I forrige uke hevet RBI rentene i et forsøk på å begrense økende inflasjon. (Filbilde)
ExplainSpeaking-Economy er et ukentlig nyhetsbrev fra Udit Misra, levert i innboksen din hver mandag morgen. Klikk her for å abonnere
Kjære lesere,
Siste uke, innen timer fra hverandre, sentralbanker i India og USA økte renten og signaliserte en strammere pengepolitikk i et forsøk på å begrense økende inflasjon. For å være sikker, takket være forsyningsforstyrrelser under Covid-pandemien og, mer nylig, på grunn av en økning i prisene på forskjellige råvarer (spesielt matvarer og råolje) i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har inflasjonen virkelig blitt en global bekymring.
Mange av dere har kanskje hørt en tilfeldig kommentar som grovt oversettes til følgende: RBI har handlet proaktivt. Det var lite det kunne gjøre, tross alt er inflasjon et globalt problem for tiden. Bare se på USA; til og med den amerikanske sentralbanken (eller Fed) måtte heve renten.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Best of Express Premium
PremiumUPSC CSE-nøkkel – 10. mai 2022: Det du trenger å lese i dag
PremiumGruver til gruver… så kjørte Sorens
PremiumForklart: Hva er den rakettdrevne granaten, brukt i angrep på Punjab…
PremiumCentral univ pålegger KPMG bot, partner som nå handler V-CMore Premium Stories >> Les også |Forklart: Rentene økte, men aksjer kan gjøre det bra når inflasjonen er høy
Betyr det at India og USA – bare for å ta to eksempler – er i samme båt når det kommer til inflasjon?
Det korte svaret er: Nei. India og USA står overfor den samme krisen – dvs. høy inflasjon – men de er ikke i samme båt. Og det er grunnen til at de samme trinnene (les høyere renter og redusert pengemengde) som de to sentralbankene tar for å kontrollere inflasjonen kan forventes å skade den indiske økonomien langt mer enn de vil skade den amerikanske økonomien.
< p>Spesielt når rentene stiger, bør India forberede seg på enda høyere arbeidsledighet i de kommende månedene.
Nå til det lange svaret.
For å forstå kontrasten mellom de to økonomiene , må man vurdere fire faktorer:
- Hva var den underliggende styrken til økonomien før den møtte de to rygg-til-rygg-sjokkene (dvs. den Covid-induserte forstyrrelsen og den geopolitiske omveltningen i Ukraina) ?
- Hvor robust var utvinningen i de to landene?
- Hva er årsakene til inflasjon? Hva er det de respektive sentralbankene håper å oppnå?
- Hva var nivået på arbeidsledigheten da de respektive sentralbankene begynte å stramme inn pengepolitikken? Hvordan vil det bli påvirket?
Også i Explained |Explained: EMI-ene dine er satt til å øke; hvorfor har RBI plutselig hevet reporenten med 40 bps?
Tilstanden til den underliggende økonomien før Covid
Bare fordi både India og USA står overfor høy inflasjon for tiden, betyr det ikke at de to underliggende økonomiene er like usunne før Covid.
Som beskrevet i forrige ukes ExplainSpeaking, som brukte den siste RBI-rapporten om valuta og finans, hadde Indias økonomiske vekst mistet sitt vekstmomentum jevnt og trutt siden oktober 2016.
I et land som India som ofte opplever arbeidsløs vekst, kom rask nedbremsing i økonomisk vekst med sitt mest åpenbare konsekvenser – massiv arbeidsløshet,vaklende lønnsvekst og økende desillusjon blant arbeidere (spesielt utdannede ungdommer)
Sett dette i motsetning til USA, som hadde den lengste ekspansjonen (over 10 år) i sin økonomiske historie.
En viktig ting for leserne å merke seg her er at, i form av samlet BNP, er den amerikanske økonomien omtrent ti ganger så stor som den indiske økonomien. Kontrasten er enda større når det kommer til inntekt per innbygger – USAs inntekt per innbygger er mer enn 30 ganger.
Det er derfor det er misvisende å tro at en vekst på 4 % i årlig BNP betyr det samme i de to landene.
Hvor robust var oppgangen etter Covid?
