Sysselsettingsraten er prosentandelen av personer i arbeidsfør alder som har en jobb. (Representasjonsbilde)
ExplainSpeaking-Economy er et ukentlig nyhetsbrev fra Udit Misra, levert i innboksen din hver mandag morgen. Klikk her for å abonnere
Kjære lesere,
Valgkommisjonen har kunngjort tidsplanen for avstemningenfor valg til fem delstatsforsamlinger, nemlig Uttar Pradesh, Uttarakhand, Punjab, Goa og Manipur. Som sådan er dette et godt tidspunkt å se på hvordan disse statene presterte på ulike økonomiske parametere som folks inntekt, arbeidsledighet, helse osv.
For noen måneder siden hadde ExplainSpeaking skrevet om inntekter per innbygger i disse stater. Analysen var basert på de siste RBI-dataene. Den detaljerte analysen kan leses ved å klikke på denne lenken, men her er to diagrammer som oppsummerer funnene.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png < img src="https://indianexpress.com/wp-content/plugins/lazy-load/images/1x1.trans.gif" />
Diagrammet kartlegger netto nasjonalprodukt per innbygger for hver av de fem statene som går til meningsmålinger.
Diagram 1 kartla nasjonalproduktet per innbygger per innbygger for hver av de fem statene og satt det opp mot landsgjennomsnittet. Som man kan se, selv om UPs samlede økonomi er større enn nesten alle statene i India, per innbygger, er den ganske svak. Det motsatte gjelder for Goa.
Men fra velgernes perspektiv er det viktigere spørsmålet: Hvordan har inntektene per innbygger vokst de siste 5 årene?
Dette diagrammet viser inntekten per innbygger vekst i de fem statene.
Figur 2 forsøker å svare på det spørsmålet. For hver stat gir dette diagrammet tre datapunkter. Den ene, vist i den blåfargede linjen, er hastigheten som inntektene økte med i de fem årene mellom FY13 og FY17. To, den rødfargede linjen viser hastigheten som inntektene per innbygger vokste med før Covid. Til slutt prøver den oransje-fargede stolpen å vise hvordan inntektene ville vokse de siste fem årene – FY18 til FY22. De oransje søyleberegningene er basert på den ganske optimistiske antagelsen om at inntektene per innbygger vil gjenopprette seg fullt ut i FY22.
Dette vil neppe skje nå som vi har de første forhåndsestimatene av BNP for hele landet for FY22 . siste offisielle data viser at selv om det totale BNP sannsynligvis vil gå tilbake til nivået før Covid, vil inntekter og utgifter per innbygger forbli betydelig under nivåene før Covid.
Figur 2 viser at når det gjelder å øke inntektene per innbygger til innbyggerne, med unntak av Uttarakhand, som så vidt klarer å krysse landsgjennomsnittet, har alle andre valgbundne stater prestert mye under landsgjennomsnittet. Goa presterer dårligst med inntekter per innbygger som forventes å være lavere enn for fem år siden.
I dag skal vi se på arbeidsledigheten i disse delstatene. For data vil vi avhenge av de siste estimatene fra Center for Monitoring Indian Economy. Men siden CMIE ikke gir data for Manipur, vil denne analysen fokusere på bare fire stater.
Best of Explained
Klikk her for mer
Hvordan måler vi arbeidsledighet?
Før du tar opp hver delstats data, er her en kort introduksjon til hvordan du leser dem.
< p>Vanligvis spores arbeidsledighet ved å se på arbeidsledighetsraten (eller UER heretter). UER er prosentandelen av personer i arbeidsstyrken som krevde arbeid, men ikke fikk det.
Under normale omstendigheter er UER en perfekt måleverdi for å spore arbeidsledighet, men i Indias tilfelle, og spesielt i løpet av det siste tiåret, har UER blitt ineffektiv for nøyaktig å vurdere det sanne nivået av arbeidsledighetsproblemer. Det er fordi arbeidsstyrken i seg selv har krympet raskt.
Arbeidsstyrken inkluderer de som er ansatt og de som leter etter arbeid, men ikke kan få det (dvs. arbeidsledige).
Så, det som har skjedd det siste tiåret er at arbeidsstyrkens deltakelsesrate i India har falt. Som sådan, ofte når det ser ut til at UER har falt, er det ikke fordi flere jobber har blitt opprettet, men fordi færre mennesker har etterspurt jobber (med andre ord, LFPR har falt).
I de fleste andre sammenlignbare land, er LFPR mellom 60 % og 70 %. I India har den ligget rundt 40 %. Hva dette betyr er at i andre land krever 60 % av personer som tilhører gruppen i arbeidsfør alder (dvs. 15 år og oppover) jobb, mens bare 40 % i India ser etter en jobb.
Differansen på 20 prosentpoeng – også på omfanget av Indias befolkning – representerer et stort antall (millioner) mennesker som ikke har noen jobb. Men siden millioner ikke formelt “krever” arbeid, er det en undertelling av arbeidsledige i India. Dette er grunnen til at UER ikke klarer å fange opp arbeidsledigheten i India på en tilfredsstillende måte.
Det er av denne grunn at Mahesh Vyas, administrerende direktør i CMIE, tar til orde for å bruke “Employment Rate” (eller ER fra nå av) for å forstå hva skjer med arbeidsløshet i India.
Sysselsettingsgraden er prosentandelen av personer i gruppen i arbeidsfør alder som har en jobb. Per definisjon tar den hensyn til bevegelsen i LFPR. Du kan lese om dette mer detaljert og forstå hvordan indiske beslutningstakere har misforstått arbeidsledigheten ved å klikke på denne artikkelen.
