Forklart: Hva Australia håper å oppnå med sin unike nettsikkerhetslov

0
148

Med den nye loven vil det være eSafety Commissioners ansvar å sikre implementeringen av loven som tar sikte på å fremme nettsikkerheten til australiere. (Fil bilde)

Australias nettsikkerhetslov, som ble vedtatt i juli 2021, trådte i kraft fra søndag og tillater voksne å rapportere tilfeller av online mobbing i landet til eSafety Commissioner, Julie Inman Grant. Loven gir eSafety-kommissæren fullmakt til å beordre nettsteder for sosiale medier til å fjerne innhold relatert til mobbing mot australske voksne innen 24 timer, og hvis ikke, risikerer du store bøter på opptil $555 000.

Loven definerer hva som teller som mobbing og er mer detaljert enn gjeldende nettlover i landet. Det har redusert tidsrammen for fjerning av mobbeinnhold fra dagens 48 timer til 24 timer. Mens mobbinglover for barn allerede eksisterer, tar den opp mobbing mot voksne så vel som barn.

Best of Explained

Klikk her for mer

Hva er nettsikkerhetsloven?

Med den nye loven vil det være eSafety Commissioners ansvar å sikre implementeringen av loven som tar sikte på å fremme nettsikkerheten til australiere. Det vil også være kommisjonærens ansvar å føre tilsyn med klager og innvendinger angående deling av intime bilder uten samtykke, administrere nettinnholdet og koordinere “aktiviteter til Commonwealth-avdelinger, myndigheter og byråer knyttet til nettsikkerhet for australiere”.

https ://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png

Etter at en klage mot «leverandøren av en sosial medietjeneste, en relevant elektronisk tjeneste eller en utpekt internetttjeneste» er registrert, vil de få et fjerningsvarsel. Et varsel om fjerning vil også bli sendt til vertstjenesteleverandøren eller personen som har lagt ut materialet om nettmobbing eller overgrep. Leverandøren eller personen vil også bli bedt om å “avstå fra å legge ut materiale om nettmobbing eller be om unnskyldning for å ha lagt ut materialet.

Den samme prosessen vil fungere i tilfelle av publisering av intime bilder uten samtykke. Personen som vil legge ut eller true med å legge ut vil bli straffet. Hvis innholdet eller innlegget ikke fjernes innen 24 timer, vil en bot på opptil 500 straffeenheter bli pålagt – for enkeltpersoner, opptil $111 000 og for organisasjoner opp til $555 000.

Loven tillater også eSafety kommisjonæren til å sende et varsel om koblingssletting til søkemotorer for å slutte å gi lenker til bestemt materiale, samt appdistribusjonstjenester for å slutte å la brukere laste ned en app som gjør det mulig å legge ut mobbing eller krenkende innhold. Kommisjonæren har også muligheten til å lage regler som vil regulere digitale tjenesteleverandører sammen med det digitale innholdet.

Må leses |Quixplained: How to keep children safe online

Materialet vil bli ansett for å være mobbing eller krenkende hvis det er støtende, skildrer avskyelig voldelig oppførsel, umoralsk, usømmelig, truende, skremmende, trakasserende, ydmykende, intimt bilde og ikke – samtykkende bilde.

“Alvorlig skade kan omfatte materiale som beskriver realistiske trusler, setter mennesker i reell fare, er overdrevent ondsinnet eller er nådeløs,” sa Grant, som er kjent for å jobbe mot en mekanisme som vil kreve aldersbekreftelse for å få tilgang til voksent innhold på nettet av slutten av dette året. Kommissæren er ansvarlig for å sikre at innholdet fjernes, men rettslige skritt faller ikke inn under deres jurisdiksjon.

“Dette er et verdensførste opplegg. Fra slutten av januar vil vi være i stand til å fungere som et sikkerhetsnett for å gi australske voksne som har vært utsatt for alvorlige overgrep på nettet et sted å henvende seg hvis nettleverandørene har unnlatt å handle for å fjerne det voldelige innholdet, sa Grant. Loven vil også gi eSafety-kommissæren makt til å blokkere bestemt nettinnhold helt, dette kan inkludere vold, slik at ingen kan få tilgang til slikt innhold i landet.

Hva ville være prosessen for å bli fulgt av noen som blir mobbet eller misbrukt på nettet?

For det første er det viktig å rapportere innholdet på nett, på appen for sosiale medier de blir mobbet eller misbrukt på. Å sende inn en klage til politiet bør være neste skritt, siden trakassering på nettet fortsatt er en forbrytelse.

Deretter, hvis innholdet ikke fjernes, kan bekymringen rapporteres til eSafety-kommissæren vil videre utstede et varsel om fjerning av innholdet innen 24 timer, etter at det vil bli ilagt en bot. «Hvis en plattform ikke klarer å iverksette tiltak, kan folk komme til oss for å rapportere. Våre nye etterforsknings- og informasjonsinnsamlingsmyndigheter vil tillate oss å undersøke og vurdere klager, og bestemme hvilke tiltak vi kan ta, sier Grant.

Hvem er eSafety-kommissæren?

Grant har brukt to tiår på å jobbe i offentlige politikk- og sikkerhetsroller i organisasjoner som Twitter, Microsoft og Adobe. Før Grant kom inn i den offentlige politikken gjennom å jobbe i Microsoft, pleide Grant å jobbe med den amerikanske kongressen i Washington.

Etter Washington begynte Grant sin 17 år lange karriere hos Microsoft som myndighetskontaktperson, og hun fortsatte med å bli Global Safety Director for sikkerhetspolitikk og oppsøkende arbeid.

Etter Microsoft ble Grant med på Twitter hvor hun utviklet og var ansvarlig for Twitters retningslinjer, sikkerhets- og filantropiprogrammer i Australia, New Zealand og Sørøst-Asia.

Australian Financial Review utpekte Grant til å være en av landets mest innflytelsesrike kvinner. World Economic Forum utpekte i 2020 Grant til å være Agile 50, som anerkjenner ledere innen smidig styring.

Om Online Safety Act sa Grant: «Denne banebrytende ordningen gir oss muligheten til å hjelpe de Voksne australske som har vært utsatt for de verste typene overgrep på nettet, som er i ferd med å bli en altfor vanlig hendelse. Hvis en rapport oppfyller terskelen, kan vi sende en melding til plattformen for å få det skadelige innholdet fjernet.»

Sjekk ut Express Premium

Klikk her for mer

Har noen andre lovforslag om digitalt misbruk og trolling blitt vedtatt i Australia?

Det har vært noen få andre lover og lovforslag som har blitt utarbeidet mot sosiale medieorganisasjoner og til og med online trolling. Australian Competition and Consumer Commission ga i 2021 ut en rapport rettet mot Google og Facebook og annonseringen på disse plattformene. Som et resultat møtte disse teknologiselskapene strengere regler for annonsering og algoritmen som bestemmer hva som vises i brukernes nettstrømmer. Rapporten anbefalte også strengere reguleringer basert på personvernet til brukernes informasjon.

Lovforslaget om trolling på nettet, hvis det vedtas, vil tillate regjeringen å holde sosiale medieselskaper ansvarlige for trollingkommentarene og innholdet som legges ut på nettsiden deres. Lovforslaget vil be organisasjoner på sosiale medier om å avsløre identiteten til troll, og hvis disse organisasjonene mislykkes, vil de straffe dem.

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

For alle de siste forklarte nyhetene, last ned Indian Express-appen.

  • Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.

© IE Online Media Services Pvt. Ltd