Det er et faktum at begge økonomiene gikk inn i resesjon for en kort stund, takket være de Covid-induserte nedstengningene og forstyrrelsene. Det er imidlertid avgjørende forskjeller.
Mens India knapt har klart å komme tilbake til det samme nivået av BNP som det hadde før Covid-pandemien, er USA et av de sjeldne tilfellene der oppgangen har vært så kraftig at økonomien knapt har mistet et skritt.
Figur 1: Dette viser IMFs anslag på nivået på reelt BNP for land i 2022
I figur 1 (hentet fra Nomura Research) er dataene basert på IMFs anslag på nivået av reelt BNP for land i 2022 gjort på to tidspunkter, april 2022 (siste) og oktober 2019 (pre-pandemi). Den prosentvise endringen vises i kolonnene. Resultatene viser at for de fleste land er IMFs anslag i april 2022 lavere enn de som ble gjort i oktober 2019.
Vær oppmerksom på de dramatisk kontrasterende oppgangene i den amerikanske og den indiske økonomien.
Hva er årsakene til inflasjon?
Dette bringer oss til hva som forårsaker inflasjon i henholdsvis USA og India, og hvor lenge.
For det første var inflasjonen i India mye høyere enn RBIs mål (4 %) lenge før de covid-induserte landsomfattende nedstengningene ble annonsert i slutten av mars.
Sett dette opp mot den amerikanske inflasjonen, som holdt seg godt innenfor US Feds mål på 2 % helt frem til de første par månedene i 2021.
Når det er sagt, i USA har inflasjonen nå nådd et fire-tiår høyt mens i India er situasjonen fortsatt ikke som alarmerende.
Best of Explained
Klikk her for mer
Men det er en bakside når det kommer til hva som forårsaker høy inflasjon i de to landene.< /p>
I USA er høyere inflasjon i stor grad på grunn av den raske økonomiske oppgangen. Dette kalles “demand-pull” inflasjon. I kjølvannet av pandemien ga den amerikanske regjeringen massiv støtte til økonomien i form av å gi stimulanspenger, og dette skapte en enorm økning i total etterspørsel som ikke bare økte BNP, men også økte prisnivået.
Det var en annen årsak til inflasjon – den såkalte “kostnadspressende” inflasjonen. Dette var i form av forsyningsflaskehalser – som mangel på arbeidere eller bryte opp forsyningskjeder – som førte til høyere kostnader, som høyere lønn for arbeidere, som igjen førte til høyere priser og høyere inflasjon. Sprutet med høyere mat- og energipriser i kjølvannet av Ukraina-krisen bidro til denne kostnadspressende inflasjonen.
I India, derimot, har inflasjonen vært høy til tross for et etterspørselsunderskudd. Selvfølgelig kan en stor del av inflasjonspresset forklares med flaskehalsene i tilbudet, men det er avgjørende at den totale etterspørselen i India knapt er over nivået før pandemien. For så vidt er høyere inflasjon i India selv uten oppgang i etterspørselen et bekymringsfullt faktum.
Legg til Indias mye større sårbarhet fordi landet er avhengig av import for 80 % av det totale drivstoffbehovet.< /p>Gå glipp av >
I India hadde arbeidsledigheten vært den høyeste de siste nesten 45 til 50 årene, selv før pandemien. Den kraftige sammentrekningen og den anemiske utvinningen har ikke hjulpet saken. Delvis har det å gjøre med at India også går gjennom en fase der millioner kommer inn i befolkningen i arbeidsfør alder hvert år.
Sammenlign dette med situasjonen i USA. Mens inflasjonen er på fire tiår høy, er arbeidsledigheten i USA på fem tiår lav. Det er 11,5 millioner ledige stillinger i USA og bare 6 millioner arbeidsledige. Det betyr at det er to ledige stillinger for hver arbeidsledig person i USA fra forrige uke.