Fem nøkkelvariabler< /h2>
For hver av tilstandene har vi fem nøkkelvariabler. Disse er:
- Total yrkesaktiv alder (dvs. over 15 år); (i tusenvis)
- Totalt sysselsatte (over 15 år); (i tusenvis)
- Sysselsettingsgrad (totalt sysselsatte som % av befolkningen i arbeidsfør alder)
- Arbeidsstyrkedeltakelse (arbeidsstyrken som % av befolkningen i arbeidsfør alder)
- Arbeidsledighet (arbeidsledige som % av arbeidsstyrken)
li>
Når du leser tabellene, vil du legge merke til at ofte nok faller UER ikke fordi flere mennesker er få arbeid (#2 ovenfor), men fordi færre krever arbeid (#4 ovenfor).
For å virkelig forstå nøden, se på hva som skjer med akuttmottaket (#3 ovenfor).
Dataene har blitt samlet for de fem årene mellom desember 2016 og desember 2021.
La oss start alfabetisk:
Goa
Arbeidsledighet i Goa.
Staten har vært vitne til en høy arbeidsledighet, men UER alene fanger ikke dybden av nød fordi LFPR selv har falt kraftig. De tre første kolonnene fanger bedre opp arbeidsløsheten.
Prosentvis har Goa hatt den mest spektakulære kollapsen i sysselsettingsraten. Den var 49,31 % i desember 2016, men den har nå falt til under 32 %. Med andre ord, for fem år siden hadde annenhver person i Goas befolkning i arbeidsfør alder en jobb, men nå har denne andelen falt til én av tre.
De absolutte tallene viser det nøyaktige omfanget av nød. I løpet av de siste fem årene, mens Goas befolkning i arbeidsfør alder har vokst fra 12,29 lakh til 13,13 lakh, har det totale antallet mennesker med jobb falt fra 6,06 lakh til 4,20 lakh.
Merkelig nok, det skarpeste fallet i akuttmottaket skjedde i perioden januar-april 2019, like før det nasjonale stortingsvalget i 2019.
Punjab
Arbeidsledighet i Punjab.
Punjab har også færre ansatte i dag enn for fem år siden. I desember 2016, da den totale befolkningen i arbeidsfør alder var 2,33 crore, hadde mer enn 98,37 lakh av dem en jobb. I desember 2021, da befolkningen i arbeidsfør alder har vokst til 2,58 crore, har den bare 95,16 lakh sysselsatt.
Mens alle delstater i denne analysen faller under det nasjonale gjennomsnittet både i ER og LFPR, er Punjab ikke bare nærmest landsgjennomsnittet, men har også sett den minste nedgangen i ER de siste 5 årene.
Uttar Pradesh
Arbeidsledighet i Uttar Pradesh.
UP er et godt eksempel på hvorfor UER villeder beslutningstakere fra å korrekt diagnostisere omfanget av arbeidsledighet.
På forsiden av det er UPs arbeidsledighet 4,83 – mye lavere enn Punjab og Goa. Likevel skjuler UER fallet i LFPR.
En titt på de tre første kolonnene gir det sanne bildet.
I desember 2016 hadde UP 5,76 millioner ansatte. På den tiden var den totale befolkningen i arbeidsfør alder 14,95 crore. Dens ER var allerede ganske lav sammenlignet med de andre statene og landsgjennomsnittet (43 % på den tiden).
I løpet av de fem årene har ER falt ytterligere til under 33 %.
< p>Som et resultat, selv om UPs totale befolkning i arbeidsfør alder har økt med over 2 crore de siste fem årene, har det totale antallet personer med jobb krympet med over 16 lakh.
Uttarakhand< /strong>
Arbeidsledighet i Uttarakhand.
Staten har den laveste UER i alle de fire statene som er analysert her. Men igjen, omtrent som UP, skjuler dens lave UER den sanne nøden fordi den har den laveste LFPR og laveste sysselsettingsrate av alle fire delstater.
I løpet av de fem årene har befolkningen i arbeidsfør alder vokst med ca. 11,5 lakh, men det totale antallet personer med jobb har gått ned med rundt 4,5 lakh.
Sammendrag
I alle fire statene har sysselsettingsraten falt betydelig de siste fem årene. Det betyr at selv om befolkningen i arbeidsfør alder har økt med lakhs – og crores i UPs tilfelle – har antallet personer med jobb faktisk gått ned i stedet for å gå opp.
For eksempel, hvis UP hadde opprettholdt sin sysselsettingsrate fra desember 2016 (som allerede var ganske lav), ville det totale antallet sysselsatte i staten i desember 2021 vært 6,57 crore i stedet for 5,59 crore. Med andre ord, hvis UP hadde samme prosentandel sysselsatte (som andel av befolkningen i arbeidsfør alder) i desember 2021 som i desember 2016, ville nesten 1 million UP-innbyggere som tilhører gruppen i arbeidsfør alder hatt en jobb i dag.
Til slutt, mens alle disse statene var under det nasjonale gjennomsnittet, er faktum at India som helhet har sett sin LFPR og sysselsettingsrate falle kraftig. Mellom desember 2016 og desember 2021 har Indias LFPR falt fra 46 % til 40 %, og sysselsettingsraten har falt fra 43 % til 37 %.
Som et resultat, mens Indias totale befolkning i arbeidsfør alder har vokst fra 96 crore til 108 crore, har det totale antallet sysselsatte gått ned fra 41,2 crore til 40,4 crore.
Del dine synspunkter og spørsmål på udit. misra@expressindia.com
Hold deg maskert og vær trygg.
Udit
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
