«For en muslim i dette landet er rettferdighet utopisk»: Aasif Mujtaba om kurater av fotoboken «Hum Dekhenge»

0
161

Politipersonell i Delhi arresterer studentdemonstrantene som marsjerte til parlamentet. (Foto av Farhan Khan i 'Hum Dekhenge')

Protesten ved Shaheen Bagh i utkanten av Delhi mot den omstridte statsborgerskapsendringen (CAA) fortsatte i over 100 dager. Den fredelige sit-in, ledet hovedsakelig av kvinner, ble en av de største protestene i nyere tid, der kunst, musikk, poesi ble praktisert som former for motstand.

En fotobok, kuratert av Aasif Mujataba og Md Meharban, belagt med ‘Hum Dekhenge: Protest and Pogrom’, oppkalt etter Faiz Ahmad Faiz’s populære urdu nazm som ble mottoet for anti-CAA-bevegelsen, dokumenterer protestene mens de utspilte seg.

LES OGSÅ |Fra anti-CAA-protester, til JNU og Jamia, hvorfor kvinner leder kampen Fotoboken har 223 fotografier fra 28 fotografer og kunstnere , inkludert avdøde danske Siddiqui.

Utdrag fra samtalen:

Hva inspirerte deg til å kuratere fotoboken?

https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png

Aasif Mujataba: To spørsmål var der i tankene mine — en, hvordan fange følelsene? For når du skriver en bok, er det veldig vanskelig å beskrive raseriet, sinnet, følelsen av å bli sviktet av staten og lurt av staten, at nå blir nasjonaliteten din stilt spørsmål ved, du blir drept, men opprørerne er medskyldige i staten.

Det andre elementet er, når det kommer til Shaheen Bagh eller Delhi-pogromen, er det to separate grupper, pro BJP, pro Hindutva, pro RSS, de lot ingen steiner bakvaske protesten mot Shaheen Bagh ved å si ting som ‘disse kvinnene får betalt Rs 500 per dag.’

Den aller første boken som kom ut om Shaheen Bagh var kontroversiell. Det var en hindutva-fortelling, og en falsk. Så det første vi spurte oss selv var hvordan vi kan ha en bok som kan vise disse menneskenes sanne følelser — sinne og raseri, når du ser den døde kroppen til sønnen din, mannen din eller en annen elsket; hvordan viser vi dette på en objektiv måte?

Det er derfor vi valgte en fotobok. Fotografiene er objektive. Sinne og følelsene et fotografi fanger kan ikke gjenskapes med ord.

LES OGSÅ |En utstilling med fotobøker utforsker bruddlinjene til fysiske og mentale grenser

Boken handler om tre ‘P’er – protest muslimene hadde mot den omstridte Citizenship Amendment Act (CAA), propagandaen fra høyresiden, av RSS, av BJP, da de forsøkte å nedverdige de legitime protestene til muslimer ved Shaheen Bagh og andre steder. Den tredje P er pogrom. Pogromen som fant sted i det nordøstlige Delhi, i full forståelse for staten. Staten var fullstendig medskyldig og noen steder, hvis du ser fotografiene, støttet ikke politiet opprørerne, politiet var opprørerne.

Det handler også om tre Rs – ‘motstand’ mot fellesloven, ‘resiliens’ selv etter de mange gangene du har drept oss og arrestert våre ledere, og ‘minne’ Vi husker alt, hvert forræderi. Vi husker hver anledning der staten hadde sviktet oss, og vi kommer ikke til å glemme det.

En side fra fotoboken

< strong>Hvordan var prosessen med å bringe det sammen?

Md Meharban: Jeg var der ved Jamia Milia University da volden skjedde 13. desember, og deretter 15. desember. Jeg hadde fanget alt og lagt det ut på en utstilling på universitetet. Så la jeg det opp på Shaheen Bagh også, mens jeg fanget volden som utspilte seg over Delhi. Jeg var også øyenvitne i volden i Nordøst-Delhi. Da hadde vi en god bank med bilder, så vi bestemte oss for å sette den sammen til en fotobok som dokumenterer historien og når ut til flere. Men det var ikke en enkel reise å få boken utgitt. Vi ble avvist av hvert eneste forlag i landet som gir ut fotobøker på grunn av innholdet i boka. De var redde. Vi publiserte den etter hvert med et lokalt forlag, som er en muslimsk organisasjon.

Aasif Mujtaba: Spesialcellen i Delhi-politiet kom til forlagene før lanseringen av boken. “Vi vil se innholdet,” sa de. Mot alle odds fikk vi boken ut. Hele prosessen tok mer enn ett år.

Hvor mange fotografer har bidratt til boken?

Md Meharban: Omtrent 28 uavhengige fotojournalister og kunstnere har bidratt. Boken er dedikert til danske Siddiqui, hvis fotografier vi kjøpte fra Reuters. Bildene fanger protestene rundt om i landet, fra Kolkata til Mumbai, Delhi til Kerala og videre. Vi har holdt minimumsaldersgrensen for boken på 10 år fordi noen av bildene fra volden er veldig grafiske.

I PREMIUM NÅ |Da Indira Gandhi bestemte seg for å storme Det gyldne tempel

Hvordan var opplevelsen av å dokumentere historien mens den raknet opp?

