Finlands statsminister Sanna Marin har sagt at NATO-medlemskapet vil styrke landets sikkerhets- og forsvarssystem. (Foto: AP)
Mens land tenkte på sikkerhetsdynamikken i Europa, hadde Finlands statsminister insistert på at det var usannsynlig at landet hennes ville bli med i NATO selv om russiske tropper samlet seg ved den ukrainske grensen i februar. Tre måneder og én invasjon senere skynder Finland seg for å bli med i alliansen – et monumentalt skifte for en nasjon med en lang historie med krigsnøytralitet og å holde seg utenfor militære allianser.
Kremlin, i mellomtiden, har svartmed å si at flyttingen ville være en trussel mot Russland og advart om en mulig gjengjeldelse. Vi tar en titt på hvorfor Finland har valgt å droppe sin nøytralitet, og hva virkningen av grepet kan være.
Les også |Finland, Sverige skal søke om Nato-medlemskap. Hva skjer etterpå?
Hvorfor bli med nå?
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Torsdag oppfordret Finlands president Sauli Niinisto landet sitt til å søke om NATO-medlemskap “uten forsinkelse”, med den bredere regjeringen forventet for å kunngjøre sin avgjørelse på søndag.
Best of Express Premium
PremiumChintan Shivir avsluttes i dag: Hindutva-debatt i Cong, partiet dukker hardt…
PremiumForklart: Hvorfor forbud mot hveteeksport er kneet -rykk reaksjon, treffer bønder en…
PremiumRajapaksas hånd
PremiumDen giftige gjenskinn fra rampelysetFlere premiumhistorier >>
Landet har så langt holdt seg borte fra å slutte seg til slike allianser da det alltid ønsket å opprettholde hjertelige forhold til nabolandet Russland. I lang tid var tanken om å ikke bli med i NATO eller å komme for nær Vesten et spørsmål om å overleve for finnene. Imidlertid kom endringen i oppfatning og en overveldende støtte til å bli med i NATO etter den russiske invasjonen av Ukraina.
NATO-medlemskap vil styrke landets sikkerhets- og forsvarssystem, sa president Niinisto og statsminister Sanna Marin. Niinisto har holdt Russlands president Vladmir Putin ansvarlig for dette dramatiske standpunktet. “Du (Putin) forårsaket dette, se deg i speilet,” sa han dagen før kunngjøringen.
Den tidligere finske statsministeren Alexander Stubb sa at det ikke var noen overraskelse i kunngjøringen, og at dette var en ” gjort avtale» så snart Russland satte foten i Ukraina.
Ifølge en offentlig meningsmåling utført av den finske kringkasteren YLE, går 76 prosent av finnene inn for å bli med i alliansen. Dette tallet pleide å være rundt 25 prosent i årevis før invasjonen, rapporterte The New York Times.
Best of Explained
Klikk her for mer
Var dette lenge på vei?
For finnene gir hendelser i Ukraina en forferdelig følelse av fortrolighet. Sovjeterne hadde invadert Finland på slutten av 1939, og til tross for at den finske hæren gjorde hard motstand i mer enn tre måneder, endte de opp med å miste 10 prosent av sitt territorium.
Landet vedtok å forbli alliansefritt under de kalde krigsårene. Usikkerhet begynte imidlertid å vokse siden Russland annekterte Krim i 2014, da Finland tok tilbake verneplikten og militærutgiftene økte.
I samtale med BBC sa historiker Henrik Meinander at Finland var “mentalt forberedt” til å bli med i organisasjonen i lang tid. «I 1992 kjøpte Finland 64 amerikanske kampfly. Tre år senere ble den med i EU, sammen med Sverige. Hver finsk regjering siden den gang har gjennomgått det såkalte NATO-alternativet,» la Meinander til.
Hva med Sverige?
Sverige vil sannsynligvis søke om medlemskap etter Finlands siste utlysning. Hvis Finland blir med, vil Sverige være det eneste nordiske ikke-medlemmet i NATO. Nå, i motsetning til Finland, hvis politiske holdning var et spørsmål om å overleve, har Sverige vært imot å bli med i organisasjonen av ideologiske grunner.
Det regjerende sosialdemokratiske partiet gjennomfører for tiden en sikkerhetspolitisk gjennomgang i parlamentet sitt for å analysere fordeler og ulemper ved å bli med i NATO, og resultatene kommer på fredag. Når det gjelder offentlig oppfatning, ser svenskene ut til å være på samme side med finnene. En meningsmåling utført av det svenske avisen Aftonbladet denne uken viste at støtten for et NATO-medlemskap øker til 61 prosent, sammenlignet med 42 prosent i januar.
Hva ville et medlemskap bety og vil det være til fordel for NATO også?
Å være medlem av NATO vil gi nasjonene en sikkerhetsgaranti under alliansens «artikkel 5» om kollektivt forsvar. Artikkelen garanterer i hovedsak en militær reaksjon og beskyttelse fra NATO-land dersom et medlem av organisasjonen blir angrepet.
Også NATO har vist iver etter Finlands og Sveriges medlemskap. Vanligvis kan det ta opptil et år å bli et offisielt NATO-medlem, da det krever godkjenning fra alle eksisterende medlemsland. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har imidlertid sørget for at landene raskt kunne bli med og at organisasjonen ville gjøre fulle sikkerhetsordninger i mellomperioden.
Finlands geografiske plassering spiller i sin favør som når det først blir medlem, lengden på grensene Russland deler med NATO vil dobles og det vil også styrke alliansens posisjon i Østersjøen.
Den symbolske konsekvensen av dette kan heller ikke ignoreres. Flere suverene makter som slutter seg til vesten og øker styrken er et direkte slag for Russland. Danmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen skrev i en spalte i New York Times at hvis Sverige og Finland blir med i NATO, spesielt under disse omstendighetene, «ville det vise Putin at krigen er kontraproduktiv og den bare styrker vestlig enhet, besluttsomhet og militær beredskap. ”.
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din
Hvordan har Russland og andre land reagert?
Russlands utenriksdepartement har sagt at de vil bli tvunget til å ta militære skritt hvis medlemskapet materialiserer seg og sa at Finland bør «være klar over sitt ansvar og konsekvensene av et slikt trekk».
Talsmann for Kreml, Dmitrij Peskov , tok også en lignende holdning og sa at dette trekket klart vil bli tolket som en trussel og at alt vil avhenge av hvordan prosessen foregår. Dmitrij Medvedev, en nær alliert til Putin, har advart om at dette kan få Moskva til å utplassere atomvåpen i Kaliningrad, den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen.
Men andre europeiske nasjoner og USA har ønsket kunngjøringen velkommen. . Norge og Danmark sa at de ville presse på for en raskere godkjenning av NATO-opptak.
USA uttalte at de var klare til å gi all forsvarsstøtte eller ta opp bekymringer som måtte oppstå inntil medlemskapet blir offisielt. “Vi er sikre på at vi kan finne måter å løse eventuelle bekymringer begge landene måtte ha angående tidsperioden mellom en søknad om medlemskap i NATO og den formelle tilslutningen til alliansen,” sa talsperson for Det hvite hus, Jen Psaki.