Jeg vil bare gifte meg med ham, sa Afsana Bibi*. Hun var bare 14 da. I dag, med Sheikh Rafiqul*, fullfører hun 26 års ekteskap. I grenselandsbyen Lalgola, Murshidabad-distriktet, Vest-Bengal, husker hun, “Begge foreldrene våre var imot ekteskapet vårt, da vi tilhørte to forskjellige land.”
Sitter i deres land. -etasjes hus, i det fjerne er friske, solgule sennepsmarker og dunkle minner om motstand og misbilligelse. Rafiqul, 50, hadde forlatt familien og landet (Bangladesh) for nesten 31 år siden for å være sammen med Afsana i India. “Det var kjærlighet ved første blikk. Å gifte seg med henne var den viktigste avgjørelsen i livet mitt. Jeg angrer ikke en eneste dag,” sier han.
Huset deres knapt to kilometer unna grensen mellom India og Bangladesh, har vært hjemmet til paret og deres fire barn. Rett over piggtrådgjerdene var der Rafiqul vokste opp, på en elveøy på Padma, en naturlig grense mellom de to landene.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png < p>“Den gang, på ’90-tallet, var det en porøs grense. Det var ikke noe gjerde og bevegelse av mennesker på begge sider var vanlig,” minnes Rafiqul. Han ble lurt til å reise til Lalgola, i håp om å få jobb, men han landet i Kolkata. Han måtte jobbe som arbeider på Sealdah jernbanestasjon for å tjene penger så han kunne reise hjem.
Men snart, med knapt noen jobbmuligheter på øya, returnerte Rafiqul til Murshidabad og jobbet der i fem år. Han var venn med Afsanas brødre, og det er hjemme hos dem han først møtte henne. Men reisen fra frieri til ekteskap var langt fra enkel. “Faren hans godkjente ikke ekteskapet vårt. Mine foreldre og brødre var også imot dette, da de fryktet hva som vil skje når gjerder kommer opp langs grensen,” sier Afsana, 40.
Men de giftet seg allikevel, og Rafiqul tok den mest dristige beslutningen om å bosette seg med Afsana i India. “Svigerforeldrene mine var sjenerøse med å innkvartere oss i hjemmet deres og hjalp oss med å kjøpe et lite land,” sier Rafiqul.
Mens hans tanker har vært hos foreldrene og fire søstrene i Bangladesh, kunne Rafiqul bare reise hjem én gang i løpet av de siste to tiårene. Det var bare for en dag. “For omtrent 10 år siden fikk jeg nyheter om at moren min ikke er lenger. Den gang pleide grensesikkerhetsstyrken å tillate indianere å besøke Bangladesh for en dag, etter å ha sendt inn relevante dokumenter,” sier han.
Livet går videre for paret, hvis eldste sønn jobber som arbeider i Chennai mens en datter har blitt giftet bort. To av døtrene deres studerer på skolen.
Men, usikkerhet ruver for Rafiqul, med implementeringen av National Register of Citizens (NRC) i Assam. Rafiqul bekymrer seg nå for fremtiden. “Jeg vet ikke hva som vil skje. Jeg har alle indiske dokumenter og papirer. Men det kan ikke finnes noe bedre dokument som knytter meg til dette landet enn min kone og barn. De er mine viktigste dokumenter,” sier Rafiqul. Afsana er rask til å si: «Jeg vil aldri tillate ham å dra. Han har en plikt overfor meg og barna mine. Jeg har bygget livet mitt med ham i India. Det er ingen måte noen tar ham fra oss.”
(*Navnene er endret på forespørsel)
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
© The Indian Express (P ) Ltd