Advokater poserer for mediefotografier etter ordre fra distrikts- og sesjonsdommeren i Mathura. (PTI)
ØYEBLIKK ETTER distrikts- og sesjonsdommer Rajiv Bharti sa “anmodning akseptert”, sang av “Jai Sri Krishna” ringte gjennom korridorene til domstolen i Mathura. Snart vrimlet tempelbyen i utkanten av den nasjonale hovedstaden av advokater og nyhetsteam, som alle forberedte seg på å dekke den store overskriften: dommeren hadde tillatt en anke fra Shri Krishna Janmabhoomi Trust og andre parter som søkte eierskap til landet som Shahi Idgah-moskeen ble bygget på 1600-tallet.
Les også |Et brev fra Varanasi: «Det er vår waqt… Ayodhya vil også skje i Kashi»
Anken søker å fjerne moskeen fra det 13,77 mål store komplekset, som den deler med Katra Keshav Dev-tempelet. Shahi Idgah ble bygget etter ordre fra keiser Aurangzeb ved siden av Krishna Janmasthal – antatt å være stedet der Lord Krishna ble født – angivelig etter å ha revet et tempel.
Kjøp nå | Vår beste abonnementsplan har nå en spesialpris
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Da andpustede ankere og kommentatorer skyndte seg å pakke ut nyhetene på TV-skjermer og sosiale medier, i de kaotiske, svingete gatene i Mathura, ga ordren en følelse av uro og redsel.
Best of Express Premium
PremiumExplainSpeaking: Fiskal i tiden med pengeinnstramminger
PremiumDelhi Konfidensielt: Haryana CM Manohar Lal Khattar og hans kjærlighet til japansk
< img src="https://images.indianexpress.com/2022/05/Nikhat-Zareen-2.jpg?resize=450,250" />PremiumNikhat Zareen: ‘Moren min gråt og sa ingen ville gifte seg med meg…Flere premiumhistorier >>
Rett utenfor rettskomplekset formaner advokat Hassan Ahmed Khan en saksøker som spør om Idgah vil bli revet. «Utvidelsen av tempelkomplekset, inkludert Gita Bhawan, skjedde i min levetid. Selv som tenåring besøkte jeg templet sammen med vennene mine. Hvorfor skal vi nå betale for Aurangzebs synder?» sier 63-åringen.
Katra Keshav Dev Temple og Shahi Idgah i Mathura. (Ekspressfoto av Apurva Vishwanath)
Som bevis på kameratskapet mellom de to samfunnene peker Khan også på Brij Bihari Saraswat, en talsmann han deler kontor med. «Hassan Sahabs datters bryllup forrige uke hadde flere hinduer enn muslimer… Jeg tok alltid mine muslimske venner for darshan i templet… Ting endret seg litt etter 1991 da alle måtte gjennom sikkerhetskontroller, men dette er en tempelby for alle, ikke bare for hinduene, sier Saraswat.
Mens seksjoner på begge sider av debatten klandrer «utenforstående» og media for å sensasjonalisere nyhetene, snakker mange også i rolige toner om å gå i de illevarslende fotsporene til Ayodhya, en annen tempelby som forble fanget i juridiske krangel frem til november 2019, da toppen. retten ga eierskap av det omstridte 2,77 mål store landet til Ram Janmabhoomi-trusten.
Sunday Opinion |Tavleen Singh skriver: Budskapet til muslimer som valgte India fremfor Pakistan er at de har tatt et dårlig valg
I Mathura kan silhuetten av Krishna Janmabhoomi-tempelets røde sandsteinsshikara, som ruver aldri så svakt over de hvite Shahi Idgah-kuplene med grønne kanter, ses fra nesten hvor som helst. Selv om Idgah og en del av tempelkomplekset kun er delt av en mur i det travle sentrum, er inngangen til begge steder atskilt med minst en kilometer – masjiden og mandirsiden er tydelig avgrenset med skilt.
Mer Fra politisk puls
Klikk her for mer
Inngangen til Idgah er gjennom en smal bane på Deeg Gate, bortenfor en liten jernbaneovergang. Inngangen er sperret og bevoktes av noen få politimenn. Nesten bak Idgah fører en bred vei til Katra Keshav Dev Temple-komplekset, med butikker på hver side som går opp til Potra Kund, en trinnbrønn der Krishnas foreldre Devki og Vasudev antas å ha vasket klærne til sine nyfødte barn.
