddy svarte bekreftende på dette spørsmålet: «Fortalerne/formennene har en sentral posisjon i ordningen med parlamentarisk demokrati og er voktere av husets rettigheter og privilegier. De forventes å og tar vidtrekkende beslutninger i det parlamentariske demokratiet. Overtakelse av makt til å avgjøre spørsmål under den tiende planen i dem bør ikke betraktes som unntaksvis.”

De la til at planens bestemmelser var “helbredende og ment å styrke strukturen i det indiske parlamentariske demokratiet ved å dempe prinsippløst og uetisk politiske avhopp.»

Redaksjonell |Utviklingen i Maharashtra er ikke overraskende og urovekkende

Var alle dommerne på benken enige i dette synet?

Nei, dommerne Lalit Mohan Sharma og J S Verma var dissens og tok et annet syn: «Tidsmannens funksjonstid, som er myndighet i den tiende planen til å avgjøre denne tvisten, er avhengig av den kontinuerlige støtten fra flertallet i huset, og derfor tilfredsstiller han ikke kravet til en slik uavhengig dømmende myndighet.»

De la til: «Et uavhengig dømmende maskineri for å løse tvister knyttet til kompetansen til medlemmer av huset er tenkt som en egenskap ved det demokratiske systemet som er et grunnleggende trekk ved vår grunnlov … [Speakerens] valg som eneste dommer i saken bryter med en vesentlig egenskap ved den grunnleggende egenskapen.»

Forklart |En kort historie med feriestedspolitikk i India

Hva med rollen til nestlederen?

Artikkel 93 i grunnloven nevner stillingene til høyttaleren og nestlederen i Folkets hus (Lok Sabha), og artikkel 178 inneholder den tilsvarende stillingen for høyttaler og nestleder for den lovgivende forsamlingen i en stat.

< p>Maharashtra har vært uten speaker siden februar 2021, og nestleder Narhari Zirwal har utført stillingens ansvar.

Artikkel 95(1) sier: «Mens embetet som speaker er ledig, oppgavene til embetet skal utføres av nestlederen.”

Vanligvis har nestlederen samme fullmakter som speakeren når han leder et møte i huset. Alle referanser til taleren i reglene anses å være referanser til nestlederen når han leder.

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Ekspressabonnement Ikke treff veggen, abonner for den beste dekningen av India fra kun $5 pr. måned Abonner nå