ExplainSpeaking: Hvorfor Indias regjering tar feil når den hevder at inflasjonen rammer de rike mer enn de fattige

0
121

En økning i matinflasjonen vil skape høyere effektiv inflasjon for de fattige på landsbygda enn for de rike i byene. (Ekspressfoto av Narendra Vaskar)

ExplainSpeaking-Economy er et ukentlig nyhetsbrev av Udit Misra, levert i innboksen din hver mandag morgen. Klikk her for å abonnere

Kjære lesere,

Forrige uke hevdet Indias finansdepartementat “inflasjon i India har mindre innvirkning på lavinntektslag enn på høyinntektsgrupper”. Med andre ord, de fattige i India ble mindre negativt påvirket av stigende priser enn de rike.

Påstanden, publisert i Monthly Economic Review (MER) for april, som er utgitt av Department of Economic Affairs i Unionens finansdepartement, fortsatte også med å hevde at inflasjonen i India var slik at den “forsterket den gunstige omfordelingen av inntekten fra topp til bunn og mellominntektsgruppe.» Med andre ord, høy inflasjon skadet ikke bare de fattige like mye som de rike, men den ble også et redskap for å redusere ulikheten mellom de rike og fattige i landet.

https://images. indianexpress.com/2020/08/1×1.png

Best of Express Premium

Premium
Etter Gyanvapi beveger nålen seg innenfor BJP på Kashi, Mathura: ‘Shivlin…

Premium

Forklart: LICs aksjer handles med rabatt — men her’…

Premium

UPSC CSE Key – 17. mai 2022: Hva du trenger å lese i dag

Premium

Forklart: Hva er urbane varmeøyer, og hvorfor er det de forverres under…Flere Premium-historier >>

Er dette sant?

Det korte svaret er: Dette er usant.

Det lange svaret er mer opplysende, men før vi forklarer hvordan finansdepartementet tok feil, her er en detaljert titt på hvordan det kom frem til disse konklusjonene.

Best of Explained

Klikk her for mer

Hvordan gjorde regjeringen komme til denne konklusjonen?

På side 13 har MER ført en informasjonsboks med tittelen “Vurdering av overordnet inflasjon på tvers av ulike utgiftsgrupper”. Den aktuelle MER kan lastes ned ved å klikke her. I denne boksen argumenterer regjeringen korrekt for at den konsumprisindeksbaserte inflasjonen påvirker forbrukere og husholdninger “på en måte som er i samsvar med deres utgiftsmønster og andeler”. Med andre ord, mens det totale prisnivået kan ha gått opp med, for eksempel 10 %, påvirker det forskjellige mennesker forskjellig basert på hva de forbruker mer og hvor de bruker pengene sine. Det er derfor mulig å forestille seg at hvis det totale prisnivået har gått opp først og fremst på grunn av en kraftig økning i matvareprisene (grønnsaker, frukt osv.), vil husholdningen som bruker 90 % av all sin månedlige inntekt på mat være mer. berørt enn husholdningen som bare bruker 30 % av inntekten sin på mat.

Som forklart i en artikkel forrige uke, er den generelle inflasjonen ofte delt inn i tre undergrupper:< /p>

1> Mat og drikke

2> Drivstoff og lys

3> Kjerneelementer (alle gjenværende elementer)

MER gjør også det samme. Som forklart i artikkelen forrige uke, er den generelle eller overordnede detaljinflasjonen drevet av varierende nivåer av inflasjon innenfor disse kategoriene.

Ikke gå glipp av |11 diagrammer fra RBI som forklarer indisk økonomisk fortid, nåtid og fremtid < p>For å forstå virkningen av inflasjon på befolkningen, har regjeringen delt hele befolkningen inn i tre kategorier basert på utgiftsdata som er hentet fra den 68. runden av den nasjonale utvalgsundersøkelsen (NSS) på husholdningsforbruksutgifter, 2011-12:

1> Topp 20 % (eller de rike)

2> De mellomste 60 % (middelklassen)

3> De nederste 20 % (de fattige)

Den differensierte denne befolkningen ytterligere til landlige og urbane også for å få en grundig forståelse av hvilken spesifikk del av Indias befolkning som led mest på grunn av høy inflasjon – var det de fattige på landsbygda eller de rike i byene eller den landlige middelklassen osv.

