Som ambassadør for Den europeiske union (EU) i India og Bhutan, overvåker Ugo Astuto en transformativ endring i sitt strategiske partnerskap med India. Det er et bredt spekter av spørsmål – fra handel til miljø, teknologi til Indo-Stillehavet – som begge samarbeider om, som er underbygget av delte verdier om demokrati, individuell frihet, pluralisme og multilateralisme (Illustrasjon: Suvajit Dey)
EU-ambassadør Ugo Astuto deler hvordan Europa har en fornyet interesse i India, og begge kan jobbe sammen for å utdype strategiske partnerskap om klima, grønn energi og tilkobling samtidig som de sikrer en regelbasert orden. Sesjonen ble moderert av visesjef for National Bureau, Shubhajit Roy
Shubhajit Roy: Ettersom forholdet mellom India og EU blir sterkere for hver dag, hva er din vurdering av dette partnerskapet?
Vi er i et ekstremt positivt tidspunkt. Det er basert på en rekke årsaker, men det handler helt sikkert om delte verdier som åpne samfunn, demokrati og konvergens av interesser. Både India og EU er gode globale borgere som tror på et regelbasert system for internasjonal styring og har en samarbeidende tilnærming. Det er grunnlaget for vårt strategiske partnerskap, som har skutt fart de siste par årene eller så. Når det gjelder handel, var fjorårets beslutning om å gjenoppta forhandlinger om frihandelsavtaler (FTA) et svært viktig øyeblikk i lanseringen av vårt strategiske partnerskap. Dette har blitt understreket av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under hennes nylige besøk. Både India og EU har satt ambisiøse mål for å møte klimaendringer, og vi kan utveksle beste praksis for å møte dem. På grønn energi har India investert massivt i solenerginett og renere energikilder. EU, med sin grønne avtale og 55 programmer, har lovet å bli karbonnøytral innen 2050.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Digital overgang er det neste området der våre interesser samles. Som demokratiske og åpne samfunn ønsker vi at den digitale revolusjonen skal være menneskesentrisk, i samsvar med våre verdier og fordelaktig for våre innbyggere, noe som betyr at den må underbygges av respekt for deres grunnleggende friheter. Vi ønsker å skape et miljø som ikke bare bidrar til innovasjon og konkurranse, men som også respekterer individuelle rettigheter og databeskyttelse. Så vi kommer til å samarbeide om problemer som nettverkssikkerhet. Vi ønsker tilkobling med kvalitetsinfrastruktur. Vi ønsker å utvikle koblinger, ikke avhengigheter. Som vår president nylig sa, må tilkobling og infrastrukturutvikling være basert på finansiell, sosial og miljømessig bærekraft. Vi har sett noen av naboene dine bli fanget av gjeldsfeller på grunn av uholdbare infrastrukturprosjekter. Global Gateway er et stort politisk initiativ som vil bygge på det bilaterale tilkoblingspartnerskapet som ble avtalt i 2021. EUs visjon om Indo-Stillehavet er ganske lik Indias talsmann for en regelbasert orden. Førti prosent av handelen med Europa går gjennom Indo-Stillehavet og vi ønsker å bidra til suksesshistorien her. Dette er noen av områdene som bringer oss sammen. I Europa er det en fornyet interesse for India, og vi kan jobbe sammen som likesinnede demokratier.