“Arbeidsgivere har problemer med å fylle ledige stillinger, og lønningene stiger i det raskeste tempoet på mange år,” sa Fed-leder J Powell. «I løpet av årets tre første måneder økte sysselsettingen med nesten 1,7 millioner jobber. I mars nådde arbeidsledigheten en postpandemi og nær femtiårs laveste nivå på 3,6 prosent. Forbedringer i arbeidsmarkedsforholdene har vært utbredt, inkludert for arbeidere i den nedre enden av lønnsfordelingen, så vel som for afroamerikanere og latinamerikanere. Etterspørselen etter arbeidskraft er veldig sterk,” sa han.
Faktisk, ifølge styreleder Powell, er det sentrale poenget med å heve rentene å dempe ansettelser i den amerikanske økonomien og dermed redusere etterspørsel-tilbudsmismatchet i arbeidsmarkedet. Det er fordi massiv mismatch fører til at lønningene registrerer så raske økninger at det er en frykt for at lønnsøkningene kan komme ut av kontroll og føre til høyere inflasjon.
«Lønnene er høye, det høyeste de har hatt på lenge. Og de er et godt eksempel på — eller en god illustrasjon, egentlig — på hvor stramt arbeidsmarkedet egentlig er, det faktum at lønningene er på det høyeste nivået på mange tiår. Og det er på grunn av en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel og arbeidsmarkedet, sa han under en medieinteraksjon.
Hva forteller disse faktorene oss om den sannsynlige effekten av å begrense inflasjonen i India og USA?
Vanligvis demper en strammere pengepolitikk (det vil si høyere renter og redusert pengemengde) den samlede etterspørselen. Sentralbanker tyr til denne politikken når de finner ut at økonomien overopphetes – det vil si økende gap mellom etterspørsel og tilbud – og forårsaker inflasjon.
Å begrense inflasjonen går på bekostning av redusert økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet.
Det er her den underliggende statusen til de to økonomiene – India vs USA – utgjør hele forskjellen.
India slet med anemisk økonomisk vekst og høy arbeidsledighet før krisen. Videre, til tross for RBIs innsats for å øke veksten, er Indias oppgang både ujevn og usikker selv om arbeidsledigheten fortsetter å være en stor bekymring.
I skarp kontrast gikk USA inn i Covid-resesjonen etter å ha hatt sin lengste økonomiske ekspansjon i historien. Videre er gjenvinningen muligens den beste i verden med arbeidsledighet på et historisk lavpunkt og lønninger som registrerer kraftige økninger.
Med andre ord, den høye inflasjonen i amerikansk økonomi skyldes virkelig at den overopphetes. Handlinger for å bremse den totale veksten vil dempe veksten av arbeidsplasser, men da — og dette er den avgjørende biten — USA har allerede to jobber per arbeidsledig person, og som sådan kan de ta det slaget. Faktisk er det å redusere denne etterspørselen etter arbeidstakere fra bedrifter det sentrale målet for Fed-politikken.
India, derimot, har ingen slik komfort når det gjelder arbeidsledighet.
Kan USA gå inn i resesjon? Kan India oppleve stagflasjon?
Dette er gyldige bekymringer.
På spørsmål sa styreleder Powell dette om utsiktene til at den amerikanske økonomien opplever resesjon:
< p>«Jeg tror vi har en god sjanse til å gjenopprette prisstabilitet uten resesjon, uten, du vet, en alvorlig nedtur og uten vesentlig høyere arbeidsledighet. Og jeg nevnte årsakene til det. Så jeg ser en sterk økonomi nå. Jeg ser for eksempel et veldig sterkt arbeidsmarked. Bedrifter kan ikke finne folk å ansette. De kan ikke finne dem. Så typisk i en lavkonjunktur vil du ha arbeidsledighet. Nå har du overskuddsetterspørsel. Så det bør i prinsippet være rom for å redusere den overskuddsetterspørselen uten å sette folk uten jobb,» sa han.
Når det gjelder India som står overfor stagflasjon – som beskrives som et fenomen når en økonomi lider av stagnasjon. økonomisk vekst (som forutsigbart fører til høy arbeidsledighet) og vedvarende høy inflasjon – noen hevder at India allerede står overfor det.
Men selv om slike synspunkter blir ignorert, er det faktum at selv før vedvarende høy inflasjon rammet India, opplevde høy arbeidsledighet. Derfor vil politikk som demper veksten nå bare forverre arbeidsledigheten — i hvert fall på kort sikt.
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din