Dette settet med kakediagrammer viser fordelingen av utgifter på ulike typer mennesker.

Sektordiagrammer: Fordelingen av utgifter på tvers av ulike typer mennesker

Som man kan se, er det slående forskjeller. For eksempel, mens de fattige på landsbygda bruker mer enn 60 % av sine totale utgifter på matvarer, bruker de urbane rike mindre enn 33 % på mat og drikke. Disse fordelingsforskjellene er betydelige fordi en økning i matinflasjonen vil skape høyere effektiv inflasjon for de fattige på landsbygda enn for de rike i byene.

Basert på disse forskjellene i utgifter så vel som inflasjonen som råder i disse varene. , kom regjeringen frem til følgende (se diagrammet nedenfor) effektive inflasjonsrater for hver befolkningsgruppe for både årene – 2020–21 (eller FY21 – året da Covid først rammet India) og 2021–22 (eller FY22 – året da Indias økonomi iscenesatte en bedring)

< img src="https://indianexpress.com/wp-content/plugins/lazy-load/images/1x1.trans.gif" /> Diagrammer: De effektive inflasjonsratene for hver befolkningsgruppe for årene 2020-21 og 2021-22.

Noen ting skiller seg ut:

1> Inflasjonsratene for nesten alle kategorier mennesker (bortsett fra de rike på landsbygda) var høyere i FY21 enn i FY22. Dette var i tråd med at den samlede KPI-veksten gikk ned fra 6,2 prosent i FY21 til 5,5 prosent i FY22.

2> Videre, i urbane områder, er den største reduksjonen i inflasjonsraten (fra 6,8 % i FY21 til 5,7 % i FY22) observert blant de fattige og mellomgruppen. De rike sto også overfor en reduksjon, men kvantumet var lavere – bare 80 basispunkter – fra 6,5 ​​% til 5,7 %.

3> Tilsvarende, også på landsbygda i India, var den største reduksjonen i inflasjonsraten vitne til blant de fattige. Faktisk så de rike på landsbygda at inflasjonsraten deres gikk opp marginalt mellom FY21 og FY22.

Ved bruk av de to siste observasjonene har tjenestemennene i Finansdepartementet konkludert: “Derfor kan det utledes av analysen ovenfor at lavere inflasjon har forsterket den gunstige omfordelingen av inntekten fra topp til bunn og mellominntektsgruppe.»

Hvorfor er dette feil konklusjon å trekke?

For å forstå dette må man se på hva inflasjon er og hvordan den utspiller seg.

Inflasjonsraten for ethvert år er hastigheten som prisnivået øker med sammenlignet med prisene i det foregående året.

Tenk deg at det generelle prisnivået til å begynne med er Rs 100.

Anta så at inflasjonsraten det første året er 10 % og det andre året er 8 %.

Hva tror du prisnivået vil være på slutten av det første og andre året?

< p>Det vil være 110 Rs på slutten av det første året og Rs 118,8 på slutten av det andre året. De siste 0,8 Rs er avgjørende fordi prisene har gått opp 8 % på Rs 110 (og ikke på Rs 100).

Med andre ord, høy inflasjon i år 1 fortsetter å spille en rolle i å presse prisene opp i År 2.

Forutsatt at prisene var Rs 100 ved starten av FY21 og bruker de effektive inflasjonsratene som de rike og fattige står overfor i urbane og landlige områder, får vi følgende prisnivåer (se tabell 1).

Hvis prisene var Rs 100 ved starten av FY21, her er hva prisnivåene vil være på slutten av FY22 etter å ha brukt de effektive inflasjonsratene.