Best of Express Premium
PremiumGruver til gruver… så kjørte Sorens Forklart: Hva er den rakettdrevne granaten, brukt i angrep på Punjab… Central univ pålegger KPMG bot, partner som nå opptrer V-C UP-regjeringen planlegger et nytt utseende Ayodhya: Brede veier, CCTV-er, internasjonal flyplassFlere Premium-historier >> Vi kan ikke bare akseptere at makt er riktig, da det kan få konsekvenser ikke bare i Europa, men i Indo-Stillehavet. Vi skal fortsette å støtte Ukraina og isolere Russland Shubhajit Roy: Europa har vært direkte kritisk til den russiske invasjonen av Ukraina sammenlignet med India. Hvilke samtaler har skjedd mellom EU og den indiske ledelsen? Russlands uprovoserte og uberettigede aggresjon mot Ukraina er et åpenbart brudd på folkeretten og FN-pakten. Russland selv undertegnet disse avtalene. Vårt svar må være robust og Europa er forent i å hjelpe Ukraina med å forsvare seg selv, sin fremtid og sin rett til å velge fremtiden til sine innbyggere. Bortsett fra politisk og humanitær støtte, har EU for første gang levert våpen til Ukraina. Vi har fem pakker med sanksjoner mot Russland for å deaktivere Kremls krigsmaskin, for å påvirke Russlands kapasitet til å fortsette sin aggresjon og stille de ansvarlige for denne aggresjonen til ansvar. Dessverre er det også bevis på menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Vi har sett den vilkårlige beskytningen av byer og urbane sentre, og målretting av sivile på steder som Bucha. Vi kan ikke bare akseptere at makt er riktig, da det kan få konsekvenser ikke bare i Europa, men i Indo-Stillehavet. Vi skal fortsette å støtte Ukraina og isolere Russland. Nirupama Subramanian: Hva betyr et svekket Russland for Europa gitt dets historiske kontekst og den nåværende virkeligheten? Hva er det spesifikke resultatet du ser etter? Det vi trenger er umiddelbar opphør av fiendtlighetene og en russisk tilbaketrekning. I fire år har vi forsøkt å engasjere oss med Russland og etablere gjensidig fordelaktige relasjoner. Kreml-narrativet om et ekspansjonistisk NATO som er årsaken til den nåværende aggresjonen er totalt falsk. NATO har blitt utvidet for å respektere den frie viljen til østeuropeiske land som har oppstått fra den forferdelige opplevelsen av den sovjetiske okkupasjonen. NATO har aldri hatt aggressive intensjoner overfor Russland, snarere tvert imot. Russland ble inkludert i G7, som deretter ble G8. NATO og Russland etablerte en mekanisme for en samtale med EU. Ukraina har aldri forårsaket noen trussel mot Russland. NATO har aldri hatt aggressive intensjoner overfor Russland, snarere tvert imot. Russland ble inkludert i G7, som deretter ble G8. NATO og Russland etablerte en mekanisme for en samtale med EU Nirupama Subramanian: Akkurat nå er Europa forent om sanksjoner. Hvis denne krigen fortsetter, hvor lenge tror du denne konsensus vil vare? Jeg vil si se på hvor raskt EU har kommet sammen og hvor effektivt vi har koordinert med våre venner og allierte rundt om i verden, inkludert USA, Storbritannia, Japan, Australia og Singapore, som også implementerer sanksjoner. Når EU står overfor en slik eksistensiell trussel mot det regelbaserte styringssystemet, kan og kommer EU sammen for å forsvare sine verdier. Europa vil forbli forent. Rakesh Sinha: Vi har sett kineserne stille seg på linje med russerne i Ukraina. Hva har vært EUs engasjement med Kina om dette? Vi hadde et virtuelt toppmøte med Kina 1. april. Vi har fortalt Kina at det også er i landets interesse å si fra og bidra til det internasjonale samfunnets innsats for å stoppe den russiske aggresjonen. I bredere termer har vi et komplekst forhold til Kina, som er en forhandlingspartner for å håndtere globale utfordringer som klima. Det er en konkurrent innen handel. Og så ber vi Kina om å overholde reglene når det går inn for et styringssystem som ikke stemmer overens med våre demokratiprinsipper. Så alle disse forskjellige trådene kommer sammen. Vårt forhold til Kina er viktig, men komplekst. Det vi gjør