Mesale Tolu, som ble arrestert på grunn av terrorrelaterte siktelser, er sikker på å bli frifunnet. (Reuters)
Mesale Tolu, som ble arrestert i Tyrkia i 2017 på grunn av terrorrelaterte siktelser og står overfor rettssak, er overbevist om at rettferdighet vil skje når retten avsier sin dom på mandag.
“Jeg forventer å bli frifunnet på begge punkter,” sa hun til DW. “Men hvis resultatet ble annerledes, ville jeg heller ikke blitt overrasket,” la journalisten til. Etter hennes mening er det tyrkiske rettsvesenet uforutsigbart. Sjansene hennes for frifinnelse er gode fordi aktor etterlyste den dommen i sin påstand og eksperter mener bevisene mot henne er spinkle.
Fengslet i Istanbul i 2017
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
I april 2017 ble Tolu arrestert av tungt bevæpnede antiterrorenheter i Istanbul. “Jeg ble voldelig arrestert foran øynene til sønnen min,” hun kan fortsatt huske i dag. Tolu, som ble født i den sørtyske byen Ulm, tilbrakte mer enn syv måneder bak murene – fem måneder av de med sin 2 år gamle sønn. I 2018 fikk hun reise til Tyskland.
Tolu ble arrestert mens han jobbet som oversetter for et venstreorientert nyhetsbyrå. Hun og hennes medtiltalte står anklaget for «medlemskap i en ekstrem venstreorientert terrororganisasjon og for å spre terrorpropaganda».
Nå, fem år etter, ønsker Tolu endelig nedleggelse, og sier at hun ønsker å se fremover og fullt ut fokusere på arbeidet sitt som journalist i den tyske avisen Schwäbische Zeitung.
34 journalister bak murene
Tolu’s er ikke et isolert tilfelle. Turkish Journalists Union (TGS) sier at det for tiden er 34 journalister i tyrkiske fengsler, hvorav de fleste er anklaget for å tilhøre en terrororganisasjon, fornærme presidenten eller spre terrorpropaganda.
Deniz Yücel, en korrespondent for den tyske avisen Die Welt, og Adil Demirci, som, i likhet med Tolu, jobbet for nyhetsbyrået Etha, tilbrakte måneder i Silivri høysikkerhetsfengsel i nærheten av Istanbul, med lignende siktelser.
Erol Önderoglu fra Reporters Without Borders har observert en annen trend de siste årene. For inntil tre år siden tenkte han på Tyrkia som det største fengselet for journalister i verden. Men i senere tid, sier han, har det tyrkiske rettsvesenet tillatt journalister å gå fri under visse betingelser – noe som lar journalister holdes tilbake mentalt i stedet for fysisk.
Han sa til DW at man ikke bare burde se på antallet journalister bak lås og slå. Önderoglu sier at andre instrumenter ofte brukes for å hindre journalister fra å gjøre jobben deres – inkludert å konfiskere passene deres, kreve regelmessige besøk til politiet, suspendere fengselsstraff og nekte å utstede pressekort og akkreditering for å delta på arrangementer.
Demonstranter samles under en demonstrasjon på Takism Square i Istanbul, Tyrkia. (Reuters)
Forverret situasjon etter Gezi-protester
Situasjonen for journalister i Tyrkia har forverret seg dramatisk siden Gezi-protestene i 2013. På den tiden gikk hundretusenvis av mennesker ut i gatene for å motsette seg regjeringens plan om å utføre bygging av den høyt elskede Gezi-parken i hjertet av Istanbul ved Taksimplassen. Alle som støttet demonstrasjonene sto overfor utsikter til sanksjoner, inkludert journalister. Hundrevis mistet jobben etter protestene. Det andre store angrepet på pressefriheten fulgte umiddelbart etter et kuppforsøk 15. juli 2016. Siden den gang har hundrevis av nettbaserte nyhetsplattformer og dusinvis av aviser og TV-stasjoner blitt stengt og mange journalister arrestert.