En annen vei til høyre for trinnbrønnen fører til stedet for Janmasthan slik den eksisterer nå – påstanden er at selve fødestedet er under kuppelen til Shahi Idgah.
Ved tempelkomplekset, 39 år gamle Naeem tar av seg skoene mens han forbereder seg på å losse en sending med poshak og mukut (klær og krone) til guddommen. Familien hans har levert dem i årevis til templene i Vrindavan og andre selgere.
«Disse er alle laget av muslimske kvinner. Min far ville måle gudene, og på noen nye steder har jeg også gjort det. Men nå er idolene også i standardstørrelser, så vi bruker lagermål for å lage antrekkene, sier han.
Poshakene er brodert og sydd av muslimske kvinner, og antrekket i den minste størrelsen selges for Rs 3. På en fredag, i ettromshuset hennes nær Holi Gate, kjemper Parveen mot tiden for å fullføre en 1000 poshaks til slutten dagens. Hun er forsiktig, sier hun, med å bruke et såpestykke til å presse tråden gjennom nålen, «og ikke spytt som de fleste håndverkere gjør».
«Selv for å trykke på broderidesignet bruker vi Keo Karpin-hår olje som har en fin duft. Den blander seg med duften av blomstene som tilbys guddommen. Vi bruker ikke parafin, sier hun.
Parveens onkel, Munna Khan, 61, en advokat, bryter uanstrengt inn i en kirtan for å prise Lord Krishna mellom setningene hans. I sine yngre dager, sier han, hadde han spilt rollen som Angad (den mytiske vanara-prinsen som hjelper Lord Ram med å finne sin kone Sita i Ramayan) i Ramlila i over et tiår. “Da jeg ble født, så moren min de store ørene mine og bestemte seg for at jeg ville passe inn for rollen,” ler han.
Nær Idgah er Bharat Seth, en lokal forretningsmann, på vakt mot hvordan Mathura blir oppfattet i Delhi og andre deler av landet. «Humare yahan Radha ki chunari bhi Salma Begum silti hai», sier han.
Men under medavhengigheten til samfunn som har levd sammen i generasjoner, er en følelse av frykt påtakelig. Lokalbefolkningen sier at de har motstått felles spenninger lenge, men er enige om at bonhomie kan være vanskelig å holde på. I fjor, til tross for økt sikkerhet den 6. desember, dagen Babri Masjid ble revet, ble provoserende slagord reist i byen.
I den brennende sommervarmen sitter Sajida utenfor sønnen Tariqs metallsmykkebutikk og mumler forespørselen hennes igjen. Noen slektninger kommer over, og hun vil at han skal ordne med kjøtt gjennom «noen som reiser fra Aligarh eller Hathras». «Mein dekhta hoon…abhi nahin (la meg se… Ikke nå),» sier Tariq motvillig, før han drar til fredagsbønn.
Best of Explained
Klikk her for mer
«Det var lettere å si til bekjente at de skulle kjøpe kjøtt til oss tidligere. Ting er veldig annerledes nå, ingen ønsker å ta en risiko, sier Tariq.
I motsetning til sine muslimske venner i nabolaget, snakker ikke Seth i rolige toner om UP-regjeringens forbud mot kjøtt og brennevin innenfor en radius på 10 km. av templet, annonsert i fjor av sjefsminister Yogi Adityanath. «Seks egg er nok for en muslimsk butikkeier å bli plukket opp av politiet. Det koster 30 000–35 000 Rs å få dem løslatt, sier Seth.
De unge i Mathura har håp knyttet til banene for å gi den helbredende berøringen – eller ikke. «Jeg bryr meg vanligvis ikke om politikk, men du kan ikke nekte for at det som skjedde for 400 år siden var galt. Det burde ikke ha skjedd. Det vil nå bli avgjort i retten,” sier Aastha, en bachelorstudent.
“Hvis det er en reell sak, bør domstolene avgjøre det raskt, ellers vil politikken ødelegge alt, sier Hrishikesh, 20. I mellomtiden maser nybygg om plass med templets tårn og Idgahs kuppel i Mathuras disige skyline.