er å ta opp dette forholdet med klarhet, og presse tilbake når det er nødvendig. Vårt forhold til Kina er viktig, men komplekst. Det vi gjør er å ta opp dette forholdet med klarhet, og presse tilbake når det er nødvendig. Vi har fortalt Kina at det også er i landets interesse å si ifra Rakesh Sinha: Ser du en etterkrigsorden der russerne og kineserne vil holde sammen ? Jeg kan ikke spekulere, jeg kan bare se på fakta og på intensjonserklæringen, som ble utstedt rett før OL da Russlands president Vladimir Putin besøkte Kina. Og vi ser ganske robuste uttrykk, grenseløst vennskap og så videre. Dette kom rett før aggresjonen i Ukraina. P Vaidyanathan Iyer: Det ser ut til at EU og de enkelte store landene innenfor det står i kryss med hverandre når det gjelder India. For eksempel presser Tyskland og Frankrike bilaterale avtaler med India om forsvar eller store oppkjøp. Men når det gjelder handelsavtaler, erstatter EU enkeltlands interesser. Hvordan kan vi forene denne divergensen? Jeg ser det ikke i praksis. Det jeg ser er en bemerkelsesverdig konvergens mellom alle medlemsland. Vi er alle på samme side. I EU har noen kompetanser blitt overført til europeiske institusjoner, særlig handel. Så når det for eksempel gjelder frihandelsavtaler, er det en eksklusiv kompetanse for EU å forhandle. Men igjen, jeg er glad for å merke at det er enighet blant alle medlemsland om at vi bør fortsette på alvor. Vi innser alle interessen vi har og potensialet som ligger i inngåelsen av en frihandelsavtale. Dette er stort sett sant i vår tilnærming til India. EU koordinerer, utfyller og forsterker politikken til de enkelte medlemslandene. Jeg ser ikke for meg noe problem når det gjelder divergerende perspektiver, snarere tvert imot. P Vaidyanathan Iyer: Hva med sikkerhetshensyn, det være seg India eller EU. India er på vakt mot Kina som EU er mot Russland. Så hvordan tar man hensyn til individuelle bekymringer? Responsen må være flerdimensjonal. Det kommer også an på hvordan du ser på sikkerhet. Hvis du ser helhetlig på sikkerhet, handler det ikke bare om våpensystemet. Vi snakker om den digitale dimensjonen, sikkerheten til nettverk blir mer og mer viktig. Vår strategi for Indo-Stillehavet og dets konvergens med visjonen om India er relevant. Det handler også om å fremme handel og skape forhold slik at den neste helsekrisen kan håndteres med et ekstra nivå av solidaritet. Dette er også viktige sikkerhetselementer. EU har et strategisk kompass. Vi har bestemt oss for å iverksette tiltak for å møte denne utfordringen når det gjelder å samarbeide bedre og integrere våre anskaffelser. Vi har bestemt oss for å sette opp en hurtigintervensjonsstyrke på 5000 soldater. Så har du innsatsen utført av individuelle medlemsland, hvorav mange samarbeider med India innen sikkerhet og forsvar. Shubhajit Roy: Det er en oppfatning om at Kinas fremgang har blitt muliggjort av Vesten. Europa har også hjulpet landet med å bevæpne sin voksende tyngde til tross for at India har flagget bekymringer om sin krigsførelse. Kunne noe vært gjort annerledes? Jeg vet ikke om fortiden. Men det jeg ser er en klar følelse av hensikt nå. Ja, EU er klar til å engasjere seg med Kina, men vil presse tilbake når det er nødvendig. Du nevnte handel. Kina kan ikke bare høste fordelene av å tilhøre et system med åpen handel uten å respektere de samme grunnreglene. Vi ønsker like konkurransevilkår for alle. Det er EU-lovgivningen om investeringer, som er vedtatt på nasjonalt nivå, men følger et rammeverk satt på EU-nivå. Vi har iverksatt tiltak for sikkerheten til nettverk. Harish Damodaran: Sanksjonene ser ut til å ha påført andre land enn Russland mye mer sideskade. Vi vet at den russiske rubelen har styrket seg og Russland selger med glede sin olje. Men de globale prisene på råolje, gjødsel og råvarer har steget. Bør denne strategien ses på nytt? Sanksjoner er nødvendige for å stoppe invasjonen og ødelegge Russlands militære kapasitet. Europa er klar til å betale en pris selv