Forklart: Hvorfor India prøver å forsegle en frihandelsavtale med Storbritannia

0
125

Handels- og industriminister Piyush Goyal og Storbritannias utenriksminister for internasjonal handel Anne-Marie Trevelyan under lanseringen av forhandlinger om frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia, i New Delhi, Torsdag 13. januar 2022. (PTI Foto: Arun Sharma)

India og Storbritannia har innledet formelle forhandlinger om frihandelsavtalen (FTA) torsdag, med sikte på å avslutte en tidlig innhøstingshandelsavtale i løpet av de neste månedene.

Begge landene har ifølge handelsminister Piyush Goyal blitt enige om å unngå «sensitive spørsmål» i forhandlingene. Handelssekretær BVR Subrahmanyam sa at den midlertidige (avtalen om tidlig høsting) tar sikte på å oppnå opptil 65 prosent av dekningen for varer og opptil 40 prosent dekning for tjenester. Innen den endelige avtalen er inngått, forventes dekningen for varer å gå opp til “90 pluss prosent” av varer, la han til.

Best of Explained

Klikk her for mer

India forhandler også om en lignende avtale om tidlig høsting med Australia, som er ment å legge grunnlaget for en langvarig omfattende økonomisk samarbeidsavtale som begge land har fulgt i nesten et tiår. Mens oppstarten av forhandlingene markerer et skritt fremover i den ellers rigide holdningen NDA-regjeringen har inntatt når det gjelder handelsliberalisering, peker eksperter på hindringer og potensialet for juridiske utfordringer fremover.

https://images. indianexpress.com/2020/08/1×1.png

Hva er pakter for tidlig høsting?

Tidlig innhøstingsavtaler brukes til å åpne for bilateral handel mellom to land på en begrenset liste over varer og tjenester, først og fremst som en frontløper for å få til en mer omfattende frihandelsavtale. Problemet er imidlertid at disse tidlige høstingsordningene potensielt retter seg mot de lavthengende fruktene, og lar de tøffere varene og tjenestene ligge til senere. Denne strategien kan føre til betydelige forsinkelser i å avslutte modusen bredt baserte frihandelsavtaler, noe som potensielt kan føre til hindringer. India hadde inngått en tidlig høstingsavtale med Thailand i 2004, men har ikke vært i stand til å inngå en omfattende frihandelsavtale med landet. India har også en handelsavtale med Sri Lanka som omhandler varer, men klarte ikke å inngå en avtale om tjenester og investeringer.

Tidlig innhøstingsavtaler som ikke utgraderes til fullskala frihandelsavtaler er utsatt for juridiske utfordringer fra andre land som er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), en organisasjon som ble dannet med den forutsetning at medlemslandene ikke skal diskriminere mellom sine handelspartnere . Unntaket fra regelen er fullskala frihandelsavtaler, underlagt noen betingelser. En rytter, innlemmet i artikkel XXIV.8(b) i GATT, fastsetter at en avtale skal ta sikte på å eliminere tollavgifter og andre handelshindringer på “vesentlig all handel” mellom WTO-medlemslandene som har signert en frihandelsavtale. “For formålene med denne avtalen… et frihandelsområde skal forstås å bety en gruppe på to eller flere tollområder der plikter og andre restriktive regler for handel… er eliminert på i det vesentlige all handel mellom de inngående territoriene med produkter med opprinnelse i slike territorier”, heter det spesifikt i artikkelen.

Eksperter bemerket at det ofte er fordelaktig å forhandle hele avtalen sammen, ettersom en tidlig innhøstingsavtale kan redusere insentivet for den ene siden til å jobbe mot en full FTA. Biswajit Dhar, professor ved Jawaharlal Nehru University, sa: “Disse avtalene handler ikke bare om varer og tjenester, men også spørsmål som investeringer. Hvis du prøver å veie kostnadene og fordelene, er det alltid bedre å ha det større bildet foran deg.” Han bemerket at når det gjelder avtalen om tidlig innhøsting med Thailand, hadde bilindustriens foreninger klaget over at lempelser utvidet til Bangkok i den tidlige innhøstingen hadde redusert insentivet for Thailand til å jobbe mot en fullstendig frihandelsavtale. Dhar bemerket imidlertid at avtaler om tidlig høsting kan tjene funksjonen til å holde handelspartnere interessert, da de lover noen fordeler uten lange forsinkelser, ettersom India hadde blitt kjent for langvarige forhandlinger om frihandelsavtaler.

Pradeep Mehta, Generalsekretær i CUTS International sa at regjeringens vektlegging av midlertidige avtaler kan være taktisk slik at en avtale kan oppnås med minimumsforpliktelser og vil gjøre det mulig å løse tvistespørsmål senere.

Goyal med Trevelyan i New Delhi, torsdag. (PTI Foto: Arun Sharma)

Hva er status for handelspaktene som er under forhandling?

India har nå på plass 10 frihandelsavtaler og seks PTAer (preferansehandelsavtaler). I tillegg forhandler India om 16 nye og utvider syv eksisterende avtaler, inkludert med handelspartnere som Canada, EU, USA, sammen med Australia og Storbritannia.

Offentlige tjenestemenn fastholder at “et flertall” av frihandelsavtaler under forhandlinger er “omfattende” og dekker varer, tjenester, investeringer, IPR, etc”. Ikke-tariffære tiltak, regulatoriske prosedyrer og handelstilrettelegging er en del av slike forhandlinger. I motsetning til Storbritannia og Australia, er det indikasjoner på at den foreslåtte handelsavtalen med EU — startet på nytt etter et gap på seks år da de to sidene tidligere trakk seg ut med henvisning til uenighet om tariffregler som dekker bilsektoren og rettighetene til fri bevegelse for profesjonelle — sikter ikke på en tidlig høsting og ser i stedet på en fullskala omfattende frihandelsavtale.

I mellomtiden gjennomfører India også samtidig en gjennomgang av eksisterende frihandelsavtaler med Sør-Korea, Japan og ASEAN på bakgrunn av Indias økende handelsunderskudd med disse handelspartnerne. Eksperter bemerket at New Delhi kan søke betingelser i en slik frihandelsavtale at handelspartnere importerer mer fra India.

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

For alle de siste forklarte nyhetene, last ned Indian Express-appen.

  • Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.