Og det er klart at ved slutten av FY22 er det de fattige i byene som er verst rammet av inflasjonen i India.

Er det noen bekreftende bevis som tyder på at de fattige i byene hadde det verre?

Som det skjer er det. En lignende øvelse er gjort av CRISIL Research basert på de samme dataene fra den 68. runden av National Sample Survey (NSS) on Household Consumer Expenditure, 2011-12.

Tabell 2 > nedenfor bekrefter resultatene.

Tabell 2: De fattige i byene har båret den største belastningen av inflasjonen etter pandemien.

CRISIL Research-notatet uttalte: “Kartlegging av disse utgiftsmønstrene med gjeldende inflasjonstrender viser at de fattige i byene har båret den største belastningen av inflasjonen etter pandemien.”

Er de fattige alltid verre stilt pga. inflasjon? I så fall, hvorfor?

På ett nivå er det ganske bisarrt av Finansdepartementet å hevde at høy inflasjon de siste to årene har skadet de rike mer enn de fattige. Enda mer forvirrende er det å konkludere med at høy inflasjon reduserte eksisterende ulikheter i den indiske økonomien.

Ikke bare er dette feil, som vist ovenfor, men det går også i møte med en stor mengde akademisk litteratur som har gjentatte ganger vist at de fattige ender opp med å lide mest når inflasjonen stiger.

For eksempel prøvde en artikkel fra 2001 med tittelen “Inflation and the poor” av William Easterly (den gang med Verdensbanken) og Stanley Fischer (den gang med IMF) – publisert i Journal of Money, Credit, and Banking – for å teste påstanden om at «inflasjon er den grusomste skatten av alle” fordi det skader de fattige relativt mer enn de rike.

“Det essensielle a priori-argumentet er at de rike er bedre i stand til å beskytte seg mot, eller dra nytte av, virkningene av inflasjon enn de fattige,” uttaler de to trofaste i avisen. For eksempel beholder de fattige ofte mesteparten av pengene sine som kontanter – og inflasjon frarøver kontanter kjøpekraften – mens de rike har evnen og muligheten til å beholde formuen sin i finansielle instrumenter (for eksempel aksjemarkeder eller eiendom) som opphever effekten av inflasjon. På samme måte sparer de fattige ofte langt mindre enn de rike og har som sådan en relativt mindre buffer for å håndtere inflasjonstopper. Så er det spørsmålet om godtgjørelse. De fattige er vanligvis avhengige av lønn – som ofte ikke holder tritt med inflasjonsraten når prisene stiger kraftig og plutselig.

In Premium Now |ExplainSpeaking: RBI og US Fed — den kontrasterende historien om to sentralbanker

Easterly og Fischer gikk empirisk på å fastslå inflasjonens effekt på de fattige. De gjorde dette på to måter.

For det første tok de utgangspunkt i resultatene fra en global undersøkelse av 31 869 individer i 38 land, som spurte om individer synes inflasjon er et viktig nasjonalt problem. Dette ga en indirekte måte å komme frem til spørsmålet om hvorvidt inflasjon er mer et problem for de fattige enn for de rike.

For det andre vurderte de effekten av inflasjon på direkte mål for ulikhet og fattigdom i ulike utvalg på tvers av land og på tvers av tid.

Her er hva de konkluderte med: «Våre bevis støtter synspunktene om at inflasjon anses som mer av et problem for de fattige enn det er av de ikke-fattige, og at inflasjonen ser ut til å redusere den relative inntekten til de fattige. Den legger dermed til en voksende mengde litteratur som alt i alt, men ikke enstemmig har en tendens til å støtte oppfatningen om at inflasjon er en grusom skatt. Ravallion – med tittelen “Hvorfor har noen indiske stater gjort det bedre enn andre i å redusere fattigdom på landsbygda?” — som fant observasjoner med høyere inflasjonsrater hadde også høyere fattigdomsrater.

Del dine synspunkter og spørsmål på udit.misra@expressindia.com

Hold deg trygg, >
Udit

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din