Md Meharban: I løpet av de 10-15 dagene Jamia så vold, hadde jeg ikke tid til å tenke eller behandle det. Jeg kunne ikke engang sove. Jeg tok bare kameraet mitt og fortsatte å dokumentere ting mens de skjedde. Mens jeg allerede jobbet som uavhengig journalist, var det veldig traumatisk å se vennene dine bli brutalt banket opp og måtte fange det. Senere var det venner som sa at jeg i stedet kunne ha kommet dem til unnsetning. Hadde jeg gjort det, ville jeg ikke klart å fange de eksklusive bildene fra begivenhetene. Danske Siddiqui, som pleide å være min mentor på den tiden, fortalte meg “Alt som skjer rundt deg er historieskrivingen i seg selv — fange alt. Du vil ikke få muligheten igjen.”

En side fra fotoboken

Hva vil du si er relevansen til denne fotoboken under økende hindunasjonalisme og angrep på minoritetssamfunn over hele landet?

Aasif Mujtaba: Det aller første er at du ved å bruke statsmaskineriet nedverdiger et samfunn, du er medskyldig i drapet på dem. Og for minoriteten er det dobbelte problemet at selv smerten deres vises i en annen farge. Etter to år ser jeg fortsatt at folk ikke kan forstå hvorfor Shaheen Bagh ble dannet. Hvorfor muslimer protesterte på gata var fordi det var en felles, islamofobisk handling kalt Citizenship Amendment Act (CAA). Shaheen Bagh fortsatte i 101 dager, og det var ikke et eneste tilfelle av vold fra muslimene. Det skjedde først da Kapil Gurjar åpnet ild. På Jamia skjedde vold kun på grunn av politiet. Det er et muslimsk samfunn som er visuelt rystet, visuelt sint, det føles tydelig sviktet av regjeringen. Det er et samfunn som har blitt drept tidligere. Mange medlemmer ble drept, hus ble brent, butikker ble plyndret.

Under pogromen i Nordøst-Delhi er mer enn 90 prosent av dødsfallene muslimer, mer enn 90 prosent av butikkene som ble brent var av muslimer, hus ble også brent. Da har du en FIR, og du plukker opp muslimer. Høyesterettsdommeren, Justice S Muralidhar, som beordret at en FIR skulle settes i gang mot slike som ekteparet Kapil Mishra, ble overført. Rettsvesenet ble utnyttet av sentralstyret. Så boken og dens betydning blir enda mer relevant for staten og for folket å vite at folket i Shaheen Bagh hadde en veldig legitim grunn til å protestere. Det bør være et dokument som skal fortelle staten at uansett hva du gjør galt, så er dette bare usant. I det lange løp vil enhver usannhet dø ut. Sannheten vil seire. Ingenting av denne propagandaen vil stå. Det er derfor vi har kalt boken ‘Hum Dekhenge‘.

LES OGSÅ |'Etter min mening eksisterer ikke demokrati i India'

Boken ble utgitt foran det kommende valget. Hva er takeawayen du håper at folk skal ha?

Aasif Mujtaba: Jeg vil si at CAA var et kolossalt øyeblikk som så enestående deltakelse fra kvinner i landet, muslimske kvinner og mennesker i alle klasser. Overraskende nok forsvant den fra den politiske fortellingen da det kom til forsamlingsvalget. Gjennom denne boken ønsket vi å minnes alle menneskene som nådeløst har blitt drept for å ha protestert for rettighetene deres. Vi ønsket at folk skulle ha dette minnet om all smerten og traumene de har vært gjennom fra to fronter — en er spesialcellen, Delhi-politiet, statens makt og frykten for at regjeringen til slutt vil komme for å jakte på oss slik de har gjort. Den andre fronten er vår egen hukommelse.

En side fra fotoboken.

Du var en av arrangørene av Shaheen Bagh, og du har sett den vokse. Hva håpet du det skulle symbolisere?

Aasif Mujtaba: Den aller første dagen vi startet på Shaheen Bagh, var det ikke annet enn en ødelagt benk. Den første talen som Sharjeel Imam og jeg holdt var på veien. Det var ingenting; den vokste gradvis. Sharjeel og jeg hadde diskutert hvordan økosystemet skulle være bærekraftig og samfunnet støttet. Det var alltid ment å være en bevegelse ikke bare mot Luftfartstilsynet, men også mot den daglige lynsjingen, domstolenes felles dom, sinnet i samfunnet. Du kan enten kanalisere det gjennom noe konstruktivt, eller det kan forårsake ødeleggelse. Shaheen Bagh var det konstruktive.

Shaheen Bagh var en så vakker smeltedigel at hver identitet kom. Den kulturelle identiteten, den samfunnsmessige betydningen — det hele smeltet sammen på ett sted. Men nå kan Shaheen Bagh i fysisk form ha blitt tatt ned, men ideen om at folk kan organisere seg, folk kan komme til gatene for å protestere, den ideen er der fortsatt.

I PREMIUM NÅ |Express-redaktører anbefaler: Bøker du bør se etter i 2022

Hvordan forventer du at boken blir mottatt?

Aasif Mujtaba: For en muslim i dette landet er rettferdighet utopisk. Selv om jeg bare sitter foran deg og puster fredelig, er det den mest rettferdighet jeg kan få. I disse urolige tider ønsker vi at boken skal fungere som et minne. Vi vil at denne boken skal stå der på en hylle for å minne folk om hvor dårlig staten var, og til tross for all motgang hadde du til og med mot til å protestere. Dette er noe vi virkelig ønsket å oppnå gjennom boken, og det er slik jeg håper folk vil akseptere det.

📣 For flere livsstilsnyheter, følg oss på Instagram | Twitter | Facebook og ikke gå glipp av de siste oppdateringene!

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

For alle de siste nyhetene om bøker og litteratur, last ned Indian Express-appen.

  • Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.

© IE Online Media Services Pvt. Ltd