Ifølge EngelliWeb, et prosjekt drevet av Foreningen for Ytringsfrihet som registrerer blokkerte nettsider, har svært lite endret seg. EngelliWeb fortalte DW at mer enn 476 000 domener, 150 000 rapporter og 50 000 tweets hadde blitt blokkert av myndighetene.
Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Arbeidsledigheten topper 35 %
Arbeidsledigheten blant journalister har også vært jevnt stigende i årevis. For øyeblikket topper den 35 %, sa den tyrkiske journalistforeningen (TGS) i begynnelsen av året.
For å markere “Working Journalists Day,” som holdes hvert år i Tyrkia 10. januar, kritiserte TGS arbeidsforholdene for journalister. Fagforeningen sa at 10. januar måtte betraktes som en kampdag så lenge journalister ikke mottar en rettferdig lønn, må jobbe under umenneskelige forhold, få rapportene sensurert eller tvinges til selvsensur, og så lenge 34 journalister sitter bak murene og får avslag på pressekort.
En kvinne plukker opp tomater i en matbutikk i Istanbul, Tyrkia, torsdag 2. desember 2021. (AP)
Vold øker
Vold mot journalister er fortsetter også å stige. I fjor ble 75 medierepresentanter angrepet, ifølge Progressive Journalists Association (CGD). I tillegg dukket rundt 219 journalister opp for domstolene i 179 rettssaker og ble dømt til til sammen 48 år og 11 måneder i fengsel.
Journalisten Can Dündar, som bor i eksil i Berlin, står også overfor trusselen om en fengselsstraff på 27 år og seks måneder dersom han skulle reise hjem til Tyrkia. Han ble funnet skyldig i spionasje og medvirken til terror i Istanbul.
Kraftige bøter er et annet verktøy som brukes for å få mediene til taushet. Bare i 2021 påla det tyrkiske radio- og fjernsynsrådet (RTÜK) 74 bøter til nasjonale kringkastere, som har nektet å vise troskap til det regjerende AK-partiet. Statens tilsynsråd tvang kringkaster Halk TV til å betale høye bøter ved 24 anledninger; Tele 1 22 ganger, Fox TV 16 ganger, KRTV åtte ganger og Habertürk fire ganger. Det samlede beløpet utgjorde 22 millioner tyrkiske lira, eller mer enn €1,5 millioner.
Det er en enorm sum for disse kringkasterne, som har blitt forkrøplet av uendelige prøvelser og knapt kan generere annonseinntekter. Bedrifter frykter at de kan bli tvunget til å betale hvis de kjøper reklame fra disse stasjonene. Inntektene for kringkasting av public service og ministermeldinger går i alle fall inn i kassen til medier nær regjeringen. Samtidig mottar eierne av disse utsalgsstedene store statlige kontrakter.
Journalister erklærte terrorister
Sezgin Tanrikulu, menneskerettighetsadvokat og parlamentsmedlem for det største opposisjonspartiet CHP, sier angrep på media og ytringsfrihet har fått en ny dimensjon de siste årene. Han sier at alle som unnlater å følge den tyrkiske regjeringen og prøver å rapportere uavhengig blir erklært som terrorister.
Den tyrkiske regjeringen på sin side insisterer på at pressefriheten opplever en storhetstid under AK-partiet. For å markere “Working Journalists Day,” Fahrettin Altun, kommunikasjonssjef for den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, skrev at media de siste 20 årene hadde dratt nytte av utvikling på ulike områder, fra demokrati til teknologi.
Det har alltid vært Erdogans mål, ifølge Tolu, å skape en medielojal mot regjeringen. Heldigvis sier hun at det fortsatt er mange uavhengige journalister, men ikke i mainstream media. Disse menneskene, sier hun, gjør alt de kan for å fortsette å rapportere om hva som skjer i landet.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
