På dharna-området i Delhis Jantar Mantar. (Twitter/PradyotManikya)
Flere stammeantrekk i Tripura har gått sammen for å presse på kravet deres om en egen stat for urbefolkningen i regionen, og hevdet at deres “overlevelse og eksistens” var på spill. De arrangerte en dharna på Jantar Mantar 30. november og 1. desember med kravet, som minst tre politiske partier – kongressen, Shiv Sena og AAP – har lovet å ta opp med unionsregjeringen.
Blant annet de politiske partiene som har gått sammen for saken er TIPRA Motha (Tipraha Indigenous Progressive Regional Alliance) og IPFT (Indigenous People’s Front of Tripura), som så langt hadde vært rivaler i valgkampen.
< p>Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Hva er hovedkravet deres?
Partene krever en egen stat ‘Større Tipraland’ for urbefolkningen i den nordøstlige staten. De vil at senteret skal utskjære den separate staten under artikkel 2 og 3 i Grunnloven. Blant de 19 varslede planlagte stammene i Tripura, er Tripuris (aka Tipra og Tiprasas) de største. I følge folketellingen for 2011 er det minst 5,92 lakh Tripuris i staten, etterfulgt av Reangs (1,88 lakh) og Jamatias (83 000).
Hva sier grunnloven?
Grunnlovens artikkel 2 omhandler opptak eller etablering av nye stater. «Parlamentet kan ved lov gi adgang til unionen, eller opprette nye stater på slike vilkår og betingelser, som det finner passende,” det sier. Artikkel 3 kommer inn i tilfellet “dannelse av nye stater og endring av områder, grenser eller navn på eksisterende stater” av parlamentet.
Hvordan oppsto kravet?
Tripura var et rike styrt av Manikya-dynastiet fra slutten av 1200-tallet til undertegnelsen av tiltredelsesinstrumentet med den indiske regjeringen 15. oktober 1949.
< img src="https://indianexpress.com/wp-content/plugins/lazy-load/images/1x1.trans.gif" />
Shiv Sena MP Priyanka chaturvedi ved en dharna i Delhis Jantar Mantar og krever en egen stat for de innfødte stammene i Tripura. (Twitter/PradyotManikya)
Kravet stammer i hovedsak fra urbefolkningens angst i forbindelse med endringen i statens demografi, som har redusert dem til en minoritet. Det skjedde på grunn av forflytningen av bengalere fra det tidligere Øst-Pakistan mellom 1947 og 1971. Fra 63,77 prosent i 1881 var befolkningen av stammene i Tripura nede i 31,80 prosent innen 2011. I de mellomliggende tiårene, etnisk konflikt og insurgency grep staten, som deler en nesten 860 km lang grense med Bangladesh. Fellesforumet har også påpekt at urbefolkningen ikke bare har blitt redusert til en minoritet, men også har blitt fordrevet fra land som er reservert for dem av den nest siste kongen av Manikya-dynastiet Bir Bikram Kishore Debbarman.
Hva har blitt gjort for å håndtere klagene til urbefolkningen?
Tripura Tribal Areas Autonomous District Council (TTADC) ble dannet under den sjette planen i grunnloven i 1985 for å sikre utvikling og sikre rettighetene og kulturarven til stammesamfunnene. TTADC, som har lovgivende og utøvende makt, dekker nesten to tredjedeler av statens geografiske område. Rådet består av 30 medlemmer hvorav 28 er valgt mens to er nominert av guvernøren. Også av de 60 forsamlingssetene i staten er 20 reservert for planlagte stammer. ‘Større Tipraland’ ser for seg en situasjon der hele TTADC-området vil være en egen stat. Den foreslår også dedikerte organer for å sikre rettighetene til Tripuris og andre aboriginalsamfunn som bor utenfor Tripura.
Best of Explained
Klikk her for mer
Hva var den umiddelbare utløseren for dharna?
Utveksten i statens politikk med fremveksten av TIPRA Motha og forsamlingens meningsmålinger tidlig i 2023 er de to viktigste årsakene bak utviklingen. TIPRA Motha, ledet av Pradyot Debbarman som er kongefamiliens titulære overhode, vant flertall i årets TTADC-målinger, og etterlot IPFT, som er en alliert av det regjerende BJP, med redusert innflytelse.
I forkant av forsamlingens meningsmålinger i 2018, hadde IPFT fanget fantasien til stammevelgerne da de drev aggressiv kampanje med kravet om en egen stat “Twipraland”. Etter valget sluttet den seg til det BJP-ledede kabinettet og senket tonehøyden. I 2018 dannet senteret en komité med 13 medlemmer for å ta opp stammeklager. Den komiteen har imidlertid bare møtt rundt tre ganger de siste fire årene, ifølge en IPFT-leder.
Pradyot har så langt lykkes med å okkupere plassen som ble forlatt av IPFT, og har ikke latt den stå sammen med ham. Under den to-dagers dharna talte kongressens parlamentsmedlem Deepender Hooda, Shiv Sena-parlamentsmedlemmet Priyanka Chaturvedi og AAPs Rajya Sabha-parlamentsmedlem Sanjay Singh til støttesamlingen ved Jantar Mantar. Pradyot hadde forøvrig forlatt kongressen i 2019 etter å ha fungert som fungerende president for Tripura-enheten.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
