Forklart: Hvorfor Israel er på vei til sitt femte valg på 3 år, og hva nå

0
139

Israelsk statsminister Naftali Bennett (til venstre), og utenriksminister Yair Lapid etter en felles uttalelse i Jerusalem mandag. (AP)

Israels skjøre og kortvarige koalisjonsregjering kunngjorde mandag at den ville legge fram et lovforslag neste uke for å oppløse parlamentet, å legge til rette for et femte valg på tre år , og den mulige tilbakeføringen til makten til landets lengstsittende statsminister, Benjamin Netanyahu.

Israels fire forrige valg mellom 2019 og 2021 var i utgangspunktet folkeavstemninger om hvorvidt Netanyahu kunne styre mens han ble stilt for rettssak den alvorlige korrupsjonsanklager. Netanyahu, som ble tiltalt i november 2019, har benektet anklagene.

Fra NYT |Israel bekrefter regionalt militærprosjekt, viser dets voksende rolle

Når lovforslaget er vedtatt, vil statsminister Naftali Bennett, leder av den høyreorienterte politiske alliansen Yamina, trekke seg, og utenriksminister Yair Lapid, leder av det liberale sentrumspartiet Yesh Atid, vil bli midlertidig statsminister inntil en ny regjering er dannet, ifølge den regjerende koalisjonens maktdelingsavtale. Valg vil finne sted til høsten, ifølge kommentatorer.

Den ideologisk splittede koalisjonen — den mest mangfoldige i Israels historie — mistet sitt tynne flertall i april etter et avhopp fra en lovgiver av Bennetts Yamina. Regjeringen møtte sitt største tilbakeslag 6. juni, etter at opposisjonen, sammen med medlemmer av opprørskoalisjonen, bidro til å bekjempe et lovforslag som hadde til hensikt å fornye juridisk beskyttelse for israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.

Best of Express Premium< img src="https://indianexpress.com/wp-content/plugins/lazy-load/images/1x1.trans.gif" />Premium

UPSC Key-22. juni 2022: Kjenn relevansen av 'Defection' til 'Horse Tradi…

Premium

For to dager siden hadde Shinde spyttet med Raut & Aaditya om stemmer for Cong i …Premium

Ut kontakt med MLAer, mangelfull administrasjon, hvordan Uddhav Thackera…

Premium

Rajeswari Sengupta skriver: Hvorfor kommunikasjonsgapet mellom MPC og … Flere Premium Stories >>

Valgprosess

Israel har ikke en skriftlig grunnlov, og i henhold til sine grunnlover avholdes valg til parlamentet hvert fjerde år, med mindre Knesset bestemmer ved en ordinær flertall for å oppløse og utløse tidlige valg.

I motsetning til i India, stemmer israelske velgere på partier, ikke spesifikke kandidater. Alle israelske statsborgere på 18 år og eldre har stemmerett. Palestinere som bor på israelsk okkupert territorium kan ikke stemme.

Det er 120 seter i Knesset, og for å danne regjeringen trenger et parti minst 61. Ingen parti har imidlertid noen gang vunnet flertall på egen hånd, og regjerende allianser bestående av 8-12 partier har vært normen. Disse partiene representerer interessene til spesifikke grupper, og bestanddelene i en koalisjon kan ha posisjoner som er motstridende eller konkurrerende.

Folk står foran en valgkampoppslagstavle for Likud-partiet som viser et portrett av dets leder statsminister Benjamin Netanyahu, venstre, og opposisjonspartileder Yair Lapid, i Ramat Gan, Israel 14. mars 2021. (AP)

Etter at medlemmene av Knesset er valgt, velger Israels president den kandidaten han mener har best sjanse til å danne en koalisjon. Kandidaten, ofte lederen av det største partiet, får 28 dager, med en mulig forlengelse på fjorten dager, til å danne regjering.

Les også i Forklart |Hvordan en avstemning ble et stort tilbakeslag for Israels regjering

2 år, 4 valg

Etter å ha vunnet sin fjerde periode i 2015, var Netanyahu fra det høyreorienterte Likud-partiet i stand til å sette sammen en regjerende koalisjon i ellevte time. Men han ble tvunget til å oppløse parlamentet og holde hurtigvalg i april 2019, etter at hans forsvarsminister Avigdor Lieberman, leder av det høyreorienterte sekulære nasjonalistiske partiet Yisrael Beiteinu, trakk seg.

Netanyahu var imidlertid ute av stand til for å sikre setene for å danne en regjering, og et nytt valg fulgte i september 2019. Men igjen, verken Netanyahu eller hans rival Benny Gantz fra det blå og hvite partiet klarte å danne regjeringen.

I det israelske systemet er den eneste måten å bryte en fastlåsning på å fortsette å holde valg til noen får flertall, så et tredje valg ble holdt i mars 2020 – som igjen var usikkert.

I april 2020, Netanyahu var i stand til å danne en “nød” koalisjonsregjering med sin viktigste rival Gantz. Denne tynne alliansen skulle bare vare i syv måneder; i desember klarte ikke den fragmenterte regjerende koalisjonen å vedta budsjettet i Knesset, noe som utløste et fjerde valg i mars 2021.

Les også |Drapet på Shireen Abu Akleh: Tracing a bullet to an Israeli convoy

< strong>En ny koalisjon

Netanyahu, som forble midlertidig statsminister gjennom denne perioden, mistet til slutt makten etter 12 år i juni 2021, da Knesset godkjente Bennett som ny statsminister. Lapid skulle erstatte ham om to år, basert på koalisjonsavtalen.

Åttepartikoalisjonen inkluderte både venstre- og høyrepartier, og både sekulære og religiøse grupper. For første gang gikk et arabisk parti, Den forente arabiske liste eller Ra’am, inn i regjeringen. Disse partiene hadde svært lite til felles; Det som i hovedsak forente dem var ønsket om å fjerne Netanhayu fra makten. Fra nesten dag 1 spådde kritikere og kommentatorer at denne impulsen ikke ville være nok til å holde den ekstraordinært brede alliansen sammen.

Best of Explained

Klikk her for mer

Hva skjer nå

Mens Israel venter på valg – sannsynligvis i slutten av oktober på grunn av juridiske begrensninger og ferieforsinkelser – har Netanyahu kalt utviklingen “gode nyheter for millioner av israelske borgere”, og lovet å gå tilbake til embetet som statsminister.

I følge nylige meningsmålinger vil Netanyahus Likud høyst sannsynlig bli størst i neste Knesset. Det som fortsatt er usikkert – som det nylige valget har vist – er om han vil være i stand til å sette sammen en regjerende koalisjon. Som en rapport i The New York Times påpekte, vil noen partier sannsynligvis ønske å alliere seg med Likud bare hvis Netanyahu trekker seg som partileder. Den tidligere statsministeren har avvist anklagene om svindel, bestikkelser og tillitsbrudd, som han nå er tiltalt for, som en «heksejakt».

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Ekspressabonnement Sjekk ut våre spesialpriser for internasjonale lesere når tilbudet varer Abonner nå