om vi innser krigens gjennomgripende effekter på matsikkerhet og priser. Men la meg være veldig tydelig, årsaken er ikke sanksjonene, det er russisk aggresjon. Så lenge Ukraina er en slagmark, vil åpenbart produksjonen av hvete være begrenset. Så tidlig fred er i alles interesse. Vi har også sett Russland stoppe hvetelastede skip i Svartehavet. Det er ikke konsekvensen av sanksjoner. Det er en bevisst beslutning tatt av Russland. Du kan se plyndring av landbruksutstyr av Russland i Ukraina. Igjen, dette har ingenting med sanksjoner å gjøre. Det er avgjørelsen til de russiske okkupantene. La oss ikke glemme opprinnelsen til disse problemene. Karunjit Singh: Vil den foreslåtte frihandelsavtalen mellom India og EU se for seg et strengere IPR-regime eller inkludere en klausul om offentlige anskaffelser? Har den indiske siden vist fleksibilitet fra sin posisjon i 2013 da avtalen ble stoppet? Vi må diskutere alle spørsmål ved forhandlingsbordet. Jeg er glad for å kunne si at vi har satt rammene og veikartet for gjenopptakelsen av samtalene, som muligens vil starte neste måned. Begge sider sikter mot en ambisiøs og omfattende handelsavtale som kan levere markedsadgang for varer og tjenester. Regjeringene bør ta opp anskaffelser, inkludere bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling samt digital handel. Det er for tidlig å kommentere. Karunjit Singh: Hvordan har Indias innkjøp av rabattert råolje fra Russland påvirket deres oppfatning i Europa? Europa er per i dag den største importøren av olje og gass fra Russland. Så vi forstår tvangene til våre partnere. Det vi prøver å gjøre er å avvenne oss fra denne avhengigheten. Vi har startet prosessen og vi er fast bestemt på å gjøre det i løpet av kort tid. Vi diskuterer for tiden seks pakker med sanksjoner som også vil påvirke leveransen av olje. Hvordan kan vi oppnå det? Vi kan forbedre integreringen av energisystemet vårt i Europa ved interoperabilitet, og det gjør vi allerede. Investeringene som er gjort de siste årene betaler oss nå tilbake. Vi kan investere i våre strategiske reserver, vi kan diversifisere, og vi ser på alternative kilder, inkludert LNG fra en rekke land. Vi må i alle fall akselerere det vi gjorde, noe som betyr en overgang til energikilder som ikke er fossile. Vi kan ikke være avhengig av en nabo som kan bruke fossilt brensel for å utpresse oss. Vi må alle se på sikkerheten til våre forsyningskjeder og gjøre energibehovet grønnere. Shubhajit Roy: Er du skuffet over tempoet i FTA-forhandlingene? Jeg vet ikke om fortiden. Men i dag føler jeg optimisme og en sjanse til å avslutte denne forhandlingen. Vi har et tydelig politisk engasjement som artikulert av statsminister Narendra Modi, EU-institusjoner og 27 medlemsland. Det er en klar følelse av hensikt. Esha Roy: Selv om EU har satt ambisiøse mål, sier den siste IPCC-rapporten at vi kanskje ikke gjør nok for å nå 1,5-gradersmålet. Bør vi se forbi energiovergang? Også finans- og teknologioverføringen som ble lovet til India og andre utviklingsland av utviklede land, har ikke skjedd. COP 26 har tydeligvis ikke løst klimautfordringen, men den har i det minste gjort grunnlaget for at det internasjonale samfunnet kan komme sammen og endelig ta opp spørsmålet om å holde den globale temperaturen under 1,5 grader. Det har også bidratt til en generell bevissthet om at klima er en eksistensiell risiko. En viktig prestasjon på COP 26 var løftet om å revidere vårt engasjement på årlig basis. Jeg håper at denne bevisstheten vil føre til enda strengere forpliktelser på COP 27. Fra EUs side er du klar over vår forpliktelse til å bli karbonnøytral innen 2050 og kutte utslipp, inkludert 55 prosent reduksjon i klimagasser, innen 2030. I EU er dette en juridisk forpliktelse. Indias rolle har også vært medvirkende til COP 26 ettersom statsministeren din annonserte solenergi og null karbonmål. Diskusjonen om klimafinansiering er viktig. COP 26 har nådd målet om å gjøre målet om 100 milliarder dollar oppnåelig. Vi