USAs president Joe Biden taler til pressen torsdag. Han advarte om at 'Russland vil betale en høy pris' hvis den velger å invadere Ukraina. (AP Photo)
Spenningen øker langs grensen til Ukraina, der Russland har utplassert over 100 000 soldater på slående avstand, noe som vekker frykt for en mulig invasjon. Mens Russlands president Vladimir Putin har insistert på at landet hans ikke er på krigsstien, har USA og dets allierte truet med nye sanksjoner som svar på ett feilgrep.
Men Russland beskylder den USA-ledede Nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) for å true og undergrave sin regionale sikkerhet ved å øke sin militære tilstedeværelse i Øst-Europa. I en serie samtaler mellom topp embetsmenn i USA, NATO og Russland har Kreml listet opp flere store krav, hvorav de fleste allerede har blitt avvist som «ikke-startere».
Express Research |Hvorfor Ukraina betyr noe for Russland
Fredag, i et forsøk på å holde diplomatiet i live og for å avverge en mulig russisk invasjon i Ukraina, holdt USAs utenriksminister Antony Blinken og hans russiske motpart Sergei Lavrov et 90-minutters møte i Genève. Det var ingen store gjennombrudd, men begge diplomatene sa at de planla å snakke igjen og lot døren stå åpen for en ny runde med dialog mellom USAs president Joe Biden og Putin.
https://images.indianexpress.com/2020/08 /1×1.png
På en illevarslende pressekonferanse torsdag, advarte Biden at «Russland vil betale en høy pris» hvis det velger å invadere Ukraina.
Hvorfor truer Russland Ukraina?
Russland har lenge vært motstander av Ukrainas økende nærhet til europeiske institusjoner, spesielt NATO. Den tidligere sovjetrepublikken deler grenser med Russland på den ene siden, og EU på den andre.
Den nåværende militære oppbyggingen langs grensen mellom Russland og Ukraina minner om 2014, da Russland annekterte Ukrainas sørlige Krim-halvøy og støttet separatister som var i stand til å erobre store deler av Øst-Ukraina. Dette kom like etter at tusenvis av misfornøyde ukrainere holdt gateprotester over hele landet som førte til avsettingen av deres upopulære pro-russiske president Viktor Janukovitsj, som ble støttet av Putin selv.
Mens konflikten fortsetter selv i dag, ble dens mest dødelige fase avsluttet midlertidig etter at Minsk-avtalene ble signert i 2014 og 2015. Men opprørerne fortsetter å kjempe mot Ukrainas militære styrker i Øst-Ukraina, spesielt i det industrielle hjertet av Donbas. I løpet av de siste syv årene har over 14 000 mennesker blitt drept.
Historisk sett har Russland vært motvillige til å akseptere Ukrainas uavhengighet. Faktisk, i en artikkel publisert i fjor, skrev Putin at russere og ukrainere var en del av «én nasjon». Han har gjentatte ganger anklaget Ukrainas ledelse for å drive et “anti-russisk prosjekt”, rapporterte BBC.
Mens Russland har insistert på at de ikke har noen planer om å invadere Ukraina denne gangen, ser det ut til at Putin bruker trusselen om krig som et forhandlingskort for å tvinge Vesten til å revurdere sin posisjon i Øst-Europa. Moskva har anklaget Vesten for å oversvømme Ukraina med våpen og øke spenningen i regionen.
I desember i fjor krevde Putin at ingen tidligere sovjetstater, som Ukraina, skulle legges til NATO. Han ba også om at militæralliansen trekker sin tilstedeværelse i Øst-Europa. Dette vil bety at NATO-landene må trekke ut alle sine kampenheter fra Polen, Latvia, Estland og Litauen.
Hvordan har USA og dets allierte reagert på Russlands trusler i Ukraina?
USA og dets allierte har på det sterkeste avvist Putins krav. Å godkjenne en slik avtale vil være i strid med NATOs grunnleggende traktat, hvorunder organisasjonen kan invitere ethvert villig europeisk land som kan bidra til å sikre sikkerheten i det nordatlantiske området, og oppfylle forpliktelsene ved medlemskap.
