Senior kongressleder Manish Tewari.
Den blandede parlamentariske komiteen forlovforslaget om beskyttelse av personopplysninger, dannet i 2019, la fram sin rapport på torsdag, sammen med syv dissensnotater signert av åtte opposisjonsmedlemmer. Manish Tewari, medlem av komiteen, har også skrevet en detaljert dissensnotat om problemene han har med lovforslaget i sin nåværende form. Han forklarer disse i et intervju med Krishn Kaushik. Utdrag:
Er du enig i utvalgets sluttrapport?
Nei jeg gjør ikke. Faktisk, hvis du leser dissensen min, som er den mest uttømmende dissensnotatet som har blitt lagt fram, avviser (den) lovforslaget i sin helhet. Av den enkle grunn at det er en iboende designfeil i lovforslaget. Den har blitt unnfanget med en pre-Puttaswamy-tankegang (Høyesterettsdommen som erklærer personvern som en grunnleggende rettighet). Den deler persondatauniverset i to halvdeler. Lovforslaget vil bli pålagt med all dens strenghet i det private rommet mens det offentlige rommet er fulle av unntak, utbruddsklausuler og rømningsklausuler.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1. png
Derfor, når personvern har blitt ansett for å være en grunnleggende rettighet, er min begrensede forståelse etter å ha praktisert juss i over tre tiår, at en grunnleggende rettighet i hovedsak kan pålegges staten.
Les også |Databrudd som skal rapporteres i 72 timer: Husets felles panel
Denne lovforslaget er ganske oxymoron. Den fritar regjeringen fullstendig, og den søker å håndheve alle bestemmelsene i lovforslaget om det private rommet.
Dette lovforslaget skiller dessverre mellom fysiske data og digitale data. Noe som er et feilaktig skille, fordi dette er et lovforslag om personvern. For eksempel, selv i dag, er de fleste journaler på tvers av sykehus, som vil kvalifisere som kritiske personopplysninger, i fysisk format. De fleste er håndskrevne av leger. Hvis lovforslaget unntar ikke-digitale data, hvordan beskytter det personvernet til personen?
Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Hva var hovedpunktene for uenighet?
I hovedsak var et viktig utgangspunkt klausul 35, som gir myndighetene generelle unntak fra strenghetene i databeskyttelsesloven.
Det andre bøyningspunktet var paragraf 11. Hver funksjon i staten er autorisert av en eller annen lov. I hovedsak betyr det at det fritar hele regjeringsområdet fra anvendelsen av denne loven.
Forklart |Veien til databeskyttelsesloven
Det tredje utgangspunktet var at jeg har argumentert for en langt mer robust arkitektur med hensyn til til mellomledd i sosiale medier, som finner en tilfeldig omtale i personopplysningsloven.
Mine gjentatte påstander til komiteen var at du ikke kan ha en situasjon der anonymitet maskerer seg som privatliv, og roboter, troll og perversere faktisk styrer det digitale medierommet. Derfor var det min påstand at hver konto i det digitale universet, eller i cybersivilisasjonen burde være en identifisert konto. Hvorved i morgen, hvis noen er en leverandør av hatefulle ytringer, eller ærekrenkende eller ærekrenkende innhold, kan han eller hun bli identifisert og straffeforfulgt i henhold til loven.
Dette lovforslaget vil absolutt drepe oppstartsøkosystemet i landet, fordi straffene som er foreskrevet er så tyngende at noen eller enhver entreprenør som leser lovforslaget ikke vil våge seg innen én kilometer fra en oppstart.
Hvilke punkter var det enstemmighet i komiteen?
I hovedsak var enstemmigheten at du krever en lov om personvern. Det var minimumsincentivet som var der. Når det gjelder tilnærmingen til databeskyttelsesloven, tror jeg fundamentalt sett at lovforslaget som ble fremmet i parlamentet og ble henvist til komiteen, faktisk ble unnfanget og konseptualisert av folk som enten ikke har noen forståelse eller en svært begrenset forståelse av digitalt univers.
Tror du at lovforslaget de har kommet med er robust?
Absolutt ikke. Min oppfatning er at gitt det faktum at det er en designfeil, som jeg påpekte tidligere, tror jeg ikke at dette lovforslaget vil stå testen av konstitusjonalitet. Spesielt gitt det faktum at retten til privatliv har blitt ansett for å være en grunnleggende rettighet, i form av artikkel 21.
Jeg mener at dette lovforslaget bryter med de grunnleggende beskyttelsene, som er blitt lest inn i loven av dommen 9-0 fra Høyesterett.
Hva blir ditt neste skritt, fordi du ikke er overbevist med lovforslaget?
Regjeringen har et brutalt flertall på gulvet i huset. Derfor vil de jernbane den gjennom. De hadde også flertall i utvalget. Det er grunnen til at legitime innvendinger fra et stort antall opposisjonsmedlemmer ble diskutert, men til slutt ikke akseptert. Jeg tror på et tidspunkt, når konstitusjonaliteten til dette lovforslaget blir utfordret, vil jeg gjerne ta på meg advokathatten siden jeg har avvist lovforslaget i sin helhet.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
© The Indian Express (P ) Ltd