er ikke der ennå, så jeg forstår frustrasjonen din. Men jeg er glad for å si at EU er den første leverandøren innen klimafinansiering. Kan vi gjøre mer? Redusering og tilpasning er like viktig. Harikishan Sharma: Hvordan har vannpartnerskapet mellom India og EU utviklet seg? Det har fungert bra så langt, og det samler ekspertisen fra Europa og beste praksis fra India for forvaltning av vannressurser. India vil ha en økt befolkning i byer og tettsteder som krever tilgang til rent vann på en bærekraftig måte. Den trenger et ikke-forurensende avløpsvannsystem. Vi har startet arbeidet med Tapi-elven og ønsker å gjenskape denne opplevelsen andre steder. Vi har også Twinning-programmer for europeiske og indiske byer for å se hvordan vi kan ta tak i vannproblemer. Ananthakrishnan G: Ved den nylige Raisina-dialogen reiste den indiske utenriksministeren spørsmål om hvordan en regelbasert orden kan rettferdiggjøre hva som enn skjedde i Afghanistan. EU har ganske like syn på Afghanistan som India. Vi ønsker å se et fredelig Afghanistan som ikke utgjør noen trussel mot naboer og hvor innbyggerne kan nyte rettighetene sine, spesielt kvinner og jenter. Vi kjenner til farene ved en humanitær katastrofe i Afghanistan. Det er grunnen til at EU og dets medlemsland har vært i forkant med å gi humanitær bistand. Vi lovet et betydelig beløp på en løftekonferanse i mars. Vi er klare til å hjelpe den afghanske befolkningen, uavhengig av maktens dispensasjon. Vår hjelp betyr ikke anerkjennelse av Taliban-styret. Vi ønsker å hjelpe folk til å overleve. Vårt engasjement er basert på et prinsipp om solidaritet med det afghanske folket. Vi trenger tydelig engasjement eller respekt for menneskerettighetene. Og de afghanerne som ønsker å forlate Afghanistan bør stå fritt til det. Fra vår side i Europa vil vi ønske dem velkommen. Ananthakrishnan G: Men påvirker ikke krigen mot Putin vanlige russere? Likevel ønsker du å støtte afghanere til tross for Taliban-styret. Er det ikke en dikotomi her? I Afghanistan snakker vi om grunnleggende overlevelsesbehov som ikke dekkes av det regjerende etablissementet. Sanksjoner er ikke rettet mot den russiske befolkningen, de er rettet mot de ansvarlige for beslutningen om å angripe Ukraina. De er rettet mot verktøyene som Kreml brukte for å angripe Ukraina. For eksempel er det en svarteliste over russiske myndighetspersoner, noe som gjør det umulig for dem å reise til Europa. Vi blokkerer finansinstitusjonene deres i Europa fordi de brukes av Kreml til å finansiere krigsinnsatsen. Skillet er der. Deeptiman Tiwary: Mens den snakker om å bekjempe global terrorisme, har Europas fokus på India-sentriske terrorgrupper, som opererer med Pakistans støtte, vært mindre enn tilfredsstillende. Hvordan skal EU håndtere dette, med tanke på at Vesten trenger Pakistan igjen for å engasjere seg med Afghanistan? Samarbeid mot terrorisme er en del av de ulike dialogene vi har på plass med India, på EU-nivå og også på nivået til de enkelte EU-medlemslandene. Europa er også et offer for terror, og det krever en sammenhengende og konsekvent respons fra det internasjonale samfunnet, noe vi gjør, inkludert i Financial Action Task Force (FATF). Ingen land bør huse terrorister eller tillate at dets territorium brukes til å målrette andre land. Nirupama Subramanian: Kan det bli en forhandlet slutt på denne krigen? Statsminister Modi ba under sitt nylige besøk i Europa om en umiddelbar våpenhvile mellom Russland og Ukraina. Er det en rolle som India kan spille her? Jeg håper absolutt det kan bli en forhandlet slutt på krigen. Jeg er også klar over det faktum at ukrainere selv har signert vilkårene for denne forhandlingen som et fritt land, et land som har rett til å bestemme sin fremtid. Det er en høy grad av mistillit til president Putin. Faktisk spiller India en rolle. Jeg forstår at statsministeren har snakket med president Putin så vel som president Zelenskyy, og jeg håper at fornuftens stemme kan bli hørt.
Premium
Premium
Premium