«NATO vil ikke gi avkall på vår evne til å beskytte og forsvare hverandre, inkludert med tilstedeværelse av tropper i den østlige delen av alliansen,” NATO-talsperson Oana Lungescu sa i en uttalelse fredag.
Men Russland nekter å gi seg og har bedt USA og NATO om å gi et skriftlig svar på det tidligste slik at de kan bestemme seg for deres neste skritt.
I mellomtiden er Biden overbevist om at Russland snart vil invadere Ukraina, men advarte om at Moskva måtte betale en høy pris for sine handlinger. «Jeg antar at han (Putin) vil flytte inn. Han må gjøre noe,” sa Biden under en pressekonferanse onsdag.
USA og dets allierte har truet med å innføre strenge økonomiske sanksjoner hvis Russland engasjerer seg i ny aggresjon mot Ukraina. “Våre allierte og partnere er klare til å pålegge Russland og den russiske økonomien alvorlige kostnader og betydelig skade,” sa han til journalister. “Hvis de faktisk gjør det de er i stand til med styrken de har samlet på grensen, kommer det til å bli en katastrofe for Russland.”
Best of Explained
Klikk her for mer
Dette er ikke første gang USA har innført sanksjoner mot Russland. Det har den gjort siden 2014, etter annekteringen av Krim. I følge forskning fra Atlanterhavsrådet har den russiske økonomien rammet rundt 50 milliarder dollar årlig på grunn av dette.
Men USAs sanksjoner har så langt ikke klart å avskrekke Putin fra å skape problemer nær grensen til Ukraina. Noen analytikere sier at det beste alternativet deres er å målrette Russlands Nord Stream 2-gassrørledningsprosjekt på flere milliarder dollar. Rørledningen har vært i sentrum av en massiv geopolitisk debatt da den går utenom land som Ukraina og Polen som er høylydt imot den. Russland vil sannsynligvis tape milliarder dersom prosjektet stoppes i Tyskland.
Vi ønsker å minne stormaktene om at det ikke er noen mindre inngrep og små nasjoner. Akkurat som det ikke er noen mindre skader og liten sorg etter tapet av kjære. Jeg sier dette som president for en stormakt 🇺🇦
— Володимир Зеленський (@ZelenskyyUa) 20. januar 2022
Biden utløste en kontrovers da han nylig foreslo at et «mindre inngrep» fra Russland vil føre til splittelse blant NATO-medlemmene om hvordan de skal reagere. Han prøvde senere å rydde opp i kommentarene sine, og uttalte at ethvert forsøk på å krysse den ukrainske grensen ville bli møtt med “en rask, alvorlig og samlet reaksjon fra USA og våre allierte.”
Biden-administrasjonen godkjente ytterligere 200 millioner dollar i defensiv militærhjelp til Ukraina denne uken, i tillegg til 450 millioner dollar det siste regnskapsåret, ifølge The New York Times.
De siste ukene har europeiske nasjoner presset på for større militær utplassering i Øst-Europa for å motvirke Russlands fremskritt. For eksempel sender Spania krigsskip for å slutte seg til NATOs marinestyrker i Middelhavet og Svartehavet, rapporterte BBC. Frankrikes president Emmanuel Macron har også tilbudt å sende tropper til Romania.
Storbritannia har sagt at de vil sende ekstra tropper og defensive våpen til Ukraina.
Hva skjedde under Samtaler mellom USA og Russland på fredag?
Mens Blinken og Lavrov ikke fikk noe stort gjennombrudd på fredag, ble de enige om å fortsette å snakke for å prøve å løse krisen.
Blinked hevdet nok en gang at USA og dets allierte ikke var villige til å akseptere Russlands krav. Han sa at USA ville gi et skriftlig svar på Russlands forslag neste uke og foreslo et nytt møte like etter.
“Vi forventet ikke at noen store gjennombrudd skulle skje i dag, men jeg tror vi er nå på en klarere vei til å forstå hverandres posisjoner, sa Blinken etter møtet. Lavrov sa at samtalene var “konstruktive og nyttige”.
«Jeg kan ikke si om vi er på rett spor eller ikke,” sa han til journalister. “Vi vil forstå det når vi mottar et skriftlig svar fra USA på alle våre forslag.»
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
© IE Online Media Services